For to og et halvt år siden fikk ekteparet Reidar (64) og Anne (60) Andersen beskjeden av legen: - Reidar, du har Alzheimers sykdom. Hvordan er det å leve med denne diagnosen? Og hvordan er samlivet for ektefellen som deler både gode og onde dager?
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
Glemmer navn
- Man må ikke tenke på det den gærne veien, innleder Reidar. Kaffen står rykende fersk på bordet og lefsene er nysmurte. Anne legger til at det ikke er en skam å ha sykdommen. Vi slutter jo ikke å leve selv om Reidar har blitt syk, påpeker hun. Reidars største problem er at han glemmer. - Jeg glemmer navn og alt som er. Det er min svakhet. Og Anne medgir at det er slitsomt at Reidar glemmer så mye som han gjør.
Ti år før diagnosen
Alt ti år før Reidar fikk diagnosen, merket han de første tegnene på sykdommen. Blant annet hadde han en opplevelse der han var på skogstur. - Jeg hadde tatt med meg barnebarnet mitt på skogstur. Jeg er jo så kjent i den skogen. Likevel var jeg plutselig i tvil om hvor vi skulle gå. Reidar måtte resonere seg frem til at hvis de snudde og gikk tilbake ville de trolig komme hjem. Reidar begynte også å lete etter ting som lå foran ham på bordet uten å se dem. Og så kunne han ha dager der han ikke orket å gå på jobb fordi han følte seg deprimert eller nedstemt.
Vanskelig å stille diagnosen
I 1996 ble Reidar i perioder sykemeldt. Men legene trodde helseproblemene hadde sammenheng med en tidligere poliomyelittdiagnose. Anne så for første gang at Reidar hadde problemer med å orientere seg i korridorene under et opphold ved Sunnaas sykehus.
10. februar 2003
Raskt etter dette kom Reidar til Hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus. Anne ble hele tiden inkludert under utredningen av Reidars sykdom. - Vi har fått en flott oppfølging på Ullevål begge to, sier Anne. Etter diverse udersøkelser, tester og blodprøver kom svaret. - 10. februar 2003 fikk Reidar diagnosen Alzheimers sykdom. Anne sier det raskt, men bestemt. Dette er en merkedag, et vendepunkt i livene deres. Denne dagen ga svar på mange spørsmål, og reiste andre nye.
- Nei, jeg var ikke redd underveis mens utredningen pågikk, sier Reidar. Han lo ikke da han fikk vite hva det var som feiler ham. - Men jeg tok det fint. Det var nesten som forventet, sier han rolig.
Aksepterte situasjonen
Anne tok også svaret med fatning. - Jeg og en venninne pleier å gå turer sammen der vi deler tanker om så mye. Vi hadde alt stilt diagnosen Alzheimer på Reidar under en av turene våre, ler hun med en snert av galgenhumor. Anne aksepterte diagnosen med en gang.
For Reidar fikk mange hendelser sin forklaring med diagnosen. - Det var som om alt løsnet for meg. Har man Alzheimers sykdom klarer jo ofte ikke hjernen og registrere synsinntrykkene rett. Det var jo noe av det jeg hadde opplevd som vanskelig.
Gjenkjenner symptomene
Anne kaller det at rullgardina går ned. - Det er lett å se, vet du. Når han får et helt tomt uttrykk i øynene, da vet jeg at han ikke har orienteringsevne og sånn, sier hun. Det er da Reidar kan gå seg vekk i lokalmiljøet, stirre tomt inn i klesskapet uten å finne klær og lete etter avisa som ligger foran ham på bordet. Ellers er det mest det at han glemmer navn og hendelser. - Hvis jeg må stresse, går alt i stå. Men ansikter husker jeg, smiler han.
Sinne og avreagering
- Jeg kan bli både sint, sur, trøtt og deprimert, sier Reidar. Men han er ikke redd. Anne kan også bli sint. - Reidar har ikke lenger glede av å se filmer fordi han ikke klarer å holde den røde tråden gjennom hele filmen. Så sier han at denne filmen er dårlig, og spør om jeg skjønner noe av den. Da kan jeg bli så sint. En gang sa jeg at jeg ikke ser film med en mann som har mensen og gikk ut av rommet. Og så skjer det stadig at Reidar spør om de samme tingene ti ganger etter hverandre. Da blir Anne frustrerert. - Men hvis jeg hugger, hender det Reidar sier: - Husk på det Anne, jeg er syk, sier Anne mykt.
Pårørendegruppe
Og både Anne og Reidar trenger å avreagere utenfor husets fire vegger. Anne går i en pårørendegruppe på Enerhaugen, og Reidar i en pasientgruppe med yngre Alzheimer-pasienter i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Her tømmer de ryggsekkene, og det gjør godt.
Mye å leve for!
Reidar og Anne har mye å leve for som gjør hverdagen rik til tross for sykdommen. - Vi tar en dag av gangen, sier Anne. Hun og Reidar har to barn og to barnebarn. De går turer og spiller kort. - Også reiser vi på turer med noen fantastiske venner som alltid inviterer, sier Anne.
- Vi har det veldig godt, forholdene tatt i betraktning, legger Reidar til. Sammen med kona reiser han rundt i Norge og holder foredrag om Alzheimers sykdom.
Hvordan stiller legen Alzheimer-diagnosen?
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
;)
;)
