Mange KOLS-pasienter får problemer med å utføre jobben sin. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| KOLS Med KOLS i arbeidslivet |
|
Mange KOLS-pasienter sliter med symptomer i arbeidssituasjonen, og mange opplever at sykemeldingene blir mange og lange, men det finnes heldigvis ordninger for å bedre jobbsituasjonen og kompensere for sykemelding. Det gjelder bare å kjenne til dem.
Av: LHL - landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Relaterte artikler:  Hjelp til KOLS-pasienterAstma på jobbenHar du en lungesykdom?God hjelp mot lungesykdomFjerning av slim ved kolsTreningstips for kolspasienter - utholdenhetstreningKombinasjonsbehandlingKOLS - en økende dødsårsakHva vil legen vite?Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)Behandling av KOLSGro Holum, sosionom, Glittreklinikken og Anna Stella Kyed Johnsen, LHL Arbeidsgiverfritak Arbeidssituasjonen kan ofte bli enklere og problemene mindre ved at Trygdeetaten innvilger arbeisdgiverfritak i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene med sykefravær. Spørsmål rettes til Trygdeetaten enten av den ansatte selv eller av arbeidsgiver. Inntektskompensasjon Sykepengeperioden utgjør maksimalt 248 dager i løpet av tre år, men sykmeldingsperiodene kan vare lengre. Denne tiden går til behandling og utredning. Trygdeetaten krever en oppfølgingsplan for at sykmeldte skal komme tilbake i arbeidslivet raskest mulig. Enkelte har behov for lengre tid enn det sykepengeperioden kan kompensere for, og da kan det bli aktuelt å søke rehabiliteringspenger. Rehabiliteringspenger benyttes til de som er under utredning eller behandling, og som på sikt trolig går tilbake til arbeidslivet. Pengene brukes også til de som er under arbeidstrening. Hovedregelen er at rehabiliteringspenger kan ytes i ett år. Unntaksbestemmelser kan gi en utvidelse med maksimalt ytterligere ett år. Ytelsen vurderes gjerne hver tredje måned. Det kreves egensøknad og legeerklæring ved behandling av søknaden. Omskolering Du kan søke overgang til Aetat for omskolering hvis du sammen med arbeidsgiver, lege og Trygdeetat bestemmer at det ikke er aktuelt å gjenoppta tidligere arbeid. Du kan også søke Aetat om inntektskompensasjon, yrkesrettet attføring og støtte til omskolering eller opplæring og attføringsstønad. Egensøknad må sendes, og legeerklæring blir innhentet hos egen lege. Det er Aetat som avgjør om du er kvalifisert for å få ytelse og opplæring. Rehabiliteringspenger Rehabiliteringspenger benyttes til de som er under utredning eller behandling, og som på sikt trolig går tilbake til arbeidslivet. Pengene brukes også til de som er under arbeidstrening. Hovedregelen er at rehabiliteringspenger kan ytes i ett år. Unntaksbestemmelser kan gi en utvidelse med maksimalt ytterligere ett år. Ytelsen vurderes gjerne hver tredje måned. Det kreves egensøknad og legeerklæring ved behandling av søknaden. Dersom du sammen med arbeidsgiver, lege og trygdeetat bestemmer at det ikke er aktuelt å gjenoppta tidligere arbeid, kan du søke overgang til Aetat for omskolering. Du kan også søke Aetat om inntektskompensasjon, yrkesrettet attføring, og støtte til omskolering eller opplæring og attføringsstønad. Du må legge frem egensøknad, og legeerklæring blir innhentet hos egen lege. Det er Aetat som avgjør om du kvalifiserer for ytelse og opplæring. Uføretrygd Hvis du ikke kan fortsette å arbeide, kan du søke om uføretrygd. Denne søknaden krever at du fremmer egensøknad overfor Trygdeetaten. I etterkant innhenter Trygdeetaten dokumentasjon fra lege og Aetat. Ved uføresøknad stilles det ofte krav om at du har forsøkt ulike tiltak knyttet til Aetat. Det er Trygdeetaten som avgjør om du kvalifiserer for enten tidsbegrenset uførestønad som varer ett til fire år, eller varig uføretrygd. Spesielle ordninger Arbeidsmiljøloven stiller også visse krav til tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Enkelte bedrifter har ordninger med bedriftsintern attføring. Som ansatt i IA-bedrift (avtalen om et inkluderende arbeidsliv) kan det i en periode ytes tilretteleggingstilskudd for å enklere komme tilbake i eventuell redusert stilling etter sykefravær. Det er viktig å være oppmerksom på at områdene som nevnes ikke vil inkludere alle personer med diagnosen KOLS. Alvorlighetsgrad og funksjonsnivå bestemmer om tiltak utløses. En egenhenvendelse til de ulike etater er som oftest nødvendig. Publisert første gang i desember 2005. |
|
Oppdatert:
20. November 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
