| Psykiske sykdommer Psykoser - hva er det? |
|
De vanligste kjennetegn ved psykoser er sviktende oppfatning av virkeligheten (realitetsbrist), funksjonsnedsettelse og manglende sykdomsinnsikt.
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Definisjon Det er mange ulike former for psykoser. De vanligste kjennetegn ved psykoser er sviktende oppfatning av virkeligheten (realitetsbrist), funksjonsnedsettelse og manglende sykdomsinnsikt. Den psykotiske person kan få sansebedrag, dvs. se, høre, lukte, føle og smake ting som ikke er til stede. Han kan få vrangforestillinger og tankeforstyrrelser. Ved noen psykoseformer kan stemningsleiet være forandret og unormalt varierende fra oppstemthet til sinne, depresjon, angst og katastrofefølelse, uten noen utenforliggende årsaker til dette. Forekomst Vi vet ikke den eksakte forekomst av psykoser i Norge. Dersom vi holder rusutløste psykoser utenfor, er det mellom 1-2 % av befolkningen som til enhver tid har en psykotisk lidelse. Årsak Grunnen til at noen mennesker blir psykotiske er for en stor del ukjent. Vi tror at for de fleste former for psykose er årsaken sammensatt av arvelige, medfødte psykologiske sårbarhetsfaktorer og uheldige miljøpåvirkninger. Symptomer Symptomer ved psykose er hallusinasjoner, virkelighetsbrist i form av syns-, hørsel-, smak- og luktopplevelse foruten ulike kroppslige fenomener. Personen kan ha vrangforestillinger i form av forfølgelsesforestilling, storhetstanker eller lignende symptom. En kan også se tankeforstyrrelser, det at tankene stopper opp eller raser av gårde. Vi vil her nevne de seks vanligste hovedformene: Reaktiv psykose. Psykose som reaksjon på stor ytre påkjenning. Påkjenningen må være av en slik karakter at alle som hadde opplevd det, kunne blitt psykotiske. Den psykotiske fasen er kortvarig, maksimum to uker. Den kan ramme mennesker i alle aldre. Etterpå vil mange lide av posttraumatiske symptomer i form av angst og depresjon. Paranoid psykose. Mennesker med paranoid psykose får en sykdom preget av et avgrenset symptombilde. De har gjerne vrangforestillinger omkring enkelte avgrensede temaer for eksempel forfølgelsesforestillinger, storhetstanker eller lignende. Personen kan beholde fungeringsevnen i jobb og privatliv. Sykdommen debuterer gjerne noe sent i livet, opp til 50 års alderen og den er langvarig. Vrangforestillingene kan føre til kverulering og rettssaker. Schizofreni. Schizofreni er en av de alvorligste formene for psykoser. Den rammer i hovedsak unge mennesker. Symptombildet er preget av hallusinasjoner, vrangforestillinger og funksjonsnedsettelse. Bipolar lidelse. Bipolare lidelser er den andre store alvorlige gruppen sinnslidelser, ved siden av schizofreniene. Den rammer mennesker fra ungdomsår av og opp i 50-årene. Sykdomsbildet er preget av endret selvfølelse, endret stemningsleie, endret aktivitetsnivå. Sykdommen er periodisk, og kan være preget av maniske og/eller depressive perioder. Schizoaffektiv lidelse. Psykoseform preget av både affektive og schizofrene symptomer. Fører til funksjonsnedsettelse, rammer unge mennesker i hovedsak og har et langvarig svinget forløp. Organisk psykose. Psykose som oppstår på bakgrunn av ytre biologiske påkjenninger som forgiftning og hormonforstyrrelser. Det er kroppslige funn og årsaksforklaringer til lidelsen. Sykdommen rammer alle aldre, men opptrer hyppigst hos eldre i form av Alzheimer, senil demens. Hos unge ses det ved rusutløste psykoser. Andre eksempler er delirium ved alkoholoverforbruk, eller psykoser utløst av medisiner eller kroppslig sykdom, særlig hos eldre. Oppdatert 23.12.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
23. desember 2008 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
