| Psykiske sykdommer Schizofreni |
|
Schizofreni er en gruppe alvorlige sinnslidelser preget av psykotiske symptomer og funksjonsnedsettelser.
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Mellom 0,2 og 0,5 av den voksne befolkningen lider av schizofreni i de land som er undersøkt, dvs. ca. 5 - 10 nye tilfeller pr. 100.000 innbyggere pr. år. Begge kjønn blir rammet like hyppig. Lidelsen debuterer oftest i alderen 18 - 28 år. Menn rammes noe tidligere enn kvinner. Årsak Vi vet ikke hva årsaken til schizofreni er. Vi tror at det er et sammensatt bilde av årsaksfaktorer bestående av biologiske, miljømessige og psykologiske årsaker. Biologiske faktorer Vi vet at schizofreni til en viss grad er arvelig. Vi vet at det ikke er sykdommen som arves, men en sårbarhet for sykdommen. Undersøkelser har funnet at virusinfeksjon i svangerskapet, underernæring av fosteret og fødselskomplikasjoner øker risikoen for å utvikle sykdom hos disponerte personer. Miljømessige faktorer Det har vært mange hypoteser og tidligere feilslåtte teorier. Det vi nå vet er at psykososiale påkjenninger øker risikoen for utvikling av sykdom hos disponerte personer. Symptomer For å stille diagnosen schizofreni kreves det at man skal ha hatt: Bildet kan være preget av flere symptomer samtidig eller i hovedsak et eller noen få symptomer. Tankeforstyrrelser Sykdomsbildet er preget av tankeforstyrrelser i form av at tankene går sent, at tankene forsvinner, eller at tankene stopper opp. Vrangforestillinger Tilstanden kan være preget av vrangforestillinger. Disse kan for eksempel bestå i at pasienten tror han blir forgiftet, overvåket, avlyttet, eller at noen har plantet mikrofoner inne i hodet på ham. Pasienten kan ha storhetsideer, tro at han eller hun har spesielle oppgaver på jorden, er spesielt utvalgt eller lignende. Hallusinasjoner/sansebedrag Pasienten kan også ha hallusinasjoner og sansebedrag. Dette kan oppstå i alle sansene, og man kan ha sansebedrag i en eller flere sanser samtidig. Det vanligste ved schizofreni er hørselshallusinasjoner, men man kan og se syner, ha smaks- og lukthallusinasjoner eller berøringshallusinasjoner. Kroppslige hallusinasjoner er ikke uvanlig. Pasienter klarer ikke flere ting på en gang Pasienter med schizofreni har ofte problemer med å konsentrere seg om flere ting på samme tid, og fungerer best dersom man kan avslutte en arbeidsoppgave før en begynner på neste unormale følelsesreaksjoner og unormale stemninger. Pasienten kan ha følelser og stemninger som kan virke uforståelige i den situasjonen han er i. For eksempel være oppstemt når noe er trist. Tilbaketrekning fra kontakt og tap av tiltakslyst Tilstanden kan være preget av tilbaketrekning fra kontakt, og stort behov for å isolere seg. Pasienten kan og være preget av mangel på tiltakslyst, og være tappet for energi. Ambivalens og identitetsproblemer Pasienten kan ofte være preget av stor grad av ambivalens skal/skal ikke, tør/tør ikke, vil jeg eller vil jeg ikke gjøre slik eller slik. Pasienten kan og ha store identitetsproblemer. Hvem er jeg? Hva betyr jeg? Hva vil det si å være kvinne/mann? Mangel på sykdomsinnsikt Pasienten merker at han ikke har det bra, eller at noe ikke er som det ikke skulle være. Imidlertid kan pasienten ha problemer med å akseptere at de ulike symptomene er sykdomstegn, og ikke realitet. Behandling Behandlingen er sammensatt og består av ulike komponenter.Det er svært viktig å komme tidlig til behandling, og pasienten bør ha tilbud om behandling hos spesialist. Medisiner Alle pasienter med schizofreni skal i kortere eller lengre perioder stå på antipsykotiske medisiner. Medisinene skal gis i lavest mulig dose for å få optimal virkning og minimal bivirkning. Miljøterapi Pasienter med schizofreni kan trenge perioder med sykehusinnleggelse og/eller behandling på en rehabiliteringsavdeling. Den målrettede samhandlingen mellom pasient og miljø kalles miljøterapi, og består av komponenter som beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og bekreftelse. Familiesamarbeid Pasienter med schizofreni kan ha god effekt av kunnskapsbasert familiearbeid, enten i enkeltfamilier eller i grupper på flere familier. Behandlingen foregår regelmessig over flere år. Samtalebehandling Pasienter med schizofreni har god nytte av samtalebehandling. For å ta opp tema som hvordan leve med en kronisk lidelse, for å få hjelp til å takle den indre psykiske smerten, for å få hjelp til å sortere symptomer og for å lære nye måter å leve på. Psykososiale støttetiltak Pasientene har behov for - og krav på - tilpasset skolegang og arbeid, egnet bolig og hjelp til meningsfull fritid og sosialt liv. Prognose Prognosen for denne pasientgruppen er ikke alltid god. Den senere tid er prognosen bedret betraktelig, spesielt dersom man kommer til i en tidlig sykdomsfase og pasienten får et offensivt og tilpasset tilbud. Konklusjon Mennesker med schizofreni har en alvorlig mental lidelse. Noen kan være hardt rammet, andre mindre og ha mesteparten av ressurser og evner i behold. Lidelsen rammer unge mennesker i starten av livet, og både for den som rammes og for samfunnet vil det være riktig å sette inn de ressurser man har til rådighet på et tidlig tidspunkt. Oppdatert 14.12.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
12. mars 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
