header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Prostata
Prostatakreft
prostatakreftProstatakreft er den vanligste formen for kreft hos menn; 3 631 nye tilfeller ble meldt til Kreftregisteret i 2005. De fleste som får prostatakreft er eldre menn.

Av: Siri Helene Hauge, lege

teaser

Forekomsten av kreft i prostatakjertelen er høy blant norske menn, og internasjonalt befinner Norge seg blant landene med høyest forekomst av sykdommen.

Hva er prostatakreft?
Prostatakreft oppstår når cellene i prostata begynner å dele seg ukontrollert. Dette fører til at prostata vokser og/eller blir hard og tett, og kreftcellene kan eventuelt vokse inn i blodårer, slik at de bringes med blodbanen og forårsaker spredning.

Hva er symptomene?
I begynnelsen er det ofte få tegn på prostatakreft, fordi prostatakreft gjerne befinner seg i ytterlaget av prostata. Etter hvert kan det likevel oppstå symptomer som likner symptomene ved godartet forstørret prostata.

Vannlatingsproblemer:
  • Slapp stråle
  • Må ofte tisse
  • Etterdrypp
  • Man får ikke tømmet blæren skikkelig
  • Ofte tissing
  • Blod i urinen

    Ellers er vekttap, blodmangel og tretthet mulige symptom på kreftsykdom.

    Ryggsmerter
    Noen får ingen symptomer før kreften har spredd seg; prostatakreft sprer seg oftest til skjelettet og ryggsmerter kan tyde på prostatakreft hos eldre menn.

    Undersøkelser
  • Legen kan sjekke/føle på prostata om den er forstørret eller klumpete.
  • PSA er et stoff (Prostata Spesifikt Antigen) som kan måles i en blodprøve og som ofte er forhøyet ved prostatakreft. Prøven kan også være forhøyet ved godartede forandringer i prostata.
  • Urologer bruker ultralyd til å sjekke prostata. Dette gjøres ved at et tynt rør (ultralyden) føres opp i endetarmen og man får da et godt bilde av prostatas størrelse, form og sammensetning.
  • Cystoskop brukes til å kikke opp i urinrøret og inn i blæren. Slik får man god oversikt over hvor trang passasjen er blitt, i tillegg til at man kan se om blæren er normal og frisk.

    Biopsi/vevsprøve
    For å bekrefte en kreft-diagnose tas det vevsprøver som undersøkes av en patolog. Vevsprøven gjøres med en tynn nål som henter ut vev fra det suspekte området i prostata.

    Behandling
    Noen former for prostatakreft er svært langsomtvoksende, andre former er mer aggressive i vekst og spredning. All kreftbehandling er individuelt tilpasset pasienten og kreftsvulstens natur. Dersom man har kun en liten kreftkul kan man i noen tilfeller avvente med behandling for å se hvor fort den vokser. Generelt er man mer positive til operasjon og annen behandling hos pasienter som har mer enn 10 år igjen å leve statistisk sett. Hos gamle pasienter er man mer tilbakeholdne med å operere. Operasjon og stråling er behandlingsmetodene som brukes i helbredende behandling, hormonbehandling, kirurgi, strålebehandling og cellegift brukes i symptomlindrende behandling av prostatakreft. Frysebehandling av prostata er behandling som har vært under utprøving. Dessverre er risikoen for tilbakefall nokså høy etter gjennomført helbredende behandling (operasjon eller stråling).

    Operasjon
    Man kan velge å fjerne hele prostata, eller å fjerne kun deler av den (TURP). Etter førstnevnte inngrep er sjansen for å få ereksjonsproblemer og urinlekkasje relativt stor. Ved å fjerne kun deler av prostata er det mindre risiko for dette, men det medfører at sædavgangen forsvinner, og man får tørre orgasmer.

    Stråling
    Prostatakreft kan ødelegges ved bestråling. Denne behandlingen foregår i en periode på rundt 6-7 uker, hvor det gis stråling fem dager i uken. Stråling kan også brukes til å minske smerter, særlig i ryggen, dersom man har fått spredning. Behandlingen er da ikke heldbredende, kun lindrende.

    Hormoner
    Prostatakreft er ofte avhengig av testosteron for å vokse. Man kan da blokkere testosteron ved hjelp av medikamenter, eller tilføre kvinnelige hormoner. En bivirkning er at man blir kjemisk kastrert, og får mye mindre lyst på sex, i tillegg til impotens.

    Cellegift
    Cellegift (Taxotere) benyttes i visse tilfeller av prostatkreft med spredning. Cellegiften har muligens også effekt for å hindre tilbakefall etter helbredende behandling.


    Oppdatert 14.10.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

    Kilder:
    -Wæhre H. Prostatakreft. Oncolex.no (091007)
    -Statens legemiddelverk. Terapianbefaling. Behandling av prostatakreft. Nytt om legemidler 4, 2004.
    -Nelson WG, De Marzo AM, Isaacs WB. Prostate cancer. N Engl J Med 2003; 349: 366-81
    Les mer om: for menn, kreft, prostata


  • Oppdatert: 5. November 2007

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege