Vi har vanlige resepter, blåresepter (som riktignok nå er blitt grå), A- B- og C-resepter. Hva skal vi med grønn resept? Og hva er det egentlig?
Av: Roar Pedersen, lege
Høsten 2003 innførte helseminister Dagfinn Høybråten en ny type resept. Det var neppe for å øke forvirringen eller for å oppmuntre til forskrivning av flere legemidler. Tvert imot. Den grønne resepten skal øke pasientenes og legenes fokus på behandling uten medisiner.
Hva er egentlig en grønn resept?
Blå resepter brukes når man får dekket utgiftene til medisinene på grunn av kronisk sykdom. A-resepter rekvirerer medisiner med avhengighetspotensiale eller narkotiske stoffer. Grønn resept er et begrep som skal vri behandlingen av livsstilssykdommer fra medikamenter til sunn kost og mer fysisk aktivitet. Hensikten med grønn resept er at legen og pasienten inngår et forpliktende opplegg som også legen tar ansvar for. En grønn resept er en "kontrakt" som angir type, frekvens og dosering av for eksempel fysisk aktivitet, som legen og pasienten har blitt enige om i fellesskap. Det spesielle med det nye opplegget er at også legen får en egen takst (eller honorar) fra folketrygden for å gjøre nettopp dette. Slik håper myndighetene at legen skal ta seg tid til å motivere for dette viktige tiltaket. Vi vet at råd om kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og røyking er en viktig del av forebygging og behandling av blant annet høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, dessuten også diabetes. Høyt blodtrykk rammer 10-15 prosent av den voksne befolkningen i Norge, og er blant de viktigste risikofaktorer for hjerneslag og hjerteinfarkt. Rundt 130 000 nordmenn har type 2 diabetes, og antallet øker kraftig.
Hvem kan bruke Grønn resept?
Foreløpig gjelder ordningen for to typer problemer: Høyt blodtrykk og diabetes type-2. Folk som har stor risiko for å utvikle disse sykdommene kan bruke Grønn resept. Et viktig kriterie er at vedkommende ikke trenger eller bruker medisiner mot dette, da Grønn resept er ment som et alternativ til tabletter.
Hva skjer hos legen?
Hos legen vil du bli bedt om å fylle ut skjema om bl.a. matvaner og fysisk aktivitet, slik at legen kan få en oversikt over din generelle helsetilstand. Deretter vil dere sammen lage en plan over hva som skal endres i tiden fremover. Du får med deg hjem et skjema hvor du fyller ut de konkrete endringene du skal gjøre i ditt liv, enten det gjelder røykevaner, aktivitet eller matvaner. Totalt skal du altså ha en personlig veiledning og din egen plan for hvordan du kan bedre helsen din fremover.
Oppfølging
Det er viktig at du blir fulgt opp etterhvert, både for å sjekke resultater underveis og får å målt f.eks. blodtrykket ditt, men det er også viktig at du får litt inspirasjon og støtte. Som en del av ordningen kan legen skrive taksten "Grønn resept" tre ganger per år, men har du spørsmål om helsen din kan du selvsagt gå oftere til legen.
Forebygging
Hvis man kan forebygge sykdom sparer man både pasienten og samfunnet for plager og store utgifter. Slik vil det alltid være; forebygging er like viktig og kanskje viktigere enn behandling. Det er satt av penger i statsbudsjettet for inneværende år, ca. 5 millioner kroner, til dette formålet. Det er også utviklet veiledningsmateriell og nettsider til bruk for lege og pasient, slik at begge parter kan øke sin egen kompetanse på området. Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, vi sakser fra Sosial- og helsedirektoratets sider; "Å forandre litt på vaner er ikke så vanskelig som en skulle tro. I en travel hverdag er rask mat og rask transport riktignok lett å ty til. Men et sunt kosthold og mer aktivitet behøver verken kreve mye tid eller krefter. Du trenger ikke å følge strenge dietter eller å drive hard trening. Noen enkle omlegginger i hverdagen er ofte det som skal til."
Tiltak
For å nå målet om bedre forebygging av sykdom, er hovedfokus på økt fysisk aktivitet og bedre kostholdsvaner. Det legges opp til at man skal kutte ned på fett i kostholdet, spise regelmessig, spise passe mett (kun til man er mett), mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat, mindre salt, mindre sukkerholdig mat og kutte ned på alkohol. Aktuelle tips kan være å lage handleliste, velge lettprodukter, kutte ut fett i matlagingen. Dessuten skal man bruke anledningen til å røre på seg når man kan, kanskje bare i form av å ta trappene istedetfor heisen, legge bort fjernkontrollen (og kanskje skru av tven?), og gå av bussen en holdeplass tidligere for å få litt ekstra trim. Sykle til og fra jobben, trene med en kamerat eller leke mer med barn og barnebarn er andre forslag som fremsettes på Helsedirektoratets nettsider.
Alle disse tiltakene er jo kjent for norske leger fra før, og mange andre kjenner helt sikkert også til tipsene og problemstillingen. I grønn resept-ordningen er dette satt i et system som motiverer leger til å bruke dette aktivt overfor pasientene sine. Dessverre har det nok vært lettere å ty til medikamenter for å behandle allerede etablert sykdom istedetfor å bruke tid på å motivere for forebyggende medisin.
Røykeslutt er også naturlig å nevne i en slik ordning, selv om det foreløpig ikke er en formell del av grønn resept. Legene har de siste årene hatt en egen takst for informasjon og motivasjon for røykeslutt - og denne taksten brukes mye rundt om kring på Norges legekontorer. Sammen med grønn resept blir dette derfor en god motivasjon for lege og pasient, og en mulighet til å sette fokus på et av de største helseproblemene i samfunnet; økende overvekt, lite fysisk aktivitet, diabetes og hjerte-karsykdommer.
Lommelegen er opptatt av forebyggende medisin og har flere artikler om kosthold og mosjon. Trykk på lenkene øverst til venstre på siden så får du mye god informasjon og tips om helse, kosthold og trening!
