header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Reseptpliktige
Insulin
insulinInsulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, i de såkalte Langerhanske øyene. Øy på latin heter insula; derfor navnet insulin. I 1923 fikk den første nordmannen - en 15 år gammel gutt med diabetes type 1 - insulinsprøyte. Siden har insulin reddet mange liv (diabetes var før en dødelig sykdom!) og er fremdeles hjørnesteinen i behandlingen av diabetes, særlig type 1.

Av: Siri Helene Hauge, lege

teaser

Relaterte temasentre:
Diabetes
Eksterne linker:
Norges Diabetesforbund
Mangler insulin
Når man har diabetes mangler man insulin, eller reagerer dårlig på insulin (såkalt insulinresistens), slik at man får for høyt blodsukker. Les om hvordan insulin lages i kroppen og hvordan det virker her.

Insulinbehandling
Alle som har type 1-diabetes må sette sprøyter med insulin for at kroppen skal kunne ta opp glukose (blodsukker) i cellene. I Norge er det rundt 60 000 personer som daglig bruker insulin. Det forskes på nye måter å gi insulin på, blant annet som munnspray, i tillegg forskes det på å operere inn insulin-produserende celler (ved hjelp av en donor) i bukspyttkjertelen.

Hvordan tar man insulin?
Som regel taes insulin ved hjelp av sprøyter som man selv setter under huden, oftest rundt magen/navlen. Insulin ødelegges i tarmen og kan derfor ikke drikkes/spises. En spesiell type insulin kan settes intramuskulært (inn i muskelen). Noen bruker i dag insulinpumpe - denne gir en programmerbar innsprøyting av insulin under huden, slik at man slipper å sette sprøyte på seg selv.

De ulike typene insulin
All typer insulin har samme styrke, men ulike typer insulin virker med forskjellig hurtighet og varighet. Hovedtypene av insulin er:

  • Ekstra hurtigvirkende insulinanaloger (Apidra®, Humalog®, NovoRapid®). Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 -2 timer. Varighet opp til 3 - 5 timer.

  • Hurtig-/korttidsvirkende insulin (Actrapid®, Insuman Infusat® og Insuman Rapid®). Virker i løpet av 30 minutter. Maksimal effekt i løpet av 1 - 3 timer. Varighet opp til 7 - 8 timer.

  • Middels langtidsvirkende insulin (Humulin NPH®, Insulatard®, Insuman Basal®). Begynner å virke etter 1,5 timer. Maksimal effekt etter 4 - 12 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.

  • Langtidsvirkende insulinanaloger (Lantus®, Levemir®). Begynner å virke etter ca 1 time. Maksimal effekt etter 3-14 timer. Varighet opp til 24 timer.

  • Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende insulin/insulinanaloger (Insulin: Insuman Comb 25®, Insulinanaloger: Humalog Mix 25®, Novo Mix 30®). Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 - 4 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.

    Dosering av insulin
    Insulin tilpasses her enkelts behov og matvaner. Som regel injiseres insulin 1-5 ganger om dagen, og gjerne en kombinasjon av kort- og langtidsvirkende insulin. I noen tilfeller må man være oppmerksom på at behovet for insulin blir større eller mindre:

  • Når man er syk må som regel insulindosene økes. Da er det viktig å kontrollere blodsukkeret oftere enn det man vanligvis gjør.
  • Når man har feber må insulindosene økes.
    Ved tøff fysisk aktivitet må man enten spise mer og/eller ta mindre insulin - man forbruker her mer og fortere blodsukker og kan derfor få for lavt blodsukker dersom man ikke justerer i forhold til dette.
  • Noen medisiner øker blodsukkeret og man må derfor øke insulindosene (kortison-holdige medisiner)
  • Ved operasjoner kan blodsukkeret øke av flere grunner - og blodsukkeret må derfor kontrolleres nøye.
  • Alkohol påvirker kroppens evne til å lage blodsukker og en diabetiker kan derfor få for lavt blodsukker etter å ha drukket alkohol. Man må da ta mindre insulin.


  • For mye insulin
    Dersom man tar for mye insulin kan man få føling (hypoglykemi). Les mer om føling i denne artikkelen.

    Nyere forskning
    I fremtiden kan behandlingen av diabetes se helt anderledes ut; man jobber nå med både transplantasjon av insulin-produserende celler i tillegg til andre administrasjonsformer for insulin. Om ti år kan inhalasjonsinsulin kanskje være et alternativ?


    Oppdatert 29.03.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

    Kilder: Produktinformasjon fra Novo Nordisk og Sanofi-Aventis
    Les mer om: diabetes, reseptpliktige


    Oppdatert: 29. March 2009

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege