Behandlingen av astma bygger på to viktige medikamentgrupper: kortison (betennelsesdempende) og beta2-stimulanter (luftrørsutvidere). Disse utfører hver sin oppgave i luftveiene og begge er uunnværlige for mange astmatikere. I denne artikkelen tar vi for oss kortison og hvorfor det er en hjørnestein i astmaterapien.
Av: Siri Helene Hauge, lege
Relaterte temasentre:
Astma Kortison-holdige midler
Kortisol (=hydrokortison) er et stoff som kroppen selv produserer i binyrene. Binyrene er to små kjertler som befinner seg på toppen av nyrene, og disse produserer livsnødvendige hormoner som for eksempel adrenalin. Kortison er syntetisk kortisol som omdannes til kortisol i kroppen. Prednisolon er et legemiddel med en liknende virkning, bare mye sterkere enn kortison. Kortisol er et livsnødvendig stoff som regulerer mange av kroppens viktigste funksjoner.
Hva skjer i kroppen når man har astma?
Astma er en kronisk betennelse i luftveiene, ofte forårsaket av et overaktivt immunsystem. Betennelsen fører til at slimhinnene hovner opp og produserer mer slim enn friske slimhinner. Hovne slimhinner med mye slim gjør det vanskeligere å puste. I tillegg reagerer luftveiene på irritasjon med spasmer i musklene som gjør luftveiene trangere. Hvilke stimuli som forverrer betennelsen er individuelt - noen reagerer mest på sigarettrøyk, noen på kald luft eller pollen men den mest vanlige årsaken til forverring av astma er luftveisinfeksjoner.
Hvorfor kortison?
Kortison demper immunsystemet og motarbeider derfor betennelsen. Når kortisonet virker på luftveiene blir slimhinnene mindre hovne og slimproduksjonen minsker. Som regel er kortison ved hjelp av inhalasjonsapparater god nok behandling, men i noen mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med tabletter. Inhalasjonsapparatene fører kortisonet nedover i luftveiene hvor det virker direkte på slimhinnene. Det er derfor viktig å ha god inhalasjonsteknikk - ellers havner medisinen i munnen/svelget hvor effekten er minimal, og man risikerer å få soppdannelse. Vel fremme i luftveiene starter kortisonet arbeidet med å dempe betennelsen, som regel merker man effekt først etter noen dager, det er derfor viktig ikke å gi opp for tidlig!
Veksthemming?
En av de viktigste innvendingene mot kortison (særlig for foreldre) har vært at man har vært redd for at medisinene virker hemmende på veksten til barnet. Det er delte meninger om hvorvidt dette stemmer eller ikke.
WHO beskriver at middels høye og høye doser inhalasjonssteroider fører til en midlertidig veksthemning på 1 cm i gjennomsnitt, men at forventet lengde som voksen ikke påvirkes.
I den kjente medisinske databasen Cochrane finner man et studie hvor èn type kortison (beklometasjon = Aerobec, Beclomet og Becotide) minsket lengdeveksten til barn på 1,54 cm pr år. Det er ikke kjent om denne veksthemningen er midlertidig og eventuelt taes igjen dersom man slutter med medisinene - mer studier trengs. Om andre typer astmamedisiner forårsaker samme veksthemning er ikke kjent. Imidlertid anbefaler Cochrane at man bruker kortison da astma er en potensielt alvorlig sykdom som ubehandlet kan føre til store problemer og i verste fall død.
Norsk Legemiddelhåndbok (NEL) beskriver det samme som WHO, nemlig at den langsomme veksten kun er midlertidig og at den kun kommer i løpet av første året av behandlingen.
Dersom man har barn som bruker inhalasjonssteroider er det derfor en god idé å følge med lengdeveksten til barnet jevnlig, og ta kontakt med lege dersom vekstkurven flater ut.
Andre bivirkninger
Kortison hemmer immunsystemet og man kan derfor få soppvekst i munnen/svelget. Etter å ha brukt inhalasjonssteroider er det derfor lurt å skylle munnen for å fjerne eventuelle medisinrester som kan ha festet seg der. Høye doser inhalasjonssteroider kan over lang tid føre til tynn hud og heshet. Tabletter (prednisolon) brukt over lange perioder kan føre til en rekke bivirkninger som benskjørhet, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. De fleste astmapasienter klarer seg fint med vanlige inhalasjonsmedisiner, og dersom det blir nødvendig med tablett-kurer er disse som regel korte.
Hvordan bør jeg følge opp kortison-bruken min?
Astma er en potensielt alvorlig sykdom som skal behandles. Når man bruker inhalasjonssteroider er det viktig å ta medisinen regelmessig - fordelene med dette er at man får best mulig lungefunksjon i tillegg til at man på lengre sikt kan justere dosen ned etter hvert som symptomene blir mindre og sjeldnere. Dersom man dropper medisinene for tidlig må man stadig starte med høy dose igjen når symptomene melder seg igjen for fullt. Små barn som bruker inhalasjonssteroider skal kontrolleres for lengdevekst jevnlig (minimum èn gang i året). Som nevnt tidligere bør man ta kontakt med legen dersom vektskurven flater ut.
God oppfølging og samarbeid med legen er viktig - ta kontakt med ham/henne dersom du lurer på noe eller du får bivirkninger av medisinene dine.
Kilder:
1. WHO: Global initiative for Asthma: A pocket guide for physicians and nurses 2002.
2. Sharek PJ, Bergman DA, Ducharme F. Beclomethasone for asthma in children: effects on linear growth. The Cochrane Database of Systematic Reviews 1999, Issue 3. Art. No.: CD001282. DOI: 10.1002/14651858.CD001282.
3. Norsk Legemiddelhåndbok NEL
