Studier viser at opptil 1 av 3 kvinner lider av stressinkontinens. Nå er det kommet en helt ny medisin på markedet som har dokumentert effekt på problemet. Yentreve (duloksetin) kan vise seg å bli et viktig middel i kampen mot lekkasjen.
Av: Siri Helene Hauge, lege
Hvordan virker Yentreve?
Yentreve er en såkalt serotonin og noradrenalin -reopptakshemmer. Dette betyr at Yentreve øker konsentrasjonen av disse stoffene i området mellom nerve-endene; denne virkningsmekanismen er kjent og finnes allerede hos medisiner mot depresjon. Forsøk viser at denne mekanismen stimulerer nerven som strammer musklene i urinrøret - dette fører igjen til at urinen ikke slipper så lett ut av blæren, og gir en bedre lukning av blæren.
Hvem kan bruke Yentreve?
Målgruppen er voksne personer som lider av stressinkontinens .
Hvem kan ikke bruke Yentreve?
Mennesker med leversykdommer skal ikke bruke denne medisinen. Det gjelder også for gravide og dem som ammer. Medisinen må heller ikke kombineres med såkalte MAO-hemmere (f.eks. Aurorix) og andre medisiner som brukes mot depresjoner, såkalte SSRI bør ikke kombineres med duloksetin. Eldre, og folk med grønn stær bør være forsiktig ved bruk av denne medisinen. Pasienter som har såkalt bipolar lidelse og folk som har problemer med kramper skal også være varsomme. Uansett, snakk med legen din om dette passer for deg!
Hvor raskt og hvor godt virker det?
Noen merker resultater etter allerede èn uke, mens noen først merker effekt etter en måned. Studier viser at dem som bruker medisinen får halvert antall episoder med urinlekkasje. Dersom du samtidig gjør bekkenbunnsøvelser kan antall episoder bli redusert med hele 70%.
Hvilke bivirkninger kan man få?
De viktigste bivirkningene er kvalme (som gjerne forsvinner etter noen uker), munntørrhet, treg mage og tretthet. I tillegg kan man få problemer med hodepine, søvn-problemer og minsket sex-lyst. Obs: Dersom du vil stoppe med Yentreve bør dette gjøres over tid.
Hva bør sjekkes før jeg starter med Yentreve?
Legen din vet hvilke sykdommer du eventuelt har og har hatt. Dette er viktig når man starer en ny type medisin. Det er mulig legen vil ta noen blodprøver før du starter.
Kilder:
-Felleskatalogen
-Legemidler og samfunn nr. 4/2004
-British Journal of Urology International February 2004
