header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   

Urinlekkasje
Inkontinens rammer også menn
Inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin. Det er overhyppighet av kvinner som plages av dette, men også menn kan ha inkontinens.

Av: Roar Pedersen, lege

teaser

Menn kan miste kontrollen over blæra etter sykdom, kirurgi eller rett og slett ved høy alder. Selv om mannlig inkontinens kan ha mange årsaker, er menn mer utsatt enn kvinner for å få såkalt overløpsinkontinens. Dette skyldes problemer med prostata som kan bli forstørret med alderen og hindre utløpet av urin fra blæren.

Prostata er en kjertel som ligger nederst i bekkenet, under blæren og rundt urinrøret. Alle menn har prostata, men med alderen vil kjertelen vokse, litt forskjellig fra mann til mann. Hos noen vokser den på en måte som gjør at utløpet fra blæren blir dårligere enn før, og dette kan gi problemer med vannlatingen. Det kan bli vanskelig å få tømt blæren ordentlig, og dermed må man hyppigere på toalettet (fordi blæren blir fortere full enn før). Strålen og trykket blir dårligere, og man er mer utsatt for blæreinfeksjon enn tidligere.

Dette er ikke en farlig tilstand, og en slik vekst er ikke en kreftsykdom. Imidlertid kan man også få kreft i prostatakjertelen, men i forhold til den godartede veksten er dette mye sjeldnere.

Risikofaktorer for mannlig inkontinens:

  • forstørret prostata

  • urinveisinfeksjoner

  • kirurgiske inngrep i bekkenet; operasjon på tarm eller prostata

  • nevrologiske sykdommer; MS, sukkersyke eller slag

  • høy alder


  • Det er flere typer inkontinens, men alle ender opp med det samme; lekkasje av urin. Under ser du korte beskrivelser av vanlige symptomer:

  • Urge-inkontinens: "Jeg må gå på do hele tiden. Noen kommer vannlatingstrangen så plutselig at jeg rekker ikke frem i tide!"

  • Stress-inkontinens: "Hver gang jeg hoster eller nyser lekker jeg urin".

  • Blandet inkontinens: "Jeg lekker hele tiden - noen ganger når jeg springer på do og andre ganger når jeg hoster eller nyser".

  • Overløpsinkontinens: "Jeg får aldri tømt blæren ordentlig selv om jeg stadig vekk går på do. Noen ganger lekker jeg urin på helt uventede tidspunkter".

  • Funksjonell inkontinens: "Jeg kan holde rimelig bra på urinen, men jeg kommer meg ikke ut som før, og å nå toalettet i tide kan være veldig vanskelig".


  • Overløpsinkontinens er altså vanligst hos menn, men kan også forekomme hos kvinner. Årsaken til denne type inkontinens er at blæren ikke tømmer seg ordentlig, og blæren blir derfor "strukket" ut, og kan inneholde store mengder urin. Denne urinen vil til slutt lekke ut av blæren. Årsaker til dette er som regel en forstørret prostata, men trange partier i urinrøret eller nevrologiske sykdommer som affiserer blærens lukkemuskel kan også gi slik inkontinens.

    Andre mekanismer kan bestå i at blæren ikke lengre klarer å trekke seg sammen for å presse ut urinen, og forklaringen på dette kan igjen være at det er gjort kirurgiske inngrep i magen eller ryggen som har skadet nerver som kontrollerer blæremuskulaturen. Her kan også sykdommer som skader nerver (MS eller sukkersyke) være årsaken.

    Når blæren ikke tømmer seg ordentlig oppstår det vanligvis slike symptomer:

  • hyppig vannlating, små mengder urin både dag og natt.

  • problemer med å igangsette vannlatingen (startvansker).

  • svak stråle.

  • at man må bruke magemuskler for å komme i gang med vannlatingen.

  • følelsen av at blæren ikke tømmer seg helt.

  • ubehag under vannlatingen.

  • trykkfølelse nederst i magen.


  • Når blæren ikke får tømt seg ordentlig kan trykket her forplante seg oppover i urinveiene og tilslutt skade nyrene. Derfor er det viktig å diagnostisere tilstanden og eventuelt bedre avløpet fra blæren.

    Prinsipielt er det 3 behandlingsmåter:

  • medikamenter som minsker størrelsen på prostata.

  • kirurgisk inngrep i prostata for å bedre avløpet - dette foregår oftest via et skop i urinrøret hvor man høvler bort indre deler av prostata og lager bedre avløpet. Operasjonen kalles TUR-P.

  • kateterisering. Dvs at man med jevne mellomrom tømmer blæren ved hjelp av en tynn slange som føres inn i urinrøret og inn i blæren. Hvis prostata er forstørret kan det imidlertid være vanskelig å komme inn i blæren - og det krever en del ressurser.


  • For å stille diagnosen forstørret prostata og overløpsinkontinens kan det være fornuftig å kombinere sykehistorien med en ultralyd av urinveiene og blæren før og etter vannlating.
    Les mer om: for menn, inkontinens, urinlekkasje


    Oppdatert: 8. mai 2007

    Tips noen om denne artikkelen
    Utskriftsvennlig format
    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     
     

    5 siste fra Lommelegen:
    5 siste Spør Legen:
    5 siste fra DinSide Helse:


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

    Teller