| Psykiske sykdommer Medisiner i psykiatrien |
|
I psykiatrien benytter vi oss av ulike former for medisiner. De viktigste hovedgruppene er:
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Det er ulike typer medisiner med ulik virkningsmekanisme i hver gruppe. En kan bruke flere typer medisiner samtidig, avhengig av sykdommen og tilstanden, selv om færrest mulig medisiner i lavest mulig dose tilstrebes. Det er ingen medisiner som kan helbrede psykiske lidelser. Medisinene virker gjennom å dempe sykdomsutvikling, få symptomer under kontroll og gjøre pasientene mer tilgjengelige for annen type behandling og rehabilitering. Antipsykotika Antipsykotika, tidligere kalt nevroleptika, er midler som brukes mot ulike former for psykose og psykotiske symptomer. Først og fremst brukes de ved alvorlige sinnslidelser, som schizofreni. Medisinene brukes og i kortere perioder mot manier, og har vært brukt mot søvnforstyrrelser, kvalme og smerte, selv om dette generelt ikke er å anbefale. Virkning Antipsykotika har i hovedsak tre virkemåter: Ved psykoser antar vi at symptomene skyldes en forskyvning i balansen av kjemiske stoffer i hjernen. Medisinene hjelper til å gjenopprette balansen i hjernen ved å øke eller minke nervecellenes opptak av signalstoffer (serotonin, dopamin). Bruk Det er viktig å starte tidlig i sykdomsfasen med medisiner for å hindre varige endringer i hjernen. Medisiner finnes som tabletter, men og ofte som mikstur eller dråper. Noen medisiner finnes i injeksjonsform, enten med kortvarig eller langvarig virkning (depotsprøyter). Det tar ofte flere dager før den antipsykotiske virkningen setter inn. Når virkning er oppnådd anbefales det at man står på lavest mulig dose over lang tid. Dersom man skal forsøke å slutte med medisiner bør dette gjøres gradvis, og i samråd med lege. Ved tilbakefall av lidelsen bør man starte med medisiner igjen, og stå på disse fast. Ved å flere ganger slutte med medisinen kan man bli immun mot virkningen (kindling-effekt). Bivirkninger Antipsykotiske medisiner deles inn i gamle og nyere typer. De nyere antipsykotiske legemidlene har færre og mindre plagsomme bivirkninger. Ellers er den antipsykotiske virkningene mye den samme. Bivirkninger av gamle antipsykotika er rastløshet, muskelsvakhet, stivhet eller skjelvende, subbende gange, tretthet og ufrivillige muskelkramper. Ved bruk av nyere medisiner er bivirkningene tretthet, vektøking og nesetetthet de vanligste. Forsiktighetsregler - Bilkjøring. Det kan være individuelt hvordan man reagerer på medisinene. Dersom man blir trett eller føler seg uopplagt bør man ikke kjøre bil eller betjene maskiner. - Graviditet. Dose og grad av sykdom er avgjørende. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen. - Bruk av alkohol. Alkohol og legemidler konkurrerer om de samme nedbrytingsprosessene. Ved bruk av alkohol kan virkningen av medisinene bli sterkere, og nedbrytingen av alkohol gå langsommere. Antidepressiva Depresjoner kan være svært alvorlige lidelser som krever behandling. Antidepressiva virker mot depresjon på følgende måter: Virkning Det er forskyvning i balansen av kjemiske signalstoffer i hjernen ved depresjoner. Eksempel på slike signalstoffer er serotonin, dopamin og noradrenalin. Noen av de nyere antidepressiva heter serotonin-reopptakshemmere, og gjør at det er større mengde serotonin som sirkulerer i hjernevæsken. Bruk Doseringen er individuell, og for noen medisiner tar man blodprøver for å finne rett dose medisin i blodet. Man starter ofte forsiktig for så å øke opp til effektiv dose i løpet av en til to uker. Det tar vanligvis to til tre uker før den antidepressive effekten inntrer. Bivirkninger Eldre type medisiner, trisykliske antidepressiva, kan gi plagsomme, men sjeldent alvorlige bivirkninger som munntørrhet, forstoppelse, vannlatingsbesvær, svetting, hjertebank, uklart syn, tretthet og forvirring. Nyere antidepressiva kan gi samme type bivirkninger, men i langt mildere grad. Ellers kan de gi kvalme, nedsatt seksuallyst og impotens. NB! For noen pasienter med bipolar lidelse kan bruk av antidepressiva utløse oppstemthet eller mani. Forsiktighetsregler: -Bilkjøring. Man kan vanligvis kjøre bil selv om man står på antidepressiva. Imidlertid er det viktig å først bli klar over hvordan man reagerer på medikamentet. -Graviditet. Dosen av medisiner og graden av sykdommen er avgjørende. Man har relativt liten kunnskap om hvordan de nyere medikamentene virker på fosteret. Behandling med antidepressiva hos en som er gravid, er en spesialistoppgave. -Alkohol. Man bør være forsiktig med alkohol i kombinasjon med antidepressiva. Medikamentet og alkohol konkurrerer om de samme fordøyelsesprosessene slik at dosen av medisiner i kroppen kan bli høyere. I tillegg kan alkoholen brytes langsommere ned. Stemningsstabiliserende medisiner Stemningsstabiliserende medisiner er medisiner som brukes både under behandling, og ved forebygging av nye anfall av bipolare lidelser - også kalt stemningslidelser. Det er to hovedgrupper stemningsstabiliserende medisiner: Hovedgruppene omtales hver for seg. Krampeløsende midler Virkning Krampeløsende midler er midler som vanligvis blir brukt mot epilepsi. De har også dokumentert effekt på forebygging av bipolar lidelse, samt dempende effekt under manier. Bruk Dersom en person har hatt flere anfall av bipolar lidelse (spesielt dersom man har en type med fire eller flere anfall pr. år (hurtigsvingere) eller en type kalt "mixed state" med både maniske og depressive symptomer samtidig) har man god nytte av å stå på krampeløsende medisiner. Den senere tid er krampeløsende midler brukt som førstevalg for en rekke undergrupper av bipolar lidelse. Dosen avhenger av virkning og konsentrasjon av stoff i blodet. Ved demping av manier tar det minst en uke før virkningen viser seg. Brukt forebyggende kommer virkningen gradvis over uker og måneder, og registreres i ettertid ved at stemningssvingningene er blitt mindre, varer kortere eller helt har uteblitt. Dosene man står på i den forebyggende fasen, er ofte lavere enn i behandlingsfasen, men kan variere fra person til person. Bivirkninger De fleste bivirkninger som lett kvalme, skjelving og løs avføring er ufarlige, og forsvinner av seg selv. Tablettene kan og gi svimmelhet, utslett og dobbeltsyn. Hvis blodkonsentrasjonen blir for høy kan man få forgiftning. Forgiftningstegn omfatter sterk uvelhetsfølelse, oppkast, diare, hodepine og intens tretthet. Hvis en person får slike symptomer skal han øyeblikkelig slutte med medisinene, og oppsøke lege. Forsiktighetsregler: -Alkohol. Medisinene forsterker virkningen av alkohol, og sambruk frarådes. -Graviditet. Medisinen anbefales ikke brukt under graviditet. -Bilkjøring. De fleste blir trette i begynnelsen. Virkningen avtar gjerne etter hvert. Unngå bilkjøring til man vet hvordan legemidlet virker. -Tilvenningsfare. Det er ingen tilvenningsfare ved bruk av medisinene. Det er ikke lurt å slutte brått med medisinene, da det kan gi økt krampetendens. Litium Virkning Litium tas som tabletter. Dosen kan variere, og er avhengig av effekt og konsentrasjon i blodet. Tabletten tas to ganger om dagen, morgen og kveld. Litium virker forebyggende, og må tas over lang tid - minst ett år. Det kan ta flere måneder før den forebyggende effekten viser seg. Bivirkninger De fleste som tar Litium får få og harmløse bivirkninger. Alle bivirkninger går tilbake ved å redusere dosene, eller slutte med preparatet. De mest vanlige er lett skjelving på hendene, løs avføring og lett kvalme. Dersom konsentrasjonen av Litium blir for høy kan man få tegn på forgiftning. Dette omfatter alvorlig skjelving, oppkast og diare. Hvis slike symptomer oppstår må man slutte med Litium øyeblikkelig og kontakte lege. Forsiktighetsregler -Alkohol. Litium har ingen innvirkning på alkoholomsetningen. -Graviditet. Det anbefales ikke å stå på Litium i svangerskapet. Står man på Litium og planlegger graviditet, bør man samarbeide nært med legen. -Bilkjøring. Det er ikke vanlig å bli trett av Litium, og medisinen har ingen innvirkning på bilkjøring. Når man går på Litium skal man sjekke stoffskiftet regelmessig, samt konsentrasjonen av Litium i blodet, i startfasen ukentlig. Når verdiene er stabile er det tilstrekkelig å ta blodprøver hver 3.-6. måned. Sovemedisiner Virkning Sovemedisiner er som navnet sier medisiner som brukes for å få sove. Noen gir innsovingseffekt mens andre har mer langtidsvirkning. De fleste sovemedisiner er sterkt vanedannende, og bør bare brukes i kortere perioder. Sovemidler av benzodiazepin-typen mister virkningen når de brukes sammenhengende over lang tid. Sovemidler av antihistamin-typen gir ikke avhengighet. Bivirkninger Noen sovemidler kan gi søvnighet, nedsatt hukommelse, forvirring neste morgen, økt spytt- og slimsekresjon samt endret smaksopplevelse. Antihistaminer kan i tillegg gi munntørrhet, hodepine, lett svimmelhet og nesetetthet. Forsiktighetsregler -Alkohol. Sovemidler forsterker virkningen av alkohol, og sammenblanding må unngås. -Graviditet. Forsiktighet bør utvises, og lege må kontaktes ved samtidig bruk av sovemedisiner. Unntak er Phenergan, der det ikke er rapportert noen risiko ved bruk under graviditet. -Bilkjøring. Da sovemedisiner kan gi økt tretthet neste dag, bør bilkjøring unngås for preparater med lengre virketid. Angstdempende medisiner Virkning Angstdempende medisiner (anxiolytika) har, som navnet sier, en angstdempende virkning. Medisinene har en muskelavslappende effekt, og kan virke søvndyssende. Bruk Medisinene brukes ved spenning, angst og urotilstander, og ved tilstander med agitasjon og rastløshet. Medisinene har sterk vanedannende effekt, og bør bare brukes for kortere perioder. Ved alvorlige agiterte depresjoner, alvorlige urotilstander, svære sjokk eller traumer kan angstdempende medisiner være gode tilleggsmedisiner for en kort periode. Bivirkninger De vanligste bivirkningene er tretthet, konsentrasjonsvansker, innlæringsvansker samt at medisinene er vanedannende. Forsiktighetsregler -Alkohol. Man bør ikke blande angstdempende midler og alkohol, da disse øker virkningen av hverandre. -Bilkjøring. Medisinene virker inn på konsentrasjonsevnen og gir ofte økt tretthet. Bilkjøring frarådes. -Graviditet. Bruk av angstdempende midler i første del av svangerskapet frarådes. Kronisk bruk under graviditeten kan medføre uheldig påvirkning av fosteret. Andre medikamenter I psykiatrien benytter man seg av en rekke ulike medisiner i tillegg til hovedgrupper, nevnt tidligere. Her skal bare kort nevnes to hovedtyper: Bivirkningsmedisiner og stoffskiftemedisiner Bivirkningsmedisiner. Antiparkisonmedisiner (Akineton) er, som navnet sier, egentlig midler mot bivirkninger av parkinsonistisk art. En rekke av de gamle antipsykotiske medisinene ga parkinson-symptomer som bivirkninger, dvs. stivhet, skjelvinger, muskeltretthet osv. Antiparkinsonistiske midler hjalp mot disse. Midlene bør gis fortrinnsvis i lavets mulig dose over kortest mulig tid. Dersom man ikke kommer til målet uten å gi antiparkinsonmidler, bør man heller forsøke å skifte antipsykotisk medikasjon. Stoffskiftemedisiner er medikamenter mot for lavt stoffskifte, Liothyronin, Thyroxin. Ved visse former for depresjon finner man stoffskiftehormoner i nedre normalområde. Man kan noen ganger oppnå en tilleggseffekt ved å behandle pasienten med stoffskiftehormon. Dette er en sjelden behandlingsform, og er en spesialistoppgave. Oppdatert 03.06.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
|
Oppdatert:
3. June 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
