| Astma Slim og hoste - å leve med astma |
|
Hun sitter der med årvåkent blikk og vinker til meg på kafeen i Oslo. Heidi Ramstad Bjerke (30) ser uforskammet frisk ut. Men hun har astma. Og noen ganger er hun skikkelig syk.
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
Kos på kafé Vi sitter på hennes stamkafé i nærheten av Høgskolen Diakonova der hun videreutdanner seg i kreftsykepleie. Hun bestiller en iste og en isdessert. Med den nye røykeloven kan Heidi puste fritt på alle kafeene her i Oslo. Før serveringsstedene ble røykfrie opplevde Heidi at restaurantgjester gikk fordi hun hostet, og at kelnere var ualminnelig raske med regningen. - Jeg er født med astma, åpner Heidi. Men det tok 20 år før hun fikk stilt diagnosen. Heidi hadde utallige legebesøk opp gjennom årene. - Min historie som astmatiker er nok ikke den vanligste. Før legene stadfestet astma, vurderte de blant annet cystisk fibrose og kols. Foreldre som røykte - Jeg vokste opp som passiv røyker. Begge foreldrene mine røykte. Og de røykte inne. Jeg husker særlig bilturene om sommeren med totalt røyklagt bil en hel ferie. Det var et mareritt. Jeg var tett i lungene hele sommeren. Første gang min lege ba foreldrene mine om å slutte å røyke inne var jeg rundt 14 år, forteller Heidi. Sjeldnere anfall nå Hun har innimellom astmaanfall. - Opplevelsen av å få anfall er ofte ulik fra person til person. For meg begynner det gjerne med hoste som blir sterkere og sterkere. Det føles som om det ligger mursteiner oppå brystet mitt. Dessuten får Heidi en enorm slimproduksjon. Det blir tungt å puste. - Før jeg fikk medisiner kunne dette vare i flere dager. Heidi blir sår i brystet og halsen av all hostingen etter et anfall. Musklene blir veldig ømme fordi de jobber så hardt. - Jeg husker da vi var barn og guttene syntes det var moro å prikke oss jentene i siden og kile oss. Det var tortur for meg på grunn av ømme muskler. - Jeg vet ikke om det er medisinene, at jeg tilrettelegger livet mitt eller selve sykdommen som er slik at jeg ganske sjelden får anfall nå, kommenterer hun. Å ikke bli trodd Heidi syntes det var skremmende å ikke vite hva som skjedde med kroppen før hun fikk en diagnose. - Det verste var følelsen av å ikke bli trodd når jeg sa hvordan det føltes å puste. For Heidis erfaringer med helsevesenet er så ymse. - Da jeg var 12 år fikk jeg astmamedisiner. Men jeg fikk aldri noen oppfølging av bruken. Da følte jeg at jeg ikke ble tatt på alvor. Åtte lungebetennelser Da Heidi bodde hjemme hos foreldrene og var omgitt av røyk var hun alltid generelt dårlig. Hun var tungpustet og hadde så mye som åtte lungebetennelser, seks bronkitter samt diverse forkjølelser i løpet av ett år. Når hun flyttet og bodde røykfritt ble overgangen mellom syk og frisk stor. - Det var først i voksen alder at jeg ble innlagt akutt på sykehus. Tidligere hadde jeg alltid "ryddet opp" på egen hånd. Lærte å hoste Et opphold på Glittreklinikken som 20 åring endret Heidis liv. - Jeg lærte å leve med sykdommen min. Jeg lærte å hoste riktig, jeg lærte støteteknikker for å få opp mest mulig slim og jeg lærte pusteteknikker. Jeg hadde taklet både hosting og slim på min måte tidligere. Men på Glittreklinikken lærte jeg hvordan jeg kunne bruke hensiktsmessige teknikker og lette jobben for kroppen, forklarer Heidi. Etter hvert som Heidi har fått riktige medisiner har hun også fått muligheten til å forebygge anfall. Dette har endret hverdagen og gitt henne muligheter til å utfolde seg i livet. Begrensninger og stahet Heidi ville være som andre ungdommer. Hun trosset sykdommen og prøvde å delta i rytmisk sportsgymnastikk, håndball og innebandy. Men det er ikke alt som lar seg gjøre. Og det er ikke alltid lett å akseptere. - Jeg er sta og den egenskapen har gjort det mulig for meg å delta i mange flere aktiviteter enn jeg ellers ville ha greid. Men andre og siste gang jeg deltok på aerobictrening ble jeg kastet ut av instruktøren som ikke torde ha en deltaker på timen som var så blå i ansiktet. ;) Heidi gir ikke opp! For fem år siden la hun ut på sykkeltur på Rallarvegen. Da hadde hun ikke syklet på fire år. - Etter 100 meter føltes det som å puste gjennom et hull på størrelse med et knappenålshode med skarpe kniver inni. Så gikk det litt bedre når kroppen ble varm. - Jeg ble jo litt blå i ansiktet, men det var rumpa og ikke pusten som stoppet meg etter 2,3 mil. Heidi ler. - I dag er det ingen astmatikere som blir oppfordret til å sitte stille i sofaen å hekle. Husdyr kan også utløse astma hos Heidi. Hun har vært gjennom utallige forsøk med husdyrhold. Det startet med undulat, via mus og endte med hamster. - Hver gang skjedde det samme. Først ble jeg tett i de øvre luftveiene. Så spredde det seg til de nedre. Heldig astmatiker Heidi synes hun er litt heldig. - Fordi jeg aldri har vært helt frisk vet jeg ikke hva det er, og higer ikke etter det. Dette er på et vis den ryggsekken jeg fikk. Dette er mitt utgangspunkt. Jeg tror det må være mye verre å ha vært frisk for deretter å bli syk, filosoferer Heidi. Hun har slått seg til ro med at hun ikke klarer å gå skarverennet. - Men jeg kan gå på ski og jeg gjennomførte Ingalåmi 15 kilometer skiløp for kvinner på Lillehammer i år. Ut av røyken - Som barn kan man kanskje ikke sitte rett ved bålrøyken på speiderleir. Da gjelder det å komme seg ut av røyken - ikke speideren, mener Heidi. Sånn har hun lagt opp sitt liv. Slik ser hun mulighetene framfor hindringene. Publisert første gang 26.04.2005 |
|
Oppdatert:
29. May 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
