Med personlighetsforstyrrelser menes psykiske lidelser preget av avvikende personlighetstrekk. Disse viser seg i stabile mønster som tanker, følelser og reaksjoner innen et vidt felt av personlige og sosiale situasjoner. Mønstrene skiller seg fra hvordan gjennomsnittsmennesker i kulturen tenker, føler og handler i forhold til andre.

Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Relaterte artikler:

Personlig forstyrrelse
Atferdsforstyrrelser hos barn og unge
Selvskading
Speilet fanger

Relaterte temasentre:

Psykisk helse

Paranoid personlighetsforstyrrelse
Personen har vedvarende og urimelig mistenksomhet mot, og mistillit til andre mennesker. Personen er alltid på vakt, lett å fornærme og rask til motangrep.

Tendens til å tolke andre som om de gjør alminnelige ting for å være stygge med dem. De er lette å såre, reagerer raskt med sinne, har vanskelig for å tilgi fornærmelser eller krenkelser, tør ikke betro seg til andre og mangler humor.

Schizoid personlighetsforstyrrelse
Schizoid beskriver et personlighetstrekk der oppmerksomheten trekkes ned mot det indre liv og bort fra den ytre verden. De er sky, hemmelighetsfulle med hang til dagdrømming og tilbaketrekking. Mangler evne til å knytte nære forhold til andre, lite interessert i
menneskelig kontakt, har ingen venner, men isolasjonen og ensomheten plager dem ikke.

Ensomme ulver.
Personen er redd for, men har en lengsel etter nærhet og føler frykt for avvisning. Kan bli sterkt opptatt av personer som de ringer, skriver til eller oppsøker på uønsket måte. Som f.eks. forfølgelse av popstjerner eller lignende.

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse preget av eksentriske holdninger og oppførsel, irritabilitet, dårlig kontakt og et spesielt eget språk. Kan være preget av følelsesmessig tilbaketrekking og en tenking som blander sammen fantasi og virkelighet. Kan tro på telepati, sjette sans, at andre kan føle deres følelser og føle det som om de døde er til stede. Kan snakke på en måte som er preget av abstrakte ord og
vendinger samt filosofiske begreper som kan være vanskelige å forstå. Noen kan ha eksentrisk atferd eller utseende, være fjollete, fjerne eller ha rare gester og grimaser. By- og bygdeoriginalene fantes gjerne blant dem.

Narcissistisk personlighetsforstyrrelse preges av storhetsfølelse, gjerne kalt grandiositet, i fantasi og atferd. Overdriver egne prestasjoner og talenter og venter å bli lagt merke til. Fantasier om suksess, makt og skjønnhet, føler at de har krav på spesielle rettigheter og særbehandling, for eksempel at de ikke må stå i kø. Reagerer sterkt på kritikk, med raseri og skamfølelse eller følelse av å bli ydmyket. Krever oppmerksomhet og beundring og er preget av sterk misunnelse i forhold til andre som er bedre enn dem.

Ustabil personlighetsforstyrrelse
(Borderline). Impulsiv, uforutsigbar og svingende, sterke følelsesutbrudd og svak kontroll av aggresjon. Føler seg kronisk tom, har intense og ustabile forhold til andre og kan ha selvskadende atferd med bl.a. selvmordstrusler. Seksuelt ukritiske, kan og ha en sterk selvforakt. Betegnes ofte som stabile i sin ustabilitet.

Hysterisk eller dramatiserende personlighetsforstyrrelse
Overflatiske, svingende følelser, dramatisering, egosentriske og selvmedlidende og mangler hensyn til andre. Stadig søken etter omsorg og oppmerksomhet.

Antisosial personlighetsforstyrrelse.
Ansvarsløse, utnyttende med en impulsiv atferd. Mange kriminelle har denne personlighetsforstyrrelsen, skifter hyppig arbeid, er irritable og aggressive. Følger ikke opp økonomiske forpliktelser, har manglende planlegging, er løgnaktige og uforsiktige med egne eller andres sikkerhet. Angrer ikke noe og lærer ikke av straff og erfaring. Hvis de blir tvunget til å være i ro, som i fengsel, blir de ofte svært deprimerte, mange er flinke til å snakke for seg og har evnen til å rive andre med seg. Starter ugjennomtenkte prosjekter som blir oppgitt. Gjennomfører sjelden noen utdanning, og kan bli truende og voldelige dersom de ikke får det som de vil, bl.a. i forhold til saksbehandlere og helsepersonell.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Personen er preget av perfeksjonisme og rigiditet, streber etter det perfekte, men har vansker med å nå de høye målene. Er opptatt av regler og detaljer og ser ikke store linjer. Kan ha problemer med å ta avgjørelser i frykt for å gjøre feil. Samvittighetsfulle og moralistiske og følger lovens bokstav fremfor dens ånd. Personen er gjerne alvorlig og gledesløs, lite spontan, kan være kritisk, gjerrig og lite oppfinnsom. Tåler ikke uforutsette ting og liker ikke forandringer. Kan være autoritær og kontrollerende og kan forakte folk som er følelsesmessige, uttrykksfulle, impulsive eller utradisjonelle.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse
(Angstpreget)
Pasienten er nærtakende, redd for kritikk og avvisning, men lengter etter kontakt med andre. For å unngå avvisning holder man seg unna situasjoner der man tror avvisning kan komme. Personen overdriver farene og ubehaget ved dagligdagse situasjoner, og har innskrenket sosialt liv. Personer med unnvikende personlighetsforstyrrelser får hyppige depresjoner, og man har funnet at denne type personlighetsforstyrrelser disponerer for depressive reaksjonsmønstre.

Avhengig personlighetsforstyrrelse.
Personen trenger andre i stor grad og fungerer ikke på egen hånd, er uselvstendig og redd for å ta ansvar. Dette gjør at personen ikke tar utfordringer og ikke utnytter sitt potensiale slik han kunne. Han har problemer med å reise bort for å ta utdanning, ta jobber som krever selvstendighet osv. Det er holdepunkter for at denne forstyrrelsen også disponerer for depresjon.

Behandling

Milde personlighetsforstyrrelser.
Milde personlighetsforstyrrelser er ganske vanlige og krever varierende grad av behandling. Forløpet av lidelsene er kronisk, og behandlingen går for en stor del ut på å behandle kriser, angstsymptomer og depressive symptomer som kan følge med. Det er viktig med undervisning og hjelp til pasienten, slik at han kan kjenne sine egne trekk og lære å takle dette. En viktig komplikasjon til milde personlighets-forstyrrelser er alkohol og tablettmisbruk. Nye antidepressiva kan være et alternativ mot kroniske angstplager.

Alvorlige personlighetsforstyrrelser.
Disse forstyrrelsene er mer sjeldne, men kan ofte skape store problemer for pasienten og omgivelsene. Personen har ofte sammensatt problematikk, med problemer på ulike områder som jobb, utdanning, økonomi, bolig og familieliv. Rusmisbruk er vanlig, likeså kan kriminalitet også gjøre bildet vanskelig. Behandlingen er svært vanskelig, spesialist-helsetjenesten står ofte maktesløs overfor slike pasienter. Pasientene kan under stress blir forbigående psykotiske eller selvdestruktive. De bør da legges inn som øyeblikkelig hjelp til kortvarig kriseopphold. Utenom krisen kan dagavdelinger med strukturert behandlings-program vise til gode resultater. Behandlingen er svært ressurs-krevende. Ved poliklinisk behandling vil man legge vekt på trygghet, realitetsorientering og empatisk grensesetting. Målet er å dempe pasientens ytre og indre kaos. For å oppnå resultater må kontakten ofte være langvarig og krevende.

Pasientene krever ofte utstrakt samarbeid mellom første- og annenlinje-tjenesten og ulike etater. Pasientenes væremåte gjør at de splitter grupper, og setter folk opp mot hverandre. Dette er en utfordring for samarbeidspartnere.

Konklusjon

Personlighetsforstyrrelser forekommer hos en stor del av befolkningen. Pasienter kan ha både personlighetsforstyrrelser og andre psykiatriske lidelser. Det kan da ofte være
personlighetsforstyrrelsen som er den store behandlingsmessige utfordringen, eller som gjør at man ikke kommer til målet når man ønsker å behandle den andre lidelsen.

Noen personlighetstrekk finnes mer hos kvinner enn hos menn, og kulturen kan ha vært med på å forme disse.

Dette er lidelser som det ofte blir uenighet om i helsevesen, politi og fengsel. Personenes atferd kan være så bisarr at publikum oppfatter dem som "gale", mens helsevesenet vurderer dem som ikke psykotiske. Dermed faller de utenfor tvangsbehandling i Lov om psykisk helsevern. Behandling er vanskelig med usikker effekt.

Problemer i kontorfelleskap.

Bekymret for min søster

Internett-avhengighet blir ny diagnose

Tvangstanker etter skilsmisse/depresjon