Det har vært mye diskusjon i media om faren for å få blodpropp øker når man flyr. Uansett finnes det gode råd for å minske risikoen; drikk mye vann og beveg deg ombord på flyet.
Av: Andrea Berz, flylege
Hva er det dyp venetrombose?
Ved en dyp venetrombose danner det seg en blodpropp i de dype venene, som regel i leggene. Fra blodproppen i leggen kan det løsne biter, som tas med blodstrømmen til andre organer, som for eksempel til lungene (lungeemboli) eller hjernen (hjerneslag).
Hvem er i faresonen?
Ca. 20 % av den generelle befolkningen har i følge litteraturen økt risiko for blodproppdannelse. Foreløpig har en ingen sikre bevis for at de som ikke fra før har økt risiko for dyp venetrombose øker sin risiko ved å fly. Noen forfattere mener derimot at risikoen for blodpropp er litt økt også for folk som fra før av ikke har økt risiko for blodpropp.
Følgende faktorer bidrar til økt risiko for dyp venetrombose:
- forandringer i blodet som fører til økt levringstendens
- hjerte-, karsykdom
- ondartete svulster
- store kirurgiske inngrep 4-6 uker før flyreisen
- skader i beina og/eller buken
- tidligere gjennomgått dyp venetrombose
- familiær belastning for dyp venetrombose
- graviditet
- alder > 40 år
- østrogenbehandling (i overgangsalderen, ved bruk av p-pille)
- langvarig immobilisering (for eksempel langvarig sengeleie i forbindelse med sykdom før en flyreise og manglende bevegelse i beina under en flyreise)
- uttørking
- flyreise lengre enn 4 timer
- lavt kabintrykk og oksygennivå i flykabinen
Muligens kan også følgende faktorer øke risikoen for dyp venetrombose:
- Røyking
- Overvekt
- Åreknuter
- Alkohol og kaffe (har en vanndrivende effekt, foreløpig usikkert hvor mye dette betyr)
- Trykk fra kanten til flysetet mot venene i knehasen
Hvordan kan jeg forebygge blodpropp?
Her er generelle anbefalinger som man bør følge uansett om man har økt risiko eller ikke:
- Fotgymnastikk. Beveg deg i flykabinen
- Drikk rikelig væske før og under flyreisen
- Unngå alkohol
- Røyking før og etter flyturen bør unngås ( i flykabinen er det uansett ikke tillatt )
- Noen mener også at sovemidler kan føre til nedsatt blodsirkulasjon, og derfor bør unngås
Risikogrupper
Flere internasjonale anbefalinger går ut på å dele inn de flyreisende i 3 risikogrupper:
- Gruppe 1 (lav risiko): Bevegelse, sørg for rikelig væskeinntak, evt. kompresjonsstrømper.
- Gruppe 2 (moderat risiko): Bevegelse, sørg for rikelig væskeinntak, kompresjonsstrømper.
- Gruppe 3 (høy risiko): De samme anbefalingene som for gruppe 2 + injeksjoner med lavmolekulært
heparin ( for eksempel Fragmin 5000 IE /døgn eller Klexane 40 mg/døgn. Start med injeksjonene for eksempel 24 timer før flyreisen, sett så en ny injeksjon rett før flyreisen (for å unngå å ha med seg sprøytespisser om bord) og fortsett i 1 døgn etter flyreisen ( særlig hvis transporten fra flyplassen og til ankomststed er igjen forbundet med mye stillesitting).
Til gruppe 3 regnes følgende personer: Tidligere dyp venetrombose eller lungeemboli, blodplatesykdom (for mange blodplater), større kirurgiske inngrep innenfor de siste 6 uker, alvorlig hjertesvikt
(ejeksjonsfraksjon EF < 20 %), kreftsykdom innenfor de siste 2 år og evt. arvelig disposisjon for dyp venetrombose.
Uansett anbefales en samtale med egen lege når det gjelder risikovurderingen i forhold til å sette i gang forebyggende trombosetiltak med heparin.
Hjelper dispril?
Det er fremdeles noen forfattere som anbefaler bruk av acetylsalisylsyre (dispril, albyl-E) 75 - 150 mg daglig i 3 dager med start dagen før avreise til gruppe 2 og evt. gruppe 3, men effekten av dette er ikke dokumentert. Acetylsalisylsyre virker
på arteriesiden og ikke på den venøse siden av blodkretsløpet, hvorpå det synes logisk at det ikke har en forebyggende effekt når det gjelder dyp venetrombose.
De som ønsker å lese mer om dette temaet kan lese Medical Guidelines for Airline Travel, 2nd Edition, 2003 utgitt
av The Aerospace Medical Association.
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
