Sukkersyke er en sykdom som de aller fleste har hørt om men som man kanskje ikke vet så mye om. Bak det relativt uskyldige navnet skjuler det seg et sykdomsbilde som er både komplisert og omfattende. Man regner med at det finnes minst 150 000 mennesker med diabetes type 2 i Norge.
Regulering av blodsukkeret
Sukkersyke er, som navnet tilsier, en sykdom hvor kroppens regulering av sukkerbalansen ikke fungerer som den skal. Det finnes forskjellige typer og former for sukker, og det som er i blodet vårt kalles glukose.
Nivået av glukose i blodet reguleres vanligvis nøye slik at det ikke forandrer vesentlig i løpet av døgnet. Denne reguleringen skjer ved hjelp av flere faktorer men den viktigste er hormonet insulin som skilles ut fra bukspyttkjertelen (pankreas) og når dette ikke fungerer som det skal får man skjevheter i sukkerbalansen.
Ved diabetes type 2 er årsakene til denne ubalansen i reguleringen av sukkernivået en blanding av for liten produksjon av insulin samt at det insulinet som produseres ikke virker som det skal. Uansett om det gjelder type 1 eller type 2 er hovedproblemet at sukkernivået i blodet vårt til tider blir for høyt. Dette kalles hyperglykemi og kan føre til en lang rekke komplikasjoner.
Insulinresistens Når kroppen vår registrer at sukkernivået i blodet stiger, for eksempel etter et måltid, reagerer den med å få bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Dette hormonet virker så på flere av kroppens organer og starter dermed mekanismer som senker mengden glukose i blodet. Hvilke mekanismer som trer i kraft kommer an på hvilke organ det gjelder:
Leveren
Kroppen vår er i stand til å produsere glukose fra andre stoffer når det blir for lite sukker i blodet, denne prosessen kalles for glukoneogenesen. Når sukkernivået i blodet stiger vil det bli skilt ut mer insulin og insulinet gir beskjed til leveren om å stoppe denne prosessen slik at det ikke blir produsert mer glukose. Når cellene i leveren ikke lenger reagerer som de skal på insulin vil dette føre til at den vil fortsette å produsere glukose selv når sukkernivået i blodet allerede her høyt.
Musklene
Insulin stimulerer vanligvis muskelcellene til å ta opp glukose fra blodet og enten lagre det eller bruke det som energi. Det vanligste er at glukose brytes ned (glykolyse) og blir delt opp i mindre deler som muskelcellene kan bruke som energi. Disse mekanismene blir ikke satt i gang når cellene er resistente mot insulin slik at personer med diabetes type 2 mangler denne muligheten til å kvitte seg med det overflødige sukkeret.
Fettvevet
Også fettvevet vårt spiller en viktig rolle i reguleringen av glukosebalansen. Insulin gir vanligvis fettcellene beskjed om å ta opp glukose fra blodet og omgjøre det til fettsyrer. Hos diabetikere fungerer ikke dette slik at også denne mekanismen for å senke blodsukkeret mangler.
Metabolsk syndrom
Hos mange finner man både insulinresistens, overvekt (særlig rundt buken), for høye kolesterolverdier og høyt blodrykk. Kombinasjonen av disse problemene kalles "metabolsk syndrom". Les mer om dette i egen artikkel.
Hvor mange har diabetes type 2?
Diabetes mellitus er en sykdom som blir mer og mer utbredt. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at vel 170 millioner mennesker har sykdommen verden over og av disse har fire av fem diabetes type 2. Verdens Helseorganisasjon spår at ved utgangen av år 2030 vil dette tallet fordobles til hele 366 millioner mennesker.
I Norge har mellom 90 - 120 000 mennesker fått diagnosen diabetes og de fleste har da diabetes type 2. Siden det ofte går lang tid fra man begynner å utvikle DM-II til man får symptomer regner man at det er så mange som 200 000 personer med sukkersyke i Norge i dag som enda ikke har fått diagnosen. Alt tyder på at disse tallene vil øke i de kommende årene.
Forebygging - hva kan du gjøre selv?
Selv om risikoen for å utvikle diabetes type 2 er sterkt genetisk betinget er det langt fra alle som får det selv om de har disse genetiske trekkene; man kan minske sjansen betydelig bare ved å legge om livsstilen noe.
Det aller viktigste er vektreduksjon hvis man er overvektig, selv en moderat nedgang i vekten kan drastisk redusere risikoen. Man bør også tilstrebe et så variert og sunt kosthold som mulig, dette innebærer å kutte ned på kjøttprodukter, fete melkeprodukter, og matvarer med mye sukker, samtidig bør man øke inntaket av frukt, grønnsaker, fisk, og kornprodukter.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
