| Astma Astma eller ikke? |
 Små barn som piper kan ha astma, men det kan også være andre sykdommer som forårsaker astma-liknende symptomer.
Økende problem Astma blant barn er svært vanlig og et økende problem i den vestlige verden. I norge lider ca 10-12 % av barn og unge av astma. Årsaken til denne økningen er ikke kjent, men mye tyder på at det kan være noe i vårt vestlige levesett. I Øst-Europa forekommer ikke barneastma like mye som i vestlige land. En mulig årsak kan være at barn i den vestlige verden utsettes for et lavere antall infeksjoner i det første levåret. I stedenfor å bygge opp antistoffer mot disse bakteriene utvikles immunaparatet til å reagere allergisk mot stoffer kroppen ikke kjenner. Andre teorier går ut på at luftforurensining både ute og inne kan være en årsak, eller at et endret kosthold med mye fabrikkfremstilt mat og kunstige tilsetningsstoffer kan gjøre at barn lettere utvikler astma. Barn under ett år som piper i pusten - astma? Er barnet under ett år kan diagnosen astma være svært vanskelig å stille. Dette henger sammen med at musklene rundt luftveiene ennå ikke er fullstendig utviklet og ikke er i stand til å trekke seg sammen skikkelig. Likevel vil så mye som en tredjedel av av alle barn ha perioder med pipende pust eller hoste i løpet av første leveår, uten at det nødvendigvis er snakk om astma. Den vanligste årsaken til dette er forskjellige virusinfeksjoner. Kan det være noe annet? Bronkiolitt, ofte som følge av RS-virus (Respiratory Syncytial Virus), starter gjerne som en forkjølelse med rennende nese, feber og lett hoste. Etter noen dager kan barnet begynne å puste raskere med en pipende lyd. De fleste episoder av bronkiolitt har en mild form og går over etter en ukes tid. Hosten kan gjerne vare noe lengre. Antibiotika har her ingen effekt. Sørg for at barnet drikker godt og får nok hvile. I mer alvorlige tilfeller, særlig om barnet er for tidlig født eller under 1 måned gammelt, kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Faresignaler er: I disse tilfellene skal lege kontaktes snarest mulig. De fleste barn har gjennomgått RS-infeksjon innen de er 2 år. Barn som får bronkiolitt med pustevansker har økt risiko for å få astma senere i livet. Falsk krupp:Dersom barnet ved en forkjølelse presenterer seg med hoste som ligner på hundegjøing påfulgt av pipende pust, typisk sent på kvelden eller om natten, da er diagnosen falsk krupp mer sannsynlig. Happy wheezers. Enkelte barn kan ha en pipelyd i pusten i flere uker og måneder etter at de er født, uten at det blir kortpustet og uten at det går ut over amming eller vekst. Disse barna er de som ofte blir kalt "happy wheezers" eller "gladpipere" Her er ikke årsaken astma eller en virusinfeksjon, men sannsynligvis en utviklingsdefekt i pusterøret, som gjør at veggene i pusterøret kan falle sammen under pustingen. Det medisinske ordet for denne tilstanden er Tracheomalacie. Hos de fleste barn forsvinner denne tilstanden av seg selv i løpet av de tre første leveårene. Prognose Over tid viser det seg at ca. 1/4 av barna med pipende pust i første leveår utvikler astma senere - disse barna hadde muligens en begynnende astma allerede i det første leveåret. Andre faktorer som atopisk eksem, allergi, høysnue, astma i familien, passiv røyking og røyking under svangerskapet forsterker mistanken om en tidlig barneastma. Viser barnet en bedring i pustebesværet etter inhalasjonsterapi er astma diagnosen sikrere. For å kunne tallfeste hvordan det går med dem som får astma er man avhengig av å følge flere pasienter over mange år. Forskningen som er blitt gjort spriker ganske mye, men kan tyde på at mellom 20 og 50 % av barn med astma vokser det av seg. Annen ny forskning tyder på at en ikke kan vokse det av seg og at astma pasienter forblir hyperreaktive i luftveiene i voksen alder, selv i fravær av symptomer. Her skiller en mellom målt astma (blant annet ved PEF-måling) og symptomer pasienter erfarer selv. Ofte blir astmaen en god del bedre når puberteten passeres, men særlig de med størst problemer i barneårene har nok en tendens til å bringe med seg astma videre i ungdomsårene og voksen alder, særlig gjelder dette barn som samtidig er plaget med atopisk sykdom (eksem, og allergisymptomer i nese og øyne). Små barn som samtidig ikke har tegn til atopisk sykdom blir gjerne mye bedre eller er kvitt plagene i 3-5 års alderen. Gutter er mer belastet med astma enn jenter i barneårene, men flere gutter enn jenter kvitter seg med symptomene i voksen alder. Generelt sett gjelder det at god forebyggende behandling, både forhåndsregler i hjemmet og god kontroll ved hjelp av korrekt medisinering, har gunstig inflytelse på forløpet av astma sykdommen. Kilder: -Har barnet ditt astma? Helsenytt for alle, 1999 -NAAFs faktaark om Astma, Norges Astma- og Allergiforbund, 2003 -Approach to wheezing children, www.uptodate.com, 2004 -Evaluation and diagnosis of chronic childhood asthma, www.uptodate.com, 2004 -Innleggelse for akutt astma hos barn, Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3517-9 -Children and breathing conditions, Asthma and Respiratory Foundation of New Zealand, 2000 -Babies and Asthma, The Asthma Foundation of Victoria, 2003 -Gerritsen J. Follow-up studies of asthma from childhood to adulthood, Paediatr Respir Rev 2002 Sep;3(3):184-92 -Sears MR, Greene JM. A longitudinal, population-based, cohort study of childhood asthma followed to adulthood, N Engl J Med. 2004 Jan 15;350(3):304; author reply 304. -Bye MR. Tracheomalacia, Department of Pediatrics, Division of Pulmonary Medicine, ColumbiaUniversity College of Physicians and Surgeons, 2004 des 3. Publisert 24.02.05 av Bjørn Barstad, medisinstudent Redigert 30.05.07 av Cecilie Arentz-Hansen, spes. i allmennmedisin |
|
Oppdatert:
30. May 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
