header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Psykiske sykdommer
Selvmord

Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

teaser

Definisjoner

Selvmord er en bevisst og ønsket handling som personer foretar seg for å skade seg selv, og hvor skaden har ført til døden.

Selvmordstanker er noe de fleste mennesker har en eller gang i løpet av livet, uten at tankene blir omsatt til handling.

Selvmordsplaner. Forberedelser til å begå selvmord, ikke så vanlig, men er langt alvorligere enn selvmordstanker.

Selvmordsforsøk. Forsøk som ikke fører til døden. 10 ganger så
vanlig som selvmord.

Selvmordstrusler. Trusler om at man vil ta livet sitt hvis ikke spesielle ønsker innfris.

Selvmordsprosessen. Med dette menes selvmordsatferden, som er en utvikling fra selvmordstanker, selvmordstrusler, selvmordsforsøk til fullbyrdet selvmord.

Forekomst

Det var en markert topp i antall registrerte selvmord i Norge i 1988 på over 700. I 2006 ble det registrert 532 selvmord fordelt på 391 menn og 141 kvinner.

Årsak

9 av 10 selvmord skyldes at pasienten har en bakenforliggende psykiatrisk sykdom, eller rusmisbruk. De vanligste psykiatriske lidelsene som fører til selvmord er:

  • bipolar lidelse i den depressive fasen
  • schizofreni, spesielt når pasienten skrives ut fra ett omsorgsnivå over i et annet 
  • alvorlige personlighets-forstyrrelser, spesielt  med mye utagering
  • alvorlige posttraumatiske tilstander.

    Alle langvarige psykiske tilstander medfører en økt selvmordsrisiko. Langvarige kroniske kroppslige lidelser og svære smertetilstander medfører også økt selvmordsfare.

    Bakenforliggende prosesser
    Vi vet ennå ikke nok om hvilke prosesser som fører til at noen tar livet sitt. Vi tror årsaken er sammensatt av:

  • Biologiske faktorer.
  • Psykologiske faktorer.
  • Samfunnsmessige faktorer.

    Biologiske faktorer
    Det er funnet forstyrrelser i omsetningen av signalstoff i hjernen hos mennesker som er utsatt for stor selvmordsfare. Det er en arvelig faktor av forekomst av selvmord i familier.

    Psykologiske faktorer
    Handlingen kan både styres av indre psykiske prosesser, være farget av tidligere opplevelser og minner om traumer og overgrep. Handlingen kan være styrt av indre tankemessige prosesser med feiltanker, feiltolkninger og manglende problemløsingsevne. Personen kan være preget av en lært hjelpeløshet og en alt/eller intet-tenking.

    Samfunnsmessige faktorer
    Isolasjon, fremmedgjøring og manglende nettverk, krenking, mobbing og skam øker selvmordsfaren.

    Risikofaktorer
    Individuelle risikofaktorer som er forbundet med økt selvmordsfare:

  • Psykisk lidelse
  • Vedvarende selvmordstanker
  • Tidligere selvmordsforsøk
  • Detaljert plan for selvmordet
  • Selvmord i familien
  • Nylig tap av en nær person
  • Avsluttet forretninger og skrevet testamente
  • Bor alene med få eller ingen kontakter
  • Misbruk av alkohol, medikamenter og stoff
  • Alvorlig kroppslig sykdom

    Hvis personen oppfyller flere av disse kriteriene er faren for selvmord stor.

    Behandling

    Behandling av selvmordstruede:

  • Stille rett diagnose og få en oversikt over situasjonen
  • Ivareta personen i trygge omgivelser, med eller mot personens egen vilje.
  • Behandle bakenforliggende årsak til selvmordsønskene.
  • Gi personen håp og hjelp til å se nye muligheter å takle fremtiden på.

    Konklusjon

    Er man i tvil om en person er selvmordstruet kan man ta det opp med personen på en ivaretagende måte.

    Prøv å peke på muligheter og utveier til løsninger, og hjelpe pasienten til å få profesjonell behandling.

    Prognose

    Dersom en alvorlig bakenforliggende psykiatrisk lidelse blir diagnostisert, og får rett behandling, er prognosen god. Det er de færreste som kommer inn under behandling, som tar livet av seg. Utfordringen ligger ofte i å bli flinkere til å fange opp signaler i forkant.

    Det har i den senere tid vært fokusert mer på forekomst av selvmord og selvmordsforebyggende tiltak. Det finnes et nasjonalt senter for forebygging av selvmord, og det er også opprettet regionale stillinger. Det er arbeidet mye for å skolere befolkning og primærhelsetjenesten i å oppdage selvmordsfare tidlig, og å senke terskelen for å ta kontakt. Samtidig har det vært arbeidet med å kvalitetssikre oppfølgingen til dem som har gjort selvmordsforsøk.


    Oppdatert 26.01.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

    Kilde:
    Statistisk sentralbyrå. Selvmord og selvmordsrate per 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder (26.01.09)
    Les mer om: psykisk helse, psykiske sykdommer


  • Oppdatert: 26. January 2009

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege