header
ds-gs-sokknapp ds-gs-gslogo
 
 

 Hovedmeny:
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status
 Diskusjon
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Mobil helse
 Helsebøker
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Annet
Hjelp, jeg fant en kul!
-Det å plutselig oppdage en kul eller en klump et sted på kroppen er noe som er svært skremmende for folk flest. Men en kul trenger ikke å bety at man har fått kreft, de aller fleste nyoppdagede kuler har en helt ufarlig forklaring.

Av: Sturla Pilskog, lege

Det har i de senere årene vært fokusert svært mye på forskjellige krefttyper som kan oppdages via hudforandringer. Spesielt gjelder dette brystkreft hos kvinner og testikkelkreft hos menn, i tillegg har man føflekkreft som også kan oppdages ved forandringer i huden.
Denne økte fokuseringen har ført til at folk flest er blitt svært flinke til å undersøke seg selv og dermed blir flere slike krefttilfeller oppdaget på et tidlig stadium.

Når man oppdager en kul eller klump så blir man naturlig nok bekymret og frykter at man har fått kreft. Heldigvis viser det seg at de fleste slike kuler og klumper er godartede men noen ganger skjuler det seg altså en mer alvorlig sykdom bak.

Forskjellige godartede kuler

-Lymfeknuter
Lymfeknuter er noe alle mennesker har og de er en viktig del av vært immunsystem. Disse knutene finnes i forskjellige størrelser rundt om i kroppen vår og noen er så store at de kan føles gjennom huden. Som oftest vil en slik følbar lymfeknute ikke bety at man har en farlig sykdom, noen er naturlig store mens noen vokser og blir betente (lymfadenitt) på grunn av infeksjon et sted i kroppen.
Imidlertid så kan mange krefttyper spre seg via lymfesystemet vårt og forårsake forstørrede lymfeknuter, i slike tilfeller blir de ofte over 2 cm store.
Finner man en enkel lymfeknute som ikke forsvinner etter et par dager til en uke bør man få sjekket den hos lege, antageligvis vil det bare dreie seg om en litt langtrukken infeksjon men det er best å være sikker. Dette gjelder også ved lymfeknuter som vokser raskt og/eller blir smertefulle.

-Talgcyste (aterom)
Aterom er et ord som kommer fra gresk og betyr hvetemelsgrøt. Dette er en ufarlig hudcyste som består av talg og har en grøtlignende konsistens, det utvikler seg når en talgkjertel blir tettet igjen. Siden et aterom ligger i selve huden vil det bevege seg sammen med denne og huden kan ikke beveges over kulen. Man finner dem oftest på hodet, på overkroppen eller i skrittet.
Denne tilstanden er ufarlig men slike cyster kan av og til bli betente og dermed smertefulle. De kan fjernes ved et enkelt kirurgisk inngrep.

-Fettkul (lipom)
Dette er en godartet ansamling av fettvev som ligger like under huden. Disse kan oppstå over alt i kroppen vår men er altså mest vanlig like under huden. De vanligste stedene er på overkroppen og på armene, og man har ofte flere enn en. I motsetning til ved ateromer så kan huden her beveges over kulen.
Noen ganger kan de bli så stor at de forhindrer bevegelse i ledd eller de blir svært kosmetisk skjemmende, i slike tilfeller kan det være lurt å få dem fjernet. Å fjerne lipomer er et enkelt og greit inngrep som ofte gjøres av allmennleger.

-Ganglion
Dette er cyster som oppstår i forbindelse med leddkapsler spesielt i hånd- og fingerledd. De er fylt med leddvæske og er forårsaket av svakheter i det vevet som leddkapslene består av.
Ganglioner er helt godartet men kan ofte forårsake smerte og innskrenket bevegelighet i leddet, i slike tilfeller kan de fjernes kirurgisk.

-Absess
Dette er en lokal ansamling av puss som er omkranset av vanlig vev. Absesser er ofte forårsaket av at man har fått noe gjennom huden slik at bakterier har kommet inn. Slike tilstander er ofte ekstremt smertefulle og huden over blir rød, hoven og spent. Man kan ofte føle at kulen er myk og lar seg presse ned. Absesser bør behandles med åpning og tømming, ofte trenger man også antibiotikabehandling selv om dette er lite effektivt ved absesser.

-Brokk
Et brokk er en betegnelse på at et organ eller en del av et organ presses gjennom en åpning et eller annet sted på kroppen. Det vanligste er at en del av tarmen kommer ut mellom muskel- og bindevev på steder der disse vevene er svake. Dette skjer ofte i lysken eller ved navlen, det er også ganske vanlig at personer som har hatt operasjoner i magen får brokk gjennom operasjonsarret. Hvis brokket blir svært stort eller er til stor sjenanse så kan det opereres.
Av og til kan det vevet som er presset ut (som oftest tarm) komme i klemme og dermed stå i fare for å miste blodtilførselen, i slike tilfeller må det opereres raskt.

-Godartede kuler i brystene
Siden kuler i brystene hos kvinner er noe som opptar svært mange er det skrevet en egen artikkel om dette her på Lommelegen. Du finner artikkelen her.

Har jeg en ondartet kul?

Selv om de aller fleste kuler og klumper som man oppdager på kroppen er godartede så er det et faktum at det enkelte ganger er tegn på alvorlig sykdom.
Det vanligste er at en kreftsykdom et sted i kroppen sprer seg via lymfesystemet og gir forstørrede lymfeknuter, dette kalles metastaser. Kreft i selve lymfesystemet (lymfom) gir også ofte forstørrede lymfeknuter og det samme gjelder enkelte typer blodkreft (leukemi).
Det er vanskelig å gi noen beskrivelse av hvordan en godartet kul kjennes og ser ut i forhold til en ondartet, det er derfor ofte lurt å få en lege til å se på deg slik at han eller hun kan undersøke den grundig.

Når bør jeg kontakte lege?

Du bør gå til lege heller en gang for mye enn en gang for lite. Det er unødvendig å gå rundt å bekymre seg for en kul når et enkelt legebesøk kan avklare at dette er en ufarlig tilstand eller i få tilfeller at det er noe mer alvorlig.
En kul som vokser raskt, blir smertefull, og/eller forandrer farge bør uansett tilses av lege.


Les mer om: .fagfelt, 99 annet, kreft, symptomer


Oppdatert: 25. May 2005

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   





 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
-Om oss
-Kontakt oss
-Ønsker du å annonsere?
-Vilkår for tjenesten
-Feilmelding
-Bruk av helseinfo på nett
-Reklame og sponsing på Lommelegen
-Dine kommentarer
-Forslag til innhold
-Tips noen om Lommelegen
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller