| Astma Behandling av astma |
 Astma kan behandles, men sjelden kureres. All behandling gjøres individuelt da astma varierer i alvorlighetsgrad, frekvens og hva som utløser symptomene.
Relaterte artikler:  Nattlig oppvåkning kan gi astmaAstma og treningHelseskader ved passiv røykingAstma og svangerskapAstma på jobbenAstma og røykingHusk å ta medisinene!Hvor vanlig er astma?Når kontakte lege?Sanering av hjemmetKombinasjonsbehandlingAstma eller ikke?Hva vil legen vite?Luftrørsutvidere (beta2-stimulatorer)Inhalasjonssteroider - betennelsesdempendePEF-målingTenk også på astma ved pollenallergiAstma kan med dagens medisiner sjelden kureres. Målet med behandlingen blir derfor at pasienten skal kunne leve mest mulig normalt med minst mulig plager. Oppsummert kan man si at man ønsker å oppnå: Astma-behandlingen tilpasses hver enkelt person. Alvorligheten og hyppigheten av astma-anfall varierer fra person til person, og hva som fremkaller et astmaanfall kan variere mye. Unngå det som gir symptomer! Som nevnt varierer det fra person til person hva den enkelte reagerer på og som fører til astma-symptomer. Røykeslutt og å unngå ting som man er allergiske for er viktige tiltak. Les mer om dette i egen artikkel her. Hvilken form? Astma-medisin finnes i pulverform, spray, på forstøverapparat, som tabletter og i væske-form. Hvilken form som passer for den enkelte avhenger blant annet alder og hvordan man klarer å puste inn medisinene. Medisinsk behandling - hvilke alternativer? Medisinene som brukes mot astma inhaleres ved hjelp av ulike teknikker. En av medisinene mot astma er luftrørsutvidere (b2-agonister), hvor man har korttidsvirkende og langtidsvirkende alternativer. Når man får et astma-anfall eller føler seg tett bruker man luftrørsutvidere. Eksempler på slike er Airomir, Bricanyl, Buventol og Ventoline. Les mer om disse medisinene her. Disse medisinene inneholder et stoff som likner på adrenalin, og som får luftveiene til å utvide seg slik at luften strømmer lettere igjennom til og fra lungene. Disse medisinene virker raskt (innen 1-5 minutter) og har effekt i 2-4 timer. Ved svært alvorlige astmaanfall kan det være nødvendig å gi adrenalin. Behandling med betennelsesdempende (steroider/kortison) midler er sentralt for å dempe den kroniske betennelsen i luftveiene. Det er som regel alltid nødvendig å bruke disse medisinene når man har kronisk/langvarig astma. Eksempler på betennelsesdempende midler er: Aerobec, Belcomet, Giona, Flutide og Pulmicort. Disse gjør at man får færre anfall, mindre slimdannelse og mindre hoste. Det er svært viktig at man tar medisinene jevnlig! Det kan være fristende å la være å ta medisinen når man føler seg frisk og uten symptomer, men dette er ofte nettopp et resultat av behandlingen med de betennelsesdempende medisinene. Mange er engstelige for bivirkninger av nettopp disse medisinene - en frykt som er unødvendig. De fleste får mindre eller ingen bivirkninger av inhalasjonssteroider - les mer om dette her. I tillegg til inhalasjonsmedisinene kan det i noen tilfeller være nødvendig å ta korte kurer med steroider i tablettform. Kombinasjon av luftrørsutvidere og betennelsesdempende Svært mange har nytte av å bruke en kombinasjon av flere medisiner. Det finnes to kombinasjonspreparater: Seretide og Symbicort. Her har man tatt betennelsesdempende og langtidsvirkende luftrørsutvidere og blandet dem. Seretide inneholder Flutide og Serevent mens Symbicort inneholder Pulmicort og Oxis. Singulair (leukotrien-reseptor-angatogonist) Dette er tabletter som virker betennelsesdempende. De kan brukes i kombinasjon med betennelsesdempende midler som inhaleres, og beskytter også mot astma som utløses av fysisk aktivitet. Tablettene taes en gang om dagen og brukes sjelden for å behandle akutte astma-anfall. Kortison i tablettform I mer alvorlige tilfeller hos vokse med astma velger man noen ganger å gi en kort kur (noen uker) for å få kontroll over symptomene. Prednisolon og Prednison er eksempler på denne typen medisin. Dette er en mye større dose enn vanlig astmamedisin og derfor er det større sjanse for å merke bivirkninger av disse medisinene. Teofyllin Teofyllin blir idag mindre brukt enn før. Det virker ved å utvide luftveiene og ved å dempe betennelsen. Teofyllin brukes som tilleggsbehandling dersom inhalasjonssteroider og luftrørsutvidere ikke kontrollerer astmaen godt nok. Eksempler på teofyllin-medisiner er Nuelin og Theo-Dur. Antihistaminer For dem som er mye plaget av allergi kan det hjelpe å bruke antihistaminer. Eksempler på dette er loratadin og cetirizin. Vaksinering Det forskes nå på i hvilken grad vaksiner kan hjelpe dem med allergisk astma. Spør legen din om dette dersom du lurer på om vaksiner kan være noe for deg. Medisiner som ikke anbefales Å starte behandling - ta kontrollen! Hvilken medisin som passer den enkelte avhenger av hvor ofte man har symptomer, og hvor alvorlige disse er. Les mer her om konkrete behandlingsopplegg. Det første man ønsker er å oppnå kontroll over astmaen. Dette kan gjøres ved å starte høyt og deretter minske medisinen etter hvert. Alternativt kan man forsøke å gi mest mulig passende dose og eventuelt øke dersom det er nødvendig. Etter 1 måned på astmamedisin bør man ha merket bedring og fått kontroll over symptomene. Etter minimum 3 måneder med en stabil situasjon kan man vurdere å gradvis minske dosen. Målet er å gå ned til den minste dosen man kan bruke uten å få symptomer på astma. Deretter kan man revurdere situasjonen etter 3-6 måneder dersom alt går som det skal. Artikkelen er skrevet i samarbeid med dr. Bente Kvenshagen; barnelege med astma og eksem som spesialfelt. Kilde: -Statens legemiddelverk, publikasjon 2002:02, Terapianbefaling: Behandling av astma -www.lunge.no -Obstruktive lungesykdommer. WHO: Pocket guide for asthma management and prevention, 2002 Oppdatert 31.05.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
|
Oppdatert:
31. May 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
