| Depresjon Depresjon |
|
Depresjoner kan utløses av personlige kriser eller påkjenninger, (reaktiv depresjon) eller de kan komme uten utløsende årsak og kalles da endogen depresjon.
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Forekomst Ca. 3-4 % av menn vil lide av depresjon i løpet av livet, mens 5-9 % av kvinner vil rammes. Depresjon kan oppstå i alle aldersgrupper, med en topp mellom 35 og 45 år. Tenårene er også en sårbar periode. Årsak Depresjoner kan oppstå som følge av et traume eller en ytre alvorlig livshendelse, eller de kan oppstå uten sikre ytre påkjenninger. Vi kaller sistnevnte for endogen depresjon. Vi tror årsaken til depresjon er sammensatt av biologiske, miljømessige og psykologiske faktorer. For depresjoner som ledd i en bipolar lidelse vet vi at det er en stor arvelig faktor. Visse hormonelle endringer kan disponere for depresjon, og depresjon kan være en bivirkning ved enkelte medisiner. Kritisk miljø og beskyttelse uten ømhet, innlært hjelpeløshet og negativ person-oppfatning disponerer for depresjon. Ubearbeidede traumer kan og gi alvorlige depresjoner. Symptomer Symptomer på depresjon er senket stemningsleie, markert nedsatt interesse eller glede over ting. En kan finne: De ulike depresjonsformene har ulik vektlegging av de forskjellige symptomene. Det er flere typer depresjon. Vi kan dele dem inn i: Alvorlig depressiv episode med alvorlige symptomer, men av et par ukers varighet. Dystymi har mildere symptomer, men varer over flere år. Vinterdepresjon inntreffer i den mørke årstiden med økt søvnbehov, appetitt og vektøkning, samt manglende tiltakslyst og energi. Melankoli, den alvorligste formen, kan ha psykotiske symptomer og omfattende kroppslige symptomer. Tegn på depresjon hos ungdom er; Andre årsaker til depresjon Forhøyet blodsukker kan gi depresjonssympomer. Det er derfor viktig å utelukke diabetes. Enkelte antidiabetika kan også gi slike symptomer. Lavt stoffskifte kan gi depresjonssymptomer. Det er derfor viktig å utelukke hyopthyrose. Behandling Behandling ved depresjoner er medisiner, samtale, lysbehandling og ECT. Samtalebehandling kan være både bearbeiding av vonde opplevelser, å se på negative tankemønstre og av støttende karakter. Medisiner. Det finnes ulike former for antidepressive medisiner med god effekt. Disse kan og brukes som forebyggende medisinering ved gjentatte depresjoner. Lysbehandling. Personen sitter en time foran lyskassen med åpne øyne, hver dag i 1-2 uker. Trening? Fysisk aktivitet kan hjelpe ved mildere depresjoner, og dessuten virke forebyggende hos personer med tendens til depresjon. ECT. Elektrostimulasjonsbehandling gitt i full narkose, gjerne 12 behandlinger over 6 uker. Ved lettere depresjoner er behandlingen samtalebehandling, eventuelt medisiner. Ved alvorlige depresjoner er behandlingen samtaler og medisiner. Ved melankoliform depresjon er behandlingen medisiner, samtaler og eventuelt elektro-stimulasjonsbehandling, ECT. Ved vinterdepresjoner er behandlingen lysbehandling, (eksponering fra en lyskasse en til to timer hver morgen i en til to uker.) Prognose De fleste med depresjon blir bra gjennom behandling. 1/3 får aldri symptomene igjen, 1/3 blir plaget fra tid til annen, mens 1/3 går inn i et mer langvarig forløp. For disse kan det være aktuelt med medisiner som forebyggende behandling. Dette kan være enten anti-depressive medisiner eller stemningsstabiliserende medisiner, som Litium, epilepsimedisiner eller tilsvarende. Konklusjon Depresjoner er en av de viktigste sykdomsgruppene, og blir regnet av WHO som den største medisinske helseutfordringen i årene framover. Depresjon er årsak til sykdom, sykefravær, uføretrygd og for tidlig død. Alvorlig depresjon er ubehandlet like dødelig som kreft, og selvmord er en av de største utfordringene ved denne lidelsen. |
|
Oppdatert:
1. February 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
