Slitasjegikt er et problem som rammer tusenvis av nordmenn, særlig eldre personer. Sykdommen kan gi smerte og fører til minsket bevegelighet i leddene.
Av: Siri Helene Hauge, lege
Hva er atrose?
Når brusken mellom ledd ødelegges og i tillegg fører til forandringer i beinet som ligger rett ved, kaller vi det artrose. På røntgen kan man se at mellomrommet mellom bena er blitt mindre, og noen ganger kan en se se at beinet (skjelettet) har vokst noe rundt leddspalten. Imidlertid kan det være vanskelig å finne en klar sammenheng mellom symptomene og forandringer på røntgenbildene.
Man kan få artrose i ett eller flere ledd, både kne, hånd/fingre, hofte, stortåen og skulderleddet i tillegg til kjeveleddet kan være rammet. Smerter og stivhet er de viktigste symptomene.
Behandling
Artrose kan ikke kureres, men symptomene kan lindres når de i perioder blir verre. Følgende behandlingsmetoder kan hjelpe:
Trening og sunn livsstil
Noe av det viktigste i behandlingen er å føre en sunn livsstil med fysisk aktivitet og vektreduksjon for dem som er overvektige. Dessverre er det ofte slik at smertene og stivheten fører til at pasienten holder seg i ro for å unngå smerter. I ro blir brusken og blodgjennomstrømningen ikke stimulert, og man risikerer at artrosen blir enda verre. Man må riktignok huske på at en frisk leddspalte klarer mye mer vektbelastning enn en leddspalte med ødelagt brusk, og man må ta hensyn til dette når man trener. Det beste er hvis man kan få i stand et behandlingsopplegg mellom lege, pasient, fysioterapeut og i noen tilfeller ergoterapeut.
TENS
Transkutan elektrisk nervestimulering kan være et godt alternativ til mange. TENS utføres av fysioterapeuter. Nye studier har vist at akupuntur kan gi smertelindring hos noen pasienter.
Avlastende hjelpemidler
Et ledd med dårlig brusk tåler mindre enn vanlige ledd. Støtdempende såler og mykt underlag kan gi en fin beskyttelse for leddet. Å gå med stokk kan også være en løsning.
Medisiner
Det finnes ingen medisiner som kan kurere artrose, men de kan hjelpe på symptomene og på den måten holde deg i aktivitet.
Smertestillende
Ved lettere smerter i kortere perioder kan paracetamol forsøkes, dette har ofte god effekt. Dosering kan være rundt 1 gram 2-3 ganger daglig. Ved langvarig bruk kan man få leverskader og man bør da vurdere andre legemidler.
Betennelsesdempende midler (NSAID) 
Disse virker både smertestillende og betennelsesdempende på samme tid. Man kan for eksempel forsøke Brufen 600 mg 3 ganger daglig i perioder. Eldre personer får oftere bivirkniger av disse over lang sikt, og du bør derfor bruke disse når smertene melder seg, og ikke kontinuerlig. NSAID gir økt risiko for blødninger og skal ikke brukes av dem med magesår. COX-hemmere har i den senere tid fått oppmerksomhet grunnet økt risiko for hjertesykdom som bivirkning. En del er fremdeles i bruk og kan være til god hjelp for flere med artrose-plager. Dersom du har hatt hjerte-karsykdommer skal man være veldig forsiktig med slike midler.
Glukosamin
Glukosamin er et relativt nytt produkt på markedet. Glukosamin er en substans man finner i kroppen i naturlig form, og dyrestudier har vist at man har hemmet videre nedbrytning av brusken. Det finnes to slike preparater: Movere og Gluxine. Spesielt de med lette og moderate smerter kan ha god effekt av disse preparatene. OBS! Skal ikke brukes av folk med skalldyrallergi men gir ellers få bivirkninger. Etter å ha brukt medisinen i minst fire uker kan man vurdere effekten.
Kremer
Kremer som inneholder betennelsesdempende midler kan forsøkes, men gir ofte liten effekt. Man bør unngå å eksponere huden med krem for sollys.
Kortisoninjeksjon
Innsprøyting av kortison i smertefulle ledd (ofte kneledd) kan ha effekt. Effekten holder seg i 1-4 uker. Det har vært bekymringer om 
hvorvidt disse injeksjonene kan skade brusken, men undersøkelser har ikke funnet dette bevist.
Operasjon
I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å operere inn protese i det problematiske leddet. Som oftest gjelder dette kne eller hofte. Pasienter som har fått slike proteser er oftest godt fornøyd med resultatet.
Artroskopi
Artroskopi er kikhullshoperasjon i leddspalten. Ved artrose blir dette oftest gjort i kneleddet, ankelleddet og sjeldnere i hofteleddet. Man forsøker da å fjerne den ødelagte brusken som kan irriitere og gi smerte.
Osteotomi
Dette er betegnelsen på et inngrep hvor man fjerner bein-vev som har vokst seg til i den aktuelle leddspalten. Man forsøker da å forme beinet slik at det får tilbake sin opprinnelige form. Et slikt inngrep kan gjøres i hoften, kneet og ved ankelen.
Kilder:
Felleskatalogen
Statens Legemiddelverk
Norsk Elektronisk Legehåndbok
;)
;)
