For noen kan veien til et alkoholmisbruk være kort. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Psykiske sykdommer Ulike rusmidler og dobbeltdiagnoser |
|
Pasienter med såkalte dobbeltdiagnoser har både en psykiatrisk lidelse og et rusmiddelmisbruk eller en rusmiddelavhengighet.
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Relaterte artikler:  Mat og rus - det er en sammenhengKronisk stress endrer hjernenNAs 12-trinnsprogramNytt håp for avhengige og pårørendeHvordan få hjelp?Psykoser - hva er det?SchizofreniTid og tillit mot rusAlkoholforgiftningPartydop til himmelsHvordan kan vi snakke sammen om rus?Hvor mye drikker du?For høyt alkoholforbrukAlkoholavhengighetAlkohol, overdoseAlkoholabstinensNarkotikarusCannabis (marihuana, hasj, cannabisolje)Hallusinogene stofferEcstasyLeger kan for lite om rusmisbrukHvorfor blir noen alkoholikere?Den første gruppa er pasienter med alkohol- eller stoffavhengighet som har klare psykiatriske symptomer eller nedsatt funksjonsnivå, men som ikke har alvorlig eller vedvarende psykisk sykdom. Den andre gruppa er pasienter med alvorlig og vedvarende mental sykdom som kompliseres av rusmiddelmisbruk, enten pasienten ser misbruket som problem eller ikke. Den tredje gruppa er pasienter med vedvarende og alvorlig mental sykdom, som også har alkoholisme og/eller stoffavhengighet, og som trenger behandling både for den psykiske lidelsen og for rusmiddelavhengighet. Dette kan inkludere pasienter som har nytte av psykiatrisk behandling i omgivelser som også beskytter mot eller hindrer misbruk. Den fjerde gruppa er pasienter som opptrer hovedsakelig i polikliniske sammenhenger. Disse har kombinasjoner av psykiatriske symptomer av lettere grad og mønstre av rusmiddelmisbruk, men uten en rusmiddelavhengighet. Rusmiddelmisbruket inndeles i kategoriene avhengighet og skadelig bruk. Det vil imidlertid i noen grad være individuelt hvilken type rusmiddelmisbruk som er alvorlig og hvilke som er mindre alvorlig. For noen pasienter kan små doser av amfetamin eller cannabis framkalle psykotiske episoder, og vil kunne betegnes som alvorlig rusmiddelmisbruk. Det samme stoffinntaket vil for andre kunne være mindre alvorlig. En skiller gjerne mellom rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet. Rusmiddelmisbruk refererer til et sterkt behov for gjentatt bruk av et rusmiddel som er sosialt, fysisk og/eller psykisk skadelig. Rusmiddelavhengighet refererer til et nærmest tvangsmessig behov for gjentatt bruk av et rusmiddel, svekket kontroll over bruken og vedvarende bruk til tross for skadelige konsekvenser. Bruk av rusmidlet foretrekkes framfor andre aktiviteter og forpliktelser, og en ser økt toleranse og i noen tilfeller fysisk abstinenstilstand. Forekomst Forekomsten av dobbeltdiagnoser er økende. Andelen ungdom som har prøvd eller misbruker ulike rusmidler økte betydelig fra begynnelsen av 90-tallet og til år 2000. I den neste to-treårsperioden (2000-2002) synes økningen i bruk av illegale stoffer å ha stoppet opp blant ungdom i aldersgruppen 15-20 år. Mens andelen på landsbasis som oppgir at de har brukt cannabis noen gang lå på 18-19 prosent i årene 1998-2000, har denne andelen i tidsrommet 2000-2002 vært på 17 og 15 prosent. I 2006-2007 har andelen vært omkring 11-13 prosent. Andelen av ungdom i alderen 15-20 år som har prøvd eller bruker amfetamin økte på landsbasis fra under 1 prosent på begynnelsen av 90-tallet til over 4,5 prosent i 2001. Tallene for Oslo ligger generelt høyere, og var i år 2000 over 7 prosent med hensyn til amfetamin. Fra 2005-2007 har andelen 15-20-åringer (på landsbasis) som noen gang har prøvd amfetamin ligget på 3-4 prosent, og tilsvarende tall for Oslo i dette tidsrommet var 2-4 prosent. Disse tallene er imidlertid beheftet med feilkilder, og det er grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer vil være underrepresentert i undersøkelser. Når større grupper mennesker prøver ut narkotiske stoffer vil det blant dem finnes mennesker som ikke tåler stoffene og som er sårbare for utvikling av psykiske lidelser eller som bruker rusmidler til selvmedisinering av psykiske lidelser. Psykiatriske avdelinger har en økende andel av unge mennesker med psykoser og andre typer psykiske lidelser som også misbruker rusmidler. Tilstander som inkluderes i kategorien høy alvorlighetsgrad av psykiske lidelser er: Tilstander som inkluderes i kategorien lav alvorlighetsgrad av psykiske lidelser er: Årsak Disse kombinasjonene sier, bortsett fra de toksiske psykosene, ingenting om årsaksforholdet. Det byr ikke på altfor store vansker å avgjøre hvorvidt for eksempel angst eller depresjon er til stede hos en pasient. Problemene oppstår derimot når en skal avgjøre hvorvidt symptomer er forårsaket av rusmiddelmisbruk eller om ulike psykiske lidelser opptrer ved siden av eller uavhengig av rusmiddelmisbruket. Videre er det mulig at de psykiske lidelsene forårsaket rusmiddelmisbruket i et forsøk på selvmedisinering. Symptomer Det er ofte vanskelig å avgjøre hva som kom først - symptomene eller rusmiddelet. Videre kan rusmidler ha en kortsiktig selvmedisinerende virkning på enkelte psykiske symptomer, mens rusmidlene har en negativ virkning på de samme eller andre symptomer på lengre sikt. Angst og panikkreaksjoner Angst og panikkreaksjoner er et av flere symptomer som kan oppstå etter lang tids bruk av amfetamin. LSD-rus kan medføre hurtige følelsesmessige svingninger, mellom intens lykkefølelse og angst og panikk. Langtidsvirkninger av cannabis er blant annet angst og panikkreaksjoner. Senvirkninger etter bruk av ecstasy er blant annet panikkangst. Langtidsvirkninger av opiater er blant annet angst. Bakrus etter bruk av alkohol er kjennetegnet av blant annet angst. Depresjon Langsiktig effekt av cannabis er blant annet depresjon. Langtidsvirkning etter bruk av opiater er blant annet depresjon. LSD-rus er uforutsigbar og kan medføre sterk depresjon. Langtidsvirkning av amfetamin er blant annet depresjon. Senvirkninger av ecstasy er alvorlig depresjon. Abstinens fra kokain gir sterk depresjon. Rusvirkninger kan også likne symptomer på ulike psykiske lidelser. Mani Amfetaminrus gir blant annet: Altså stor grad av overlapping med symptomer på mani. Ecstasyrusen kjennetegnes ved: Også her ser man stor grad av overlapping med symptomer på mani. Schizofreni Noen av langtidsvirkningene ved bruk av cannabis kan tilsynelatende forveksles med såkallte negative symptomer ved schizofreni, som for eksempel: Videre er det betydelige fellestrekk mellom opplevelser i LSD-rus og dissosiative symptomer, som for eksempel "ut av kroppen-opplevelser". Dette er bare noen eksempler som kan gi et lite bilde av kompleksiteten. I tillegg har en psykosene, hvor symptomene på psykose, utløst av for eksempel cannabis og amfetamin, kan være vanskelige å skille fra symptomer på schizofreni. Dette er psykoser som er stoffutløst og som går over av seg selv etter dager eller uker, når stoffet er ute av kroppen. Samtidig er det mye som tyder på at både bruk av cannabis, LSD, ecstasy og amfetamin kan utløse schizofreni hos biologisk sårbare personer. Pasienter med schizofreni foretrekker rusmidler som cannabis og sentralstimulerende stoffer. De bruker rusmidlene mot depresjon, negative schizofrenisymptomer og bivirkninger av nevroleptika. Pasienter med schizofreni som misbruker cannabis eller sentralstimulerende stoffer løper en stor risiko. Misbruket kan medføre en forverring av symptomer som ellers ikke ville ha funnet sted. Videre vil kronisk misbruk av sentralstimulerende stoffer kunne forverre sykdommen slik at sykdomsforløpet går hurtigere og/eller at sykdommens endelige alvorlighetsgrad økes. Behandling Behandling av rusmiddelproblemet og de psykiske problemene må skje samtidig. Det har vist seg at det å behandle det ene først og det andre etterpå er lite hensiktsmessig. Dette innebærer at den enkelte bruker må få hjelp til å holde seg rusfri samtidig som en fokuserer på og arbeider med psykiske problemer. Hvordan dette skjer er avhengig av den enkeltes behov, type og grad av problemer. Dersom det er tilstrekkelig vil poliklinisk behandling bli foretrukket. Denne kan være basert på individuelle samtaler og/eller kan innbefatte familiebehandling eller gruppesamtaler. Andre har behov for institusjonsbehandling over kortere eller lengre tid. Hvis personen har klart å skaffe seg et voksent og relativt velfungerende liv før rusmiddelproblemet har utviklet seg kan vi snakke om rehabilitering. Behandlingstiden kan være relativt kort. Andre har hatt så store psykiske vansker og gjerne utviklet et rusmiddelproblem så tidlig i livet, at de ikke har hatt noen rammer og et meningsfylt liv å arbeide seg tilbake til. Da kan vi snakke om habilitering. Når det gjelder personer med dobbeltdiagnoser og et habiliteringsbehov er det nødvendig å bruke lang tid i institusjon. Varigheten av opphold i behandlingsinstitusjon ser ut til å ha sammenheng med resultatene. Likevel er et slikt opphold bare et ledd i en lengre prosess med motivasjonsarbeid. Ofte over lang tid på forhånd, og med poliklinisk etterbehandling og ettervern etter oppholdet. Mange må gå flere runder over flere år, poliklinisk og i institusjon, for å klare å oppnå et liv hvor de psykiske problemene er til å leve med og rusmiddelbruket er under kontroll. Prognose Ikke alle misbrukere klarer å nyttiggjøre seg behandling, til tross for mange års prøving og feiling med god oppfølging. Noen går over fra rusfri behandling til substitusjons- eller legemiddelassistert behandling (LAR). Andre slutter med behandling, og utvikler et mer ødeleggende misbruksmønster enn de hadde før. Her, som for andre lidelser, vil prognosen være bedre dersom en kommer til med behandling så tidlig som mulig. Konklusjon Dobbeltdiagnoser i psykiatrien, med samtidig psykiske lidelser og rusmisbruk, er et svært komplisert felt, og forekomsten av problemet er økende. Behandling kan være svært tid- og ressurskrevende. Resultatene er variable, men prognosene er bedre jo tidligere i ruskarrieren personen søker behandling. Rusmiddelmisbruk Rusproblem Det er en hårfin grense mellom bruk og misbruk av alkohol og beroligende/smertestillende tabletter. Vi kan sammenlikne det med trafikklysets grønt-gult-rødt. "Så lenge jeg bare tok et glass i ny eller ne eller en pille som ble foreskrevet, kjørte jeg rimelig trygt på grønt. Jeg begynte å kjøre på gult da forbruket økte. Og på rødt kjørte jeg første gang jeg nektet å innse hvor mye og hvor ofte jeg drakk, eller hvor stort pilleforbruket mitt var blitt". Rus Hos mer enn 200.000 mennesker i Norge er forbruket av alkohol så høyt at det forårsaker store sosiale, psykiske og fysiske problemer. En alkoholmisbruker påfører ofte seg selv problemer, og dermed påføres både de nærmeste og samfunnet for øvrig store påkjenninger. Mesteparten av all voldsbruk i Norge skjer for eksempel i ruspåvirket stilstand. Faresignaler Det er viktig at faresignalene blir tatt på alvor før det har gått for langt. Verdens helseorganisasjon definerer standardenheter (SE) når det gjelder risikogrensen for skadevirkninger ved alkoholinntak. En SE tilsvarer én pils eller ett glass vin (7,5 cl) eller én drink sprit (4 cl). Risikogrensen knyttet til alkoholforbruk er 11-15 SE i uken for menn og 9-13 SE for kvinner - men da har du allerede forlatt gult og kjører for fullt på rødt. Kvinner får høyere promille enn menn med samme inntak, selv om vekt og høyde er lik. De får også raskere tilvenning og raskere skadevirkninger. Pillemisbruk er like farlig I en stresset og vanskelig hverdag er det lett å ta en pille for å dempe problemene, enten det gjelder smerter, nerveproblemer eller søvnløshet. Ofte er slike medikamenter nødvendige og påkrevet, men avhengighet opptrer altfor ofte. Når slike medisiner tas sammen med alkohol forsterkes både virkningen og skadevirkningen - enten den tas for å ta bort ubehaget etter en rus eller for å øke rusen. Legale rusmidler Som legale rusmidler i Norge regnes alkohol og visse medikamenter foreskrevet av lege. Alkohol Ønsket effekt Responsen på alkohol varierer mye fra person til person, og avhenger blant annet av toleranse, personlighet og drikkesituasjon. De ønskede effektene av alkohol er økt selvtillit, mindre usikkerhet og reduksjon av angst. Den subjektivt opplevde effekten vil være svært avhengig både av mengde som inntas og den sosiale sammenhengen en bruker alkohol i. Alkohol som kjemisk substans virker nedstemmende, men de kulturelle forventningene gjør at opplevelsene virker stimulerende. Uønsket effekt Etter hvert som konsentrasjonen av alkohol i blodet øker, vil funksjoner som hukommelse, konsentrasjonsevne, oppmerksomhet og problemløsende evner svekkes. Moderat alkoholpåvirkning fører også til endringer i sansing og bevegelser. Opplevelse av tid og avstand svekkes, reaksjonstiden øker og opplevelsen av smerte reduseres. Ved høye konsentrasjoner (over 1,5 i promille) kan den berusede personen få hukommelsesutfall - blackout - og evnen til å kommunisere kan forsvinne. Promille på tre eller høyere er livsfarlig, blant annet på grunn av faren for respirasjonssvikt. Ved hyppige alkoholinntak vil personen måtte øke mengden alkohol som inntas for å få samme rusvirkning. Dette kalles toleranseutvikling. Denne er forskjellig for ulike personer. Abstinenssymptomene starter noen timer etter siste alkoholinntak og varer fra tre til syv døgn, avhengig av alvorlighetsgraden. De mest vanlige symptomene er skjelving, i tillegg til en generell sykdomsfølelse med: Typisk er også søvnforstyrrelser med økt drømmeaktivitet og nattlige mareritt. Disse symptomene tilsvarer en ukomplisert abstinensreaksjon. Alvorlige komplikasjoner som kan oppstå er blant annet delirium. Tilstanden starter ofte fire til fem døgn etter avsluttet drikking, og den kan være livstruende. Beroligende og søvnfremkallende medikamenter Dette er reseptbelagte legemidler som brukes etter foreskriving fra lege. Stoffene selges og kjøpes imidlertid også på det illegale markedet. Barbiturater Barbituratholdige medikamenter er syntetiske stoffer som fram til 1960-/1970-tallet var de viktigste medikamentene i behandling av søvnløshet og nervøse lidelser. Barbituratene har angstreduserende, nerveberoligende, søvnfremkallende og krampestillende effekt. I dag er disse preparatene mindre vanlige, og brukes i hovedsak til narkose og behandling av epilepsi. Benzodiazepiner Ønsket effekt Benzodiazepinene er den medikamentgruppa som i dag har størst utbredelse i behandlingen av angstsykdommer og søvnforstyrrelser. Enkelte benzodiazepiner, som diazepam (Valium) og flunitrazepam (tidligere under handelsnavnet Rohypnol) kan utløse en følelse av velvære. Samtidig kan disse medikamentene dempe en rekke ubehagelige følelser. Dette gir disse benzodiazepinene et større avhengighetspotensiale enn de øvrige benzodiazepinene. Uønsket effekt Etter flere måneders bruk vil noen utvikle toleranse for enkelte av benzodiazepinenes virkninger. Brukes disse preparatene som hjelp til å takle hverdagslivets stress, forsvinner etter hvert personens evne til å mestre ulike påkjenninger på en naturlig måte. Hos personer som er avhengige av benzodiazepiner vil det daglige forbruket overstige 40 milligram. De vanligste symptomene er: Illegale rusmidler Blant de illegale rusmidlene vil vi gi en kort beskrivelse av cannabis, hallusinogener, ecstasy, GHB, sniffestoffer, sentralstimulerende stoffer, kokain og opiater. Cannabis Cannabis er fellesnavnet for hasj, marihuana og cannabisolje. I cannabis finnes kjemiske stoffer - cannbinoider - som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol - THC. Innholdet av THC kan variere enormt etter plantetype, dyrking og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana. Marihuana er hampplantens blomster og blader, tørket og bearbeidet til et teliknende pulver. Hasj er tørkede vekstdeler sammenpresset med kvae i plater. Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den har tyktflytende form, med farge fra brun til sort. Hasj blir gjerne karvet opp i småstykker, som tobakk, og røykes som regel i pipe, ofte i spesielle hasjpiper, chillum. Marihuana kan røykes alene eller rullet sammen med tobakk i sigaretter. Cannabispreparater kan også spises i mat eller kaker. Ønsket effekt Virkningene av cannabis kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av brukerens personlighetstype, dels av omgivelsene og forventninger til rusen. Lave til moderate doser utløser ofte en generell følelse av velvære og avslapning. Bruk av hasj som stressdemper og sovemiddel er vanlig. Et bredt spekter av sanseforstyrrelser kan oppstå, som forandret tids- og kroppsoppfattelse, samt endret evne til å bedømme avstand. En rekke sansekvaliteter kan skjerpes. Samtidig får brukeren dårligere reaksjonsevne, og oppmerksomheten reduseres. Det er derfor trafikkfarlig å kjøre bil eller motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Større doser kan på sikt nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. De kroppslige kjennetegnene er økt puls, rødhet i øynene og tørr munn. Andre kjennetegn er plutselig sult eller lyst på søtsaker. Uønsket effekt Angst eller panikkreaksjoner og depressive reaksjoner. Hos noen kan bruk av cannabis føre til utvikling av psykose. Når rusen er over, finnes fortsatt THC i kroppen. Nedbrytningsprodukter av THC vil holde seg i kroppen inntil en måned etter siste tilførsel. Regelmessige brukere vil derfor ha et konstant lager av cannabisstoffer i kroppen, selv om disse ikke er aktive. Kroniske cannabismisbrukere blir ofte fremmedgjort fra omgivelsene, og involverer seg i dagdrømmer. Tilstanden kalles amotivasjonssyndromet, og skyldes de langsiktige virkningene av cannabis. Misbrukerne synes likegyldige, apatiske, har nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og lite initiativ til å starte på nye oppgaver. Cannabis kan gi en sterk psykisk tilvenning og i mindre grad en fysisk tilvenning. Avvenningssymptomer er hovedsakelig angst, irritabilitet, søvnforstyrrelse og nedstemthet. Hallusinogener Hallusinogene stoffer er samlebetegnelsen på en gruppe stoffer som er farmakologisk beslektet. Stoffene har til felles at de påvirker sentralnervesystemet og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner - noen ganger også direkte psykotiske symptomer. Noen av disse stoffene finnes i naturen, mens andre framstilles syntetisk. Meskalin er det aktive stoffet i peyotekaktusen som vokser i deler av Mexico og de sørvestlige områdene av USA. Psilocybin finnes i forskjellige sopper. I Norge har vi den spisse fleinsoppen. LSD - lysergsyredietylamid - er det mest kjente av de syntetisk framstilte hallusinogenene. PCP - phencyclidine - kalles også englestøv, og kan gi en voldsom og helt uforutsigbar virkning. Flere amfetaminpreparater gir også hallusinogene virkninger. De utgjør hoveddelen av den mangeartede stoffgruppa som kalles "designer drugs". Ecstasy er det mest kjente. Virkningen minner om meskalin eller en blanding av meskalin og amfetamin. Se eget avsnitt om ecstasy nedenfor. LSD LSD framstilles som et salt som er løselig med vann. Det omsettes i form av kapsler, tabletter eller dryppet på papir/plastbiter. Ofte smugles LSD dryppet på spesielle frimerker. Hvert frimerke inneholder en brukerdose som svelges. På grunn av den kraftige virkningen er selv små mengder effektive. Virkningen av LSD kommer etter omtrent en halv time, og kan vare i seks timer eller mer. Det er ikke mulig å forutse hvilken virkning LSD og andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Ønsket effekt Hallusinasjoner og illusjoner er vanlige. Derealisasjonsfenomener, der omgivelsene synes forandret og farger og former skifter, er vanlige. Synsinntrykk virker skarpere og mer intense, og rene åpenbaringer kan forekomme. Også depersonalisasjonsfenomener, hvor en kan føle at en er utenfor sin egen kropp og betrakter den på avstand, er vanlige. Som regel har brukeren innsikt i at opplevelsen skyldes rusen. Uønsket effekt Uønskede rusvirkninger er først og fremst de såkalte "bad trips" - at brukeren ikke klarer å kontrollere effektene av stoffet. Tilstanden kan sammenliknes med å bli bevisst under et mareritt, men uten å kunne være i stand til å våkne og bli kvitt drømmen. Vrangforestillingene og hallusinasjonene kan vare over lang tid. I verste fall kan de utvikle seg til en permanent kronisk psykose som likner paranoid schizofreni. Psykosen kan medføre nedsatt impulskontroll og voldsom atferd. Langtidsbruk kan gi flashbackfenomener, som er rusopplevelser i perioder hvor stoffet ikke brukes. Slike senvirkninger kan komme dager, uker eller måneder etter at vedkommende har sluttet med LSD. Personer som bruker LSD og andre hallusinogene stoffer er selvsagt farlige i trafikken. Ecstasy Stoffet framstilles vanligvis som tabletter eller kapsler, ofte med sterke farger og påført karakteristiske symboler eller tekst. På det illegale markedet kan det være svært tilfeldig hva som blir solgt som ecstasy. Innholdet av MDMA og beslektede stoffer kan være lite, noen ganger helt fraværende. Ecstasystoffene inntas først og fremst gjennom munnen. En tablett inneholder vanligvis mellom 50 og 150 mg virkestoff, som er en vanlig brukerdose. Stoffene er vannløselige og kan derfor injiseres intravenøst. Stoffene kan også røykes. Ønsket effekt MDMA og beslektede stoffer har både sentralstimulerende og hallusinogene virkninger. Rusopplevelsen kan derfor likne både virkningen av sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain, og virkningen av hallusinogene stoffer som meskalin og LSD. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den sentralstimulerende virkningen dominerende. Ruseffekten kommer vanligvis etter omtrent en halv time og kan vare i cirka to-tre timer. Rusen gir en følelse av oppstemthet, økt energi og redusert trøtthet og appetitt. Tidsfølelsen blir forstyrret. Brukeren føler seg åpen og forståelsesfull, kan kjenne seg forelsket i hvem som helst og føle seg intellektuelt og fysisk overlegen. Enkelte kan oppleve ekstremt positive sanseinntrykk. Ved økning av dosen øker risikoen for forvirringstilstander. Hallusinasjoner, forfølgelsesforestillinger og psykoselignende tilstander kan forekomme ved store inntak av ecstasystoffer. Uønsket effekt Ecstasy og intens fysisk aktivitet som dansing hele natten kan være en farlig kombinasjon. Bruk av ecstasy fører til raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. Fysisk aktivitet kan forsterke disse faktorene ytterligere, slik at resultatet kan bli en betydelig belastning på hjerte, kretsløp og andre deler av kroppen. MDMA og beslektede stoffer kan sette kroppens varmeregulerende mekanisme ut av funksjon, med dødelig utgang. MDMA kan gi sterk psykisk avhengighet, og hyppig bruk over tid kan føre til en viss toleranseutvikling overfor stoffets sentralstimulerende egenskaper. Fysisk avhengighet er lite uttalt. I forhold til stoffenes hallusinogene egenskaper utvikles en høy grad av toleranse, slik at den hallusinogene virkningen kan reduseres eller forsvinne. Det gjør det nødvendig med en pause i bruken for igjen å kunne oppnå ønskede ruseffekter. Langsiktige virkninger av ecstasy kan være hukommelsesvansker, betydelig angst, depresjon og psykotiske symptomer. Slike reaksjoner synes å vedvare i lang tid etter at bruken av stoffene har opphørt. Man antar at dette skyldes at ecstasystoffene har skadelige virkninger på hjernen, og det er uvisst om disse skadene vil være permanente. GHB GHB er et såkalt designer drug. Det kalles gjerne for "flytende ecstasy". Det er et misvisende navn, både fordi stoffene er av ulike typer og har ulike virkninger. GHB finnes naturlig i kroppen, men har ukjent funksjon. GHB inntas vanligvis i flytende form, i doser på to til tre gram, som tilsettes ulike typer "drinker". Virkningen av GHB kan sammenliknes med virkningen av alkohol; det har en oppkvikkende effekt ved små doser, men sløvende effekt ved større doser. GHB tas oftest sammen med alkohol og/eller andre narkotiske stoffer som amfetamin, ecstasy eller kokain. Virkningen av disse stoffene økes når de tas samtidig. Ved overdose kan koma og respirasjonssvikt utvikles. Der er liten avstand mellom den oppkvikkende dosen og den doseringen som medfører koma. Det kan medføre døden hvis luftveiene blokkeres eller misbrukeren utvikler respirasjonsstans og er alene. Man har i dag ingen motgift mot GHB. Konsentrasjonen av GHB i den inntatte væske er oftest ukjent og usikker. Dermed blir effekten uforutsigbar og farlig. Stoffet kan påvises i urin i opptil tolv timer etter inntak. Sniffestoffer Ved "sniffing" forstås innånding av forskjellige organiske stoffer som kan framkalle en viss form for lystfølelse og rus. Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler (spraygass) som er de mest vanlige sniffestoffer. Toluen inngår i tynnere for maling, lakk og lim. Trikloretylen (TRI) og trikloretan brukes i flere limtyper. N-heksan finnes blant annet i bensin og lakkprodukter. Butan brukes i gasslightere. Rensevæsker, flekkfjernere og tusjpenner er også vanlige sniffemidler. Det gjelder også bensin, som kan gi særlig skadelige virkninger. Sniffestoffene foreligger i væskeform, men pustes inn i dampform. Væsken helles på en fille eller liknende, hvor den raskt fordamper. Dampen pustes oftest inn gjennom både nese og munn. Mange holder en plastpose rundt kluten for å beholde mest mulig av dampen. Konsentrasjonen av løsemiddel i innåndingsluften kan da bli svært høy. Oppdatert 21.01.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilder: |
|
Oppdatert:
26. January 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
