Nina og sønnen. De er utprøvende, spontane, kreative, uforsiktige og dramatiske. De har en indre motor. En uro som alltid driver dem videre. De har ADHD.
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
Bildet er et illustrasjonsfoto.
MÅ være aktiv
Nina er i 40-årene. Hun er sprek og veltrent, morsom og intelligent. Hun har fått til mye. Ufattelig mye. - Hvordan får du det til, spør folk? Nina kan ikke si det som det er. Hun vil skåne sønnen. Hun vil ikke stå frem fordi diagnosen er så fersk, og det er mange som ennå ikke er informert. Nina vil ennå ikke si at både hun og sønnen har ADHD. At hun må løpe, at hun må jobbe, at hun må slanke seg, må drikke vin i helgene. At hun må være der for sønnen samtidig som hun mestrer sin egen uro. Hun har ikke noe valg. Hun må.
Slik var livet med ADHD for Nina. Det var før hun fikk Ritalin.
Sprø dame med korte forhold
Nina levde et turboliv. - Jeg har alltid følt meg annerledes, og aldri blitt voksen, forteller hun. Hun traff alltid menn med problemer; menn uten penger. Gang på gang ble hun sittende igjen loppet for penger og full av problemer, etter heftige men korte forhold.
Nina har alltid vært litt sprø. - Jeg har alltid vært tiltrukket av det litt mørke og destruktive. I musikk og bilder kom det til utrykk. Venninner hadde en storesøsterfunksjon for henne. De passet på når det stormet som mest.
Dårlig valg av menn
Nina valgte seg problem-menn. Drakk mye alkolhol. Hun trente alt for mye, alt for ofte, hun gjorde alt, men gjorde alt altfor mye. I dag ser hun at det var hennes måte å medisinere seg selv på. Når turtallet ble for høyt, måtte hun gire. Hennes gir var å gjøre noe. Redde en mann, drikke seg nedpå, trene energien og uroen ut av kroppen.
Barndom og ungdom med ADHD
I barndommen følte Nina seg stygg og rar. Hun hadde mange rare tanker, var mye trist og mye redd. Hun var redd for brann, hjernehinnebetennelse, skolen og natten. Den gangen var hun innadvendt. Og lekte alene.
I ungdomsårene var Nina alltid på leting etter ro og rutiner. - Jeg ble avhengig av å ha rutiner og struktur for å ha kontroll. Jeg hadde alltid en følelse av at det kom til å skje noe forferdelig. Verden er jo uttrygg - men den følelsen var liksom noe mer enn det, forklarer hun. - I smug satt jeg i sengen og drakk alkohol stjålet fra barskapet, og sigaretter stjålet fra broren min. Jeg av alle. Jeg som var så snill og pliktoppfyllende satt der i sengen og døyvet uroen. Så fulgte skammen.
Nina jobbet hardt for å være perfekt utad. Nina var en mønsterungdom. Utenpå. På innsiden kvernet det. Hun fylte dagene med fantasier og dagdrømmer. Ingen så at hun var hudløs. At hun var uten filter.
Bildet endret seg med alderen, men uroen i magen var den samme. Kvernen, motoren - den gikk. - En gang beskrev jeg en følelse for mamma. Jeg sa at det var som å lengte hjem, selv om jeg var hjemme, forteller Nina.
Brikker på plass da sønnen fikk diagnosen
Sønnen fikk diagnosen i tenårene. Han var voldsom. Han kunne angripe moren fra baksetet i bilen mens hun kjørte, tenne på sengen og kommoden på rommet sitt og spikre i gulvet. Han glemte å gjemme spor etter eksperimentering med tobakk, og klarte ikke å stå opp om morgenen. Han svarte ikke på tiltale. Han var annerledes. Heldigvis har han fått hjelp, og får nå Ritalin. Han har roet seg, og har begynt å svare når moren snakker til ham.
ADHD er arvelig. - Jeg tenkte på fortiden min. La to og to sammen, og stilte spørsmålet: Kan jeg ha ADHD? Nina tok sin første Ritalintablett i smug. Etter noen minutter løsnet kloen i brystet, uroen i magen. - Tenk deg duren av motor utenfor huset. Først er den irriterende. Så hører du den ikke. Men når den skrus av, blir det så utrolig deilig og rolig. Sånn var det, sier Nina om følelsen hun fikk da medisinen virket.
Det har gått to måneder siden Nina begynte på Ritalin. Hun har fått svar på rastløsheten og uroen. Hun har beholdt kreativiteten og ser fremmover. Riktignok savner hun toppene, oppturene og føler seg litt deprimert. - Men nå vil jeg fortsette på Ritalin. Se hva som er på den andre siden. Hele livet har jeg vært et hestehode foran meg selv. Nå vil jeg bli kjent med hvem jeg er, sier Nina resolutt.
FAKTA OM ADHD
- Forkortelsen ADHD kan oversettes til oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse.
- ADHD betegner en tilstand preget av motorisk hyperaktivitet, impulsivitet og forstyrrelser av konsentrasjons- eller oppmerksomhetsevnen.
- Symptomene skyldes kjemisk ubalanse i hjernen. Hjernen bruker stoffet dopamin til å regulere overføringen av signaler mellom nerveceller. I hjernen til mennesker med ADHD virker dopaminet dårligere enn vanlig.
- Mennesker med ADHD vokser ofte av seg hyperaktiviteten, følger impulsiviteten og oppmerksomhetsproblemene med dem hele livet.
- Sykdommen er svært arvelig, og rammer oftest gutter.
- Trekk hos gutter med ADHD er rastløshet, hyperaktivitet, lukkethet, og trangen til umiddelbar tilfredsstillelse. Jenter med ADHD kan være minst like ille ute som guttene, med betydelige atferds- og lærevansker.
- Ofte er jenter med ADHD mer stille og innadvendte, mer drømmende og ukonsentrerte. De får trolig oftere problemer med angst og depresjon.
- Uavhengig av kjønn er mennesker med ADHD ofte preget av aktivitetsavvik, dårlig konsentrasjonsevne og oppmerksomhetssvikt, motoriske koordinasjonsvansker, vansker med sanseoppfatning, språk- og talevansker, lese- og skrivevansker og søvnproblemer.
- Mange forteller at de hele tiden plages av en indre rastløshet. Oppfølgingsstudier viser at mange fortsatt har alvorlige symptomer og psykiske lidelser i voksen alder.
