| Psykiske sykdommer Tvangslidelser |
|
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
ARTIKKELEN ER UNDER REVISJON! Definisjon Tvangslidelser er lidelser preget av både tvangstanker eller tvangshandlinger, eller av tvangshandlinger eller tvangstanker. Forekomst Ca. 2% av befolkningen har en tvangslidelse. Lidelsen rammer både kvinner og menn. Tvangshandlinger og tvangstanker kan forekomme hver for seg eller samtidig. Lidelsen debuterer oftest i ungdomsårene/tidlig voksen alder. En tredjedel av pasientene får lidelsen allerede som barn. Årsak Vi vet ikke den egentlige årsaken til at tvangslidelser oppstår, men tror det er en sammensatt årsaksrekke med både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Vi vet at det er en opphopning av tvangslidelser i enkelte familier. Vi tror at sterke indre konflikter kan utløse tvangstanker og tvangshandlinger, og at et strengt miljø med snevre rammer kan øke sårbarheten for lidelsen. Symptomer Tvangstanker (obsesjoner) Tankene kan bestå av gjentatte, vedvarende tanker eller bilder som er påtrengende, meningsløse eller ubehagelige. De kan og være aggressive, seksuelle eller skremmende. Tankene er ikke bare en normal overdreven engstelse. Personen forsøker å undertrykke tankene, fordi personen er klar over at tankene kommer innenfra. Tvangshandlinger (kompulsjoner) kan bestå i gjentatt atferd som personen føler seg tvunget til å utføre. Handlingene reduserer ubehag. Personen er klar over at tvangen er overdrevet, og at den i neste omgang medfører ubehag, er tidkrevende og forstyrrende. Sykdomsbildet kan være preget av hva vi på folkemunne ville kalle tellesyke, sjekkesyke, tvilesyke, ordensmani, vaskemani, samlemani. Lidelsen deles opp i lett, middels, alvorlig eller ekstrem. Ved lettere tilstander er personen preget av sykdommen ca. en time pr. dag. I ekstreme tilfeller er personen hemmet av lidelsen hele den våkne tid av døgnet.
Akseptering og trygghet er en forutsetning for en vellykket behandling. Dette skapes gjennom å bli kjent med pasientens gode opplevelser, få oversikt over pasientens egne mestringserfaringer og gi pasienten bekreftelse på at han blir forstått og ivaretatt. Behandlingen består av undervisning om sykdom og behandling, og eksponeringsterapi med responsprevensjon. Det innebærer at pasienten blir utsatt, eksponert for situasjoner som pleier å utløse tvangshandlinger. Deretter blir pasienten oppfordret og hjulpet til å vente i lengre og lengre tid med å gi etter for trangen til å utføre tvangshandlinger. Kognitiv atferdsterapi er terapi som legger vekt på tanker og resonnement omkring symptomene. Deretter legges det opp et Medisiner som hjelper mot depresjon kan også virke symptomlindrende for mennesker med tvangslidelser. Disse kan hjelpe pasienten til å bli i stand til å nyttiggjøre seg andre behandlings former. Samtalebehandling. Pasienter med tvangslidelse er ofte dypt ulykkelige, fortvilte mennesker som trenger støtte, forståelse og en samtalepartner på veien. Prognose Ubehandlet kan sykdommen enten forverres eller spontant bli bedre. Imidlertid vil de fleste streve med lidelsen, og ha behov for behandling. Dersom en kommer tidlig til, viser det seg at eksponeringsterapi med responsprevensjon gir 2/3 av pasientene betydelig bedring etter 1 -20 gangers behandling. Konklusjon Tvangslidelser har ofte vært skjult, og har vært forbundet med stor skam og ensomhet. Tvangshandlinger og symptomer kan og være knyttet til andre lidelser, som spise-forstyrrelser, psykoser og depresjoner. Da må grunnlidelsen behandles i tillegg. |
|
Oppdatert:
31. January 2010 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
