header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Undersøkelsesmetoder
GU - Gynekologisk undersøkelse
gu - gynekologisk undersøkelseAlle kvinner gjennogår før eller siden en gynekologisk undersøkelse. Enten i forbindelse med underlivsplager, graviditet eller for å ta celleprøve. Her kan du lese alt om undersøkelsen og hva som gjøres underveis.

Av: Siri Helene Hauge, lege

teaser

Relaterte temasentre:
Kvinnehelse

Hvem kan utføre en GU?
Både allmennpraktiserende leger og gynekologer kan gjøre en GU.

Hvilke sykdommer kan man finne ut av ved en GU?
Det man oftest vil sjekke er om det finnes celleforandringer i livmorhalsen som er et forstadium til livmorhals-kreft. I tillegg til dette kan man blant annet sjekke for klamydia, sopp, bakterier i skjeden og andre kjønnssykdommer. Også ved andre problemer, som for eksempel inkontinens, kan en GU være nødvendig for å undersøke anatomien rundt urinveiene. Noen ganger kan man finne cyster på eggstokkene.

Hvordan utføres en GU?
Som regel har legen en undersøkelsesstol inne på kontoret sitt, eventuelt på et lite rom i tilknytning til kontoret. Du må først kle av deg alle klær på underkroppen (inkludert truse). Deretter setter du deg opp i stolen som har støtte til beina. Man ligger da på rygg med lårene løftet opp og knærne bøyd. Legen setter seg på en liten krakk mellom beina dine og bruker et såkalt spekulum til å titte inn i skjeden din. Et spekulum er som regel laget av stål (noen bruker engangs-spekulum som er laget av plast) og ser ut som et ande-nebb. For at det skal gjøre mindre vondt brukes det en gelé som smøres på spekulumet før det føres inn i skjeden. Spekulumet kan være litt kaldt - hvis du synes det er ille kan du be legen varme det litt først under rennende vann. Inne i skjeden åpnes nebbet og man kan da få oversikt over skjeden og livmorhalsen. Ved hjelp av en liten børste som snurres rundt i åpningen av livmorhalsen får man tatt celleprøve. Klamydiatest taes ved å føre en slags q-tips inn i åpningen til livmorhalsen. Legen kan også se på eventuell utflod og sopp som befinner seg inne i skjeden. Når legen er ferdig taes spekulumet ut og legen vil da som regel også undersøke underlivet med hendene. Ved hjelp av to fingre i skjeden og andre hånden på magen kan legen undersøke eggstokkene i tillegg til å sjekke hvordan livmoren ligger.
En GU tar som regel kort tid - rundt 5 minutter burde holde. Dersom du skal sette inn spiral tar det litt lenger tid.

Gjør det vondt?
Det er veldig forskjellig fra person til person hvordan en GU oppleves. De fleste synes det går greit  - det verste er ofte usikkerheten omkring selve situasjonen. Noen synes det er litt vondt når spekulumet føres inn i skjeden - man kan da forsøke med et mindre spekulum. Dette gir mindre oversikt og brukes derfor bare dersom det er nødvendig. Selve celleprøven kan være litt ubehagelig og kan gi en kortvarig smerte eller ubehags-følelse i de sekundene selve prøven taes. Klamydiatesten er som regel ikke spesielt vond å ta.
Dersom du vet at du har mye smerter ved en GU kan du ta smertestillende (for eksempel Ibux) en times tid før du skal undersøkes.
Det er ikke uvanlig å blø litt etter en GU. Dette er fordi livmorhalsen har fått små skrubbsår etter celleprøven. Dette går fort over, men det kan være greit å ha et truseinnlegg i bakhånd; ofte har legen dette til bruk for pasientene på kontoret.

Spiral
Innsetting av spiral skal gjøres når du har menstruasjonen - helst en av de første dagene. Da er livmorhalsen litt åpen og man får lettere satt spiralen på plass i livmoren. Noen få får mye smerter i forbindelse med innsetting av spiral. I spesielle tilfeller kan da dette gjøres under narkose - du må da på sykehuset for å få dette gjort. Å fjerne spiral går som regel raskt og problemfritt men kan også hos noen føles ubehagelig idèt den trekkes ut.

Hvor ofte bør man gjøre en GU?
GU gjøres først og fremst i forbindelse med underlivsplager. Alle mellom 25 og 69 år skal i tillegg ta celleprøve hvert tredje år. Dersom du har plager i mellomtiden taes oftest en ny prøve. Uregelmessige blødninger, utflod og smerter skal undersøkes av lege.

Kan man nekte å gjøre en GU?
Ja, det er i din fulle rett å nekte å gjøre undersøkelsen. Dersom du har underlivsproblemer må du da være oppmerksom på at man sannsynligvis ikke kan stille en diagnose og ergo ikke gi deg den behandlingen du trenger, noe som for enkelte kan få store helsemessige konsekvenser. Det anbefales derfor at du tar mot til deg og gjennomfører undersøkelsen!

Kan man selv velge lege som gjør GU-en?
Ja! Det er viktig at du finner en flink lege du er komfortabel med. Ofte ønsker man en kvinnelig lege til å gjøre GU. Dersom fastlegen din er mann, kan du undersøke om det er kvinnelige leger som jobber på samme kontor. Bestill da time hos henne i stedet, så har også fastlegen din oversikt over hvilke problemer du har.
Dersom du synes det er ubehagelig å være alene med legen kan du spørre om en av helsesekretærene kan være tilstede når undersøkelsen blir gjort. Dette er ikke uvanlig - noen har alltid en kvinne tilstede ved GU.

Har du flere spørsmål om gynekologisk undersøkelse? Spør en venninne eller en slektning som har gjort det før, eller ta kontakt med legen din!


Les mer om: kvinnehelse, undersøkelsesmetoder


Oppdatert: 13. April 2005

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege