| Astma Hva er astma? |
 WHO antar at omtrent 150 millioner mennesker verden over lever med astma, og antallet øker. I Norge regner vi med at mellom 6 og 10 % av befolkningen har astmaplager.
Relaterte artikler:  Nattlig oppvåkning kan gi astmaAstma og treningPollenallergi hos barnAstma og svangerskapAstma på jobbenSymptomer på astmaAstma og røykingBehandling av astmaHvor vanlig er astma?Når kontakte lege?Sanering av hjemmetAstma eller ikke?Hva vil legen vite?PEF-målingTenk også på astma ved pollenallergiLegen og barnet opplever astmaen uliktBeskrivelse av astma Astma er en kronisk betennelse (inflammasjon) i de nedre luftveiene. Ved denne betennelsestilstanden er flere ulike celler involvert, blant annet forskjellige typer hvite blodlegemer og andre betennelsesaktiverte celler. Denne kroniske betennelsen forårsaker igjen følgende symptomer: Til sammen fører dette til obstruksjon i luftveiene, eller på godt norsk - trange luftveier. Dette fører igjen til de klassiske symptomene på astma, nemlig tetthet og piping i brystet, - og hoste, særlig om natten og om morgenen. Selve betennelsen i luftveiene er tilstede hele tiden, mens astma-anfallene kommer, som navnet sier, i episoder. Hvor ofte disse anfallene kommer varierer fra person til person og fra dag til dag. Den kroniske betennelsen er grunnen til at man må bruke betennelses-dempende medisiner, også når man ikke har symptomer på astma. Når man minsker betennelsen får man færre astma-anfall. Alder og astma Astma kan oppstå i alle aldre, men nyoppstått tungpust hos godt voksne og eldre kan også være et symptom på hjertesvikt eller KOLS. Hva skjer ved et astma-anfall? Den alltid tilstedeværende betennelsen i luftveien gjør at de er svært følsomme for påvirkning utenfra. Når pasienten kommer i kontakt med noen spesielle stimuli reagerer luftveiene med å trekke seg sammen, og slimhinnene svulmer opp. Dette medfører at personen får problemer med å få luft inn og ut av lungene. Spesielt ut-pust blir et problem - luften blir fanget i lungene. Hvilke stimuli som forårsaker et astma-anfall kan variere fra person til person. Eksempler på hva som kan fremkalle eller forverre et astmaanfall er: Et astma-anfall er reversibelt, det vil si at anfallet blir mindre ved hjelp av medisiner. Hos dem med KOLS er symptomene i mye mindre grad reversible. Astma-anfall varierer i styrke, noen føler seg bare litt tett mens andre har store problemer med å puste. Les mer her om når du skal kontakte lege ved et astma-anfall. Grader av astma Man skiller mellom ulike grader av astma, fra mild til tung astma. Denne inndelingen baserer seg på hvor ofte man får anfall/symptomer og spesielt om man har nattlige symptomer. Behandling Astma kan behandles men sjelden kureres. For å minske antall anfall/episoder med tetthet er det viktig å bruke betennelsesdempende medisiner. Disse skal brukes selv om man ikke har symptomer. Når man merker at man får astma-anfall, skal man ta en spesiell anfalls-medisin. Les mer om behandling av astma her. Artikkelen er skrevet i samarbeid med dr. Bente Kvenshagen; barnelege med astma og eksem som spesialfelt. Oppdatert 01.06.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilde: Norsk Helseinformatikk AS. Astma. Norsk Elektronisk Legehåndbok 17/2007 (01.06.07) |
|
Oppdatert:
1. June 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
