Av: Siri Helene Hauge, lege

Relaterte artikler:

Årsaker til Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom
Hva er Alzheimers sykdom?

Relaterte temasentre:

Alzheimer

Eksterne linker:

Test deg selv
Nordemens

Knut Engedal (bildet) arbeider til daglig på Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (Nordemens). Senteret ble opprettet i 1997 og rommer tverrfaglig spisskompetanse på fagområdene demens og alderspsykiatri, alt fra leger til landskapsarkitekter er representert. Senteret er tilknyttet Ullevål Universitetssykehus og Psykiatrien i Vestfold.

Hvorfor får man Alzheimers sykdom?
-De siste 10 årene har man fått ny kunnskap om Alzheimers sykdom. Blant annet vet man nå at dersom man har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer har man også økt risiko for å få Alzheimers. Dette gjelder ting som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, eller for lite vitamin B12 (eller høyt nivå av homocystein).

-Vi vet også at det finnes genetiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. På det 19 kromosom finnes et allel for apolipoprotein. Det finnes i tre varianter; e2, e3 og e4. Mennesker med allelet e4 har en betydelig høyere risiko for å få Alzheimers sykdom enn dem med 2e eller e3. Homozygote (e4/e4) har en mye høyere risiko enn heterozygote.

Nytt innen behandling
-For 10 år siden fantes det ingen medisiner som kunne behandle Alzheimers, forteller Engedal. I dag finnes to typer legemidler med en beskjeden, men dog signifikant symptomatisk effekt; kolinesterasehemmere og memantin.

Det forskes nå på å finne et legemiddel som kan binde seg til betasekretase slik at nedbrytning av amyloidprecursorprotein (APP) til betaamyloid kan reduseres.

Vaksine?
-Det arbeides fortsatt med å finne fram til en vaksine, det vil si å bruke et immunologisk prinsipp for å bryte ned betaamyloid (injisere betaamyloid for å lage antistoffer mot betaamyloid). Dette har vært prøvd ut, men behandlingen medførte store bivirkninger.

-Diagnostisk er det bevis for at bruk av MR med måling av hippokampusvolum og spinalvæskeundersøkelse med måling av tauprotein og betaamyloid kan være nyttige hjelpemidler i en tidlig fase av sykdommen.

-I tiden fremover vil det være viktig å finne ut mer om avleiringen av betaamyloid i hjernen, hva som kan forhindre dette og hvordan denne kan løses opp. I tillegg vil det være viktig å forsøke og finne biologiske markører for sykdommen i en meget tidlig fase, for eksempel bedre og enklere komputerstyrte metoder for avbilding av hippokampus og nye proteiner i spinalvæsken som kan avsløre en tidlig Alzheimer.

Kan man gjøre noe selv for å unngå Alzheimer?
-Muligens. Man kan styre unna faktorer som fører til hjerte- og karsykdommer og/eller opphopning av frie radikaler (antioksydanter).- men dette er enda noe usikkert. Selv om man i epidemiologiske studier finner risikofaktorer for Alzheimers sykdom, er det ikke gitt at man får en risikoreduksjon ved å passe på sitt blodtrykk, diabetes, kolesterol - eller ved å spise antioksydanter.

Råd til pasient og pårørende
-Dersom man får diagnosen Alzheimer er rådet mitt å fortsette med livet som før. Vær aktiv, gjør ting sammen med andre. Bli gjerne med i en støttegruppe og søk informasjon der du kan finne det. Når det gjelder medisiner: Prøv ut ulike alternativer, dersom det ikke virker kan du stoppe.

Dersom du er lege og har pasienter med Alzheimers bør du følge disse (og de pårørende) opp 2-3 ganger i året. Gi informasjon om sykdommen, prøv ut medisiner, men stopp dersom de ikke har effekt. Formidle kontakt med omsorgsapparatet dersom det er nødvendig.

-Fremover vil det å finne behandlingsformer som kan redusere eller stoppe progresjonen av sykdommen være det viktiste. I mellomtiden må vi ta i bruk alle de metoder vi har for å behandle pasienten og pårørende for å lindre, heriblant legemidler og ikke medikamentelle tiltak som f.eks pårørende-intervensjon og aktivisering av pasientene, avslutter Engedal.

Boken "Demens - fakta og utfordringer" kan bestilles på Nordemens: post@nordemens.no.

Ordliste
Betaamyloid: Et protein som er "feilprodusert" og som er skadelig for hjernen. Hoper seg opp i nervesystemet til Alzheimers-pasienter.
Allel: En del av et kromosom.
Hippokampus: En del av hjernen som er viktig for hukommelsen.
Spinalvæske (ryggmargsvæske): Veske som befinner seg rundt ryggmargen og i hjernen.

Vanskelig diagnose

Dement av herpes

Endret atferd

Hvorfor blir vi syke?