I behandlingen av atopisk eksem er kortisonholdige kremer uunnværlige. Nå er det også kommet kremer uten kortison, og i tillegg har man alternativer som våtbandasjer og lysbehandling. Her er en oversikt over mulige behandlings-alternativer.
Medisinske kremer og salver på resept - med og uten kortison Frem til helt nylig har kortisonpreparater vært det eneste midlet for å behandle selve betennelsen i huden ved atopisk eksem. Mange er skeptiske til å bruke kortisonsalver på grunn av bivirkningene som kan oppstå ved bruk av disse legemidlene, blant annet tynn hud. Man har derfor forsket på alternativer til disse - og tilgjengelig nå er kremene Elidel og Protopic som ikke inneholder kortison. Les mer om disse kremene her.
Kortisonholdige preparater
Kortisonkremer er et av de beste hjelpemidlene vi har i behandlingen av atopisk eksem. Kortisonpreparatene finnes i varierende fethetsgrad (liniment, krem, fet krem, salve) og i styrkegrad fra 1 til 4. Legen vurderer hvilken styrke som passer best for deg ut i fra hvor uttalt eksemet ditt er. Det er vanlig å starte med et sterkt eller relativt sterkt preparat for å lindre eksemet og kløen raskt. Deretter trappes behandlingen ned etter et nedtrappingsskjema, for etter hvert å slutte helt.
Medisinske kremer som kortisonkremer, Elidel og Protopic er IKKE fuktighetskremer. De skal bare brukes på eksemflekkene - ikke på normal hud, og smøres på i et tynt lag 1-2 ganger daglig.
Mulige bivirkninger
Den viktigste bivirkningen ved kortisonkremer er at huden kan bli tynn ved langvarig bruk. Behandlingen må derfor kun foregå i perioder, og du må være forsiktig med å bruke kortisonkremer på steder der huden normalt er tynn, som ansikt, hals, lyske og armhuler. For å unngå lang behandlingstid med kortisonpreparater er det viktig å starte behandlingen med en gang du får et oppbluss av eksemet. Mange unngår å bruke kortisonkremer av frykt for bivirkninger, men generelt er det mer skadelig for huden å ikke behandle med kortisonkremer der det er nødvendig med slik behandling.
Andre alternativer
Våtbandasje brukes om natta, og har vist seg å være svært virksomt. Våtbandasje er særlig aktuelt hos barn med svært uttalt eksem på kroppen (ikke hode/ansikt). Prinsippet er at man smører barnet inn med kortisonkrem på de områdene der barnet har eksem, og resten av huden smøres inn med et tykt lag uparfymert nøytral fuktighetskrem. Huden dekkes så med et lag varm, fuktig tubegaz og deretter et lag tørr tubegaz. Om morgenen tas tubegaz av - dersom den er tørr og sitter fast i huden dusjes den med kroppstemperert vann før den tas av.
Lysbehandling. Det kan også være aktuelt med lysbehandling hos lege 2-3 ganger i uken. Naturlig sol har en gunstig effekt på eksem hos de fleste. Lysbehandling er kunstig sollys der man har laget lysrør med de strålene som demper atopisk eksem (UVA og UVB). Solarier inneholder nesten bare UVA, og vil derfor ikke være så effektive. Behandlingsformen er uegnet for små barn, og anbefales ikke når eksemet er infisert/væskende. Bivirkningen ved lysbehandling er at langvarig bruk øker risikoen for hudkreft.
Kremer uten kortison. Kremene Elidel og Protopic bygger på et annet behandlingsprinsipp en de gamle kortisonholdige preparatene. Disse kremene kan brukes av dem med mild og moderat eksem, og for å forebygge eksem på lang sikt. Les mer om disse i lenken oppe til høyre - "Uten kortison".
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as