Lena har slitt med kronisk hodepine i mange år.
| Hodepine Med smerte i toppen - å leve med migrene |
|
Lena Mangen (39) lever med kronisk migrene etter et fall. Hun lever med smerter. Nesten alltid. Det er ganske utrolig at det går an, men Lena henter frem krefter til mye likevel.
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
Lena møter meg på Sandvika togstasjon. Så rusler vi bort til en eldre, hvit trevilla som huser Norges Migreneforbund. Lena er leder av fylkeslaget for Oslo og Akershus. Hun setter seg og begynner sakte og prøvende å fortelle. Fallet Lena har alltid hatt lett migrene uten at den har vært problematisk, men etter fallet ble livet hennes helt forandret. Lena fikk såkalt kronisk migrene. - Sjette desember 2001 hadde jeg vært i Oslo sentrum og handlet sammen med en venninne. På vei fra toget og hjem skled jeg og slo hodet i isen. Neste morgen følte jeg meg fryktelig dårlig. Lena kom seg til en lege. - Først skjønte verken legen eller jeg hvor alvorlig jeg hadde skadet meg eller hvilke konsekvenser fallet skulle få for livet mitt. Men siden denne dagen har jeg ikke jobbet. Ikke jobbet siden Lena bærer på sorgen det er at helsen begrenser livet. Hun hadde en spennende stilling som lederassistent ved Aker Kværner. I dag, over tre år etter fallet, lever Lena fremdeles i håp om å komme tilbake på jobb. Lena besøkte kollegene sine jevnlig de første to årene. - Så kom jeg til et punkt der jeg ikke orket mer. Jeg ble så lei meg etter å ha vært på besøk. Kolleger mine stilte enormt opp for meg. Men det er en tung sorgprosess å innse at man ikke kommer tilbake på jobb med det første. Medisinene tar smertetoppen Lena har ikke en typisk migrene med anfall. Med kronisk migrene menes at hun har flere dager med smerte enn uten. - Som regel er jeg ganske bra om morgenen. Smertene øker på utover dagen. Hun blir lys- og lydsky. Smerten ligger ofte over pannen og tinningene, og det føles som om disse områdene er fylt med verk. Lena blir kvalm, og trenger ro og mørke. Smertene er uutholdelige på det verste. Da ligger Lena i sengen. - Jeg har prøvd mange behandlingsformer for å bli bedre. Lena har forsøkt både akupunktur, kiropraktikk, fysioterapi og et lass av medisiner. Medisinene tar smertetoppene, slik at hun føler seg mer nummen enn smertepåvirket. - Da kaster jeg i det minste ikke opp, ler Lena. Dessverre er det en begrensning på hvor mange tabletter Lena kan ta i måneden. - Å finne den optimale migrenebehandlingen tar ofte lang tid og kan være frustrerende. Men belønningen er økt livskvalitet. Det er dit jeg vil, sier Lena. Leve regelmessig hjelper For Lena er det tøft nok å makte alle oppgavene som knytter seg til hjem og familieliv, om hun ikke skulle prestere på jobb i tillegg. Hun prøver å gjøre litt hver dag i huset, fremfor å satse på å gjøre alt på en gang. Dessuten prøver hun å leve regelmessig. Hun trenger nok søvn, lite stress og regelmessige måltider. Morsrollen - Jeg har to gutter på sju og ti år. Nå klarer de seg litt selv. Derfor er det enklere nå. I begynnelsen var det tøffere. Nå er de dessuten blitt litt vant til at jeg er syk. At mamma ikke kan være med på alt. Lena blir på sin side ikke vant til det. - Jeg har bare ikke de kreftene. Jeg må prioritere. Men det er klart at det er vondt å ikke kunne kjøre barna på trening, gå på kino og så videre. Av og til når Lena dukker ut av soverommet, kommer det, nesten forundret fra guttene: - " Å mamma, er du her?" ler Lena. Likevel føler ikke Lena at hun er helt fraværende. Hun står opp med barna, spiser frokost sammen med dem og følger guttene til og fra skolen. Dessuten behøver ikke alt å være helt A4. - Jeg tar med den yngste gutten min i sengen og leser lekser der om jeg ikke orker å stå opp. Toleranse Gutter er gutter, og de bråker. Og Lena reagerer på høye lyder. - De må lære seg å vise hensyn. Det kan også være noe fint, mener Lena. - Selv sliter jeg mest med at jeg ikke alltid er meg selv. Jeg har lite energi å rutte med, og blir fortere trett. Da har jeg lavere toleranse. Lena føler at hun blir mer sårbar da. - Så blir jeg lei meg for at jeg er sånn. Men jeg klarer ikke å endre det. Venner - Venninnene mine mener at mannen min burde klones fordi han er så fantastisk. Han er utrolig tålmodig og forståelsesfull. Tenk så provoserende det må virke at jeg så ofte ligger i senga når han kommer hjem fra jobb. Han må også stort sett lage middag hver dag fordi kreftene mine ofte er brukt opp. Men én ting har høy prioritet. Lena drar på venninnetreff uansett om det koster henne mer smerter dagen etterpå. - Det er utrolig viktig at jeg gjør noe jeg gleder meg til, og synes er positivt. Fint å hjelpe likesinnede Livet til Lena er forandret. Men hun har gleder. For Lena er det meningsfullt å være aktiv i Norges Migreneforbund. Her kan hun hjelpe mennesker i liknende situasjon som henne selv. Og hun oppfordrer folk til å bruke pasientorganisasjonen. - Her har jeg selv lært mye, avslutter hun. Artikkelen ble publisert for første gang i mai 2005. |
|
Oppdatert:
7. September 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
