Beinskjørhet er en svært vanlig lidelse hos oss her i Norge. Man regner at over 250 000 norske kvinner og over 50 000 norske menn har denne sykdommen i større eller mindre grad. Beinskjørhet er altså en sykdom som rammer mange, men hva er det egentlig?
Av: Sturla Pilskog, lege
Medisinsk navn: Osteoporose
Hva er osteoporose?
Kort fortalt er dette en tilstand hvor beinmassen vår blir redusert og knoklene våre blir mer porøse. En naturlig følge av dette er at vi blir mer utsatt for brudd og andre beinskader.
Knoklene våre består av kalsium (kalk) og dette er et svært sterkt stoff som er i stand til å tåle store belastninger så lenge tettheten er stor nok. Gjennom hele livet vårt blir mengden kalsium regulert av kroppen vår. Noe blir tatt vekk fra knoklene mens nytt blir lagt til, dette kalles remodelleringsbalansen. Det er når denne remodelleringen kommer i ubalanse slik at det blir fjernet mer kalsium en det kommer nytt til at vi får osteoporose. Det kan være forskjellige årsaker til en slik ubalanse og man deler osteoporose inn i to hovedgrupper, primær og sekundær.
Primær osteoporose
Dette er den vanligste typen og er forårsaket av hormonelle forandringer i kroppen. For kvinner gjelder dette først og fremst hormonet østrogen som kroppen slutter å produsere etter overgangsalderen. Østrogen spiller en viktig rolle i kvinners regulering av kalsium og når mengden østrogen synker øker kalsiumtapet fra knoklene. Dette er årsaken til at frem til 65-års alder er det først og fremst kvinner som får osteoporose.
Etter 65-årsalderen jevner forekomsten av osteoporose seg ut blant menn og kvinner. Grunnen dette er en generell forandring i kroppens vitamin D balanse. Vitamin D spiller en svært viktig rolle for kroppens kalsium regulering og dermed også for reguleringen av beinstrukturen.
Sekundær osteoporose
Denne typen beinskjørhet er forårsaket av andre sykdommer eller legemidler. En del sykdommer som fører til forandringer i tarmenes evne til å ta opp mineraler og vitaminer fra maten kan gi osteoporose. Eksempler på slike sykdommer er cøliaki, Crohns sykdom, og ulcerøs kolitt. I tillegg kan enkelte legemidler forårsaker tap av beinmasse, dette gjelder først og fremst medikamenter som inneholder steroider.
Hvor mange lider av benskjørhet?
Man regner at over 250 000 norske kvinner og over 50 000 norske menn har denne sykdommen i større eller mindre grad. Hvert år registreres det rundt 9000 lårhalsbrudd, 13 500 underarmsbrudd, og nærmere 14000 brudd i ryggsøylen, den store majoriteten av disse
bruddene skjer hos personer med osteoporose. I tillegg koster denne sykdommen det norske samfunn over 2 milliarder kroner hvert år.
Vi her i landet er faktisk på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporose og man regner at en av to kvinner over 50 år er i faresonen.
Hvordan finne ut om man er beinskjør?
Dessverre er det svært mange som ikke finner ut at de lider av dette før de pådrar seg et brudd, ofte etter relativt uskyldige fall eller slag. Når dette skjer er ofte en betydelig del av beinmassen allerede tapt og man har per dags dato ingen effektiv behandling som bygger opp igjen tapt bein.
Påvisning av osteoporose gjøres ved hjelp av røntgenmålinger, enten det man kaller DXA-målinger (Dual X-ray absorptiometry) eller SXA-målinger (Single X-ray absorptiometry). Begge disse metodene er effektive for å påvise substanstap i knoklene våre, og man bruker som oftest å måle dette enten i korsryggen eller lårhalsen.
Det finnes ingen sikre metoder som kan diagnosere osteoporose ut ifra blodprøver, imidlertid kan slike labaratorieundersøkelser ha stor verdi der det er snakk om sekundær osteoporose.
Hvem bør sjekkes?
Man anbefaler per i dag ikke at alle kvinner undersøkes etter overgangsalderen selv om det er her man finner den største pasientgruppen. Grunnen til dette er at de potensielle fordelene ved en slik ordning ikke er store nok i forhold til de ulempene dette vil medføre for pasientene og i forhold til de utgiftene dette vil bety for samfunnet. Imidlertid er dette noe som kan forandre seg i fremtiden.
Når det gjelder hvem som bør sjekkes så gjelder dette i første rekke de som har visse risikofaktorer:
- Personer som skal starte behandling med steroider der man regner med at behandlingen vil bli langvarig. Dette gjelder også personer som har stått lenge på slik behandling
- Personer som har pådratt seg bruddskader ved relativt uskyldige fall eller skader
- Kvinner som er kommet tidlig i overgangsalderen
- Kvinner som har fått fjernet eggstokkene i ung alder
- Kvinner som har nære familiemedlemmer med osteoporose
Er man av andre årsaker engstelig for at man lider av osteoporose er det selvfølgelig ingenting i veien for at man kan diskutere med sin fastlege om man bør utredes for dette.
Hva kan man gjøre selv?
Selv om det er mange faktorer i utviklingen av osteoporose som ikke kan påvirkes uten hjelp av legemiddler finnes der en del generelle råd som minsker sjansen for å få denne sykdommen.
1. Kosthold
Et variert og sunt kosthold er svært viktig ikke bare når det gjelder osteoporose men også i forhold til en lang rekke sykdommer. Når det gjelder beinskjørhet er det først og fremst to næringsstoffer som står i fokus, kalsium og vitamin-D.
For barn og unge anbefales et daglig kalsiuminntak på 1000-1500 milligram, mens hos voksne anbefales et daglig inntak på vel 800 milligram. Gode kilder for kalsium er melk, hvitost, brokkoli og grønnkål.
For at kroppen skal ha nytte av kalsium trenger den vitamin-D og man anbefaler et daglig inntak på mellom 10-20 mikrogram per dag. Vitamin D dannes i huden vår når den blir utsatt for solstråler så det er viktig å være ute i frisk luft, i tillegg finner man vitamin D fisk, spesielt makrell, laks, ørret, sild, og sardiner. Personer som bruker tran får i seg godt med vitamin D og det samme gjelder de som bruker Sanasol.
2. Fysisk aktivitet
Personer som lever et svært stillesittende liv er betydelig mer utsatt for utvikling av beinskjørhet. Fysisk aktivitet stimulerer beinbygning gjennom å sørge for at mer kalsium blir lagt til bein en det som blir fjernet. I tillegg fungerer opptaket av næringsstoffer fra tarmen bedre hos personer som er aktive.
3. Røyke-stopp
Tobakk inneholder flere stoffer som skader beinbygningen og røykere er betraktelig mer utsatt for å utvikle osteoporose. Røyking minsker også effekten av østrogenbehandling.
4. Minske risikoen for fall
Spesielt hos eldre er faren for fall ganske høy. Dette kommer ofte av at man generelt blir svakere i musklene slik at disse ikke lenger er like effektive når det gjelder å forhindre at man faller. I tillegg gjør generell alderforandringer i hjernen at man oftere får svimmelhetsanfall og koordinasjonsproblemer. Også synet reduseres med alderen og det er viktig at man har gode synshjelpemidler. På bakgrunn av dette er det lurt å innrede stedet der man bor på en måte som minsker sjansene for fall, blant annet bør man ikke a høye dørstokker, løse tepper, eller mange små bord, krakker, og stoler som står rundt omkring. I trappene bør man ha sklibeskyttende underlag og et kraftig rekkverk. Eldre kan også ha god støtte av stokk, krykker, eller rullator.
Mange av disse tingene er ting man kan få støtte fra kommunen for å gjennomføre, snakk med din fastlege om disse tingene.
Dr. Sturla Pilskog
Kilder:
1) Nasjonalt Folkehelseinstitutt
2) Statens Legemiddelverk
3) Felleskatalogen 2004
4) Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)
5) Norsk Osteoporoseforening
6) Helsenett.no
7) Legemiddelsiden
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
;)
;)
;)
;)
;){kind=link}