header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Urinlekkasje
Elektrostimulering
elektrostimuleringEr du en av mange nordmenn som lider av urinlekkasje? Mange tror det innebærer å bruke bleier livet ut. Med elektrostimulering kan overaktiv blære og hastverkslekkasje behandles. - 50-70% av de som bruker metoden som foreskrevet blir bedre, forteller Eva Berget, sykepleier i firmaet Metron AS, divisjonVitacon.

Av: Anna Stella Kyed, sykepleier

teaser

- 200 000 - 400 000 norske kvinner og menn lider av urin- og avføringslekkasje, som på fagspråket kalles inkontinens. Det finnes mange typer inkontinens og den vanligste formen for urininkontinens er anstrengelseslekkasje, eller stressinkontinens, sier Eva Berget. Denne formen for lekkasje utløses gjerne av hoste, latter eller fysisk aktivitet. Elektrostimulering har liten effekt på denne typen inkontinens. Imidlertid kan metoden gjøre det lettere å kjenne hvor bekkenbunnsmuskulaturen er og dermed forenkle treningen av denne muskulaturen. Berget refererer til en norsk studie som viser at mange blir kvitt lekkasjen etter slik trening.
 
Den andre typen inkontinens skyldes overaktiv blære og kalles hastverkslekkasje eller urgeinkontinens. Symptomene er sterk trang til å late vannet hyppig. - Noen har lekkasje mens andre har sterk vannlatingstrang uten å lekke. Berget forteller at elektrostimulering kan bidra til å roe blæra slik at trangen til vannlating reduseres.

Hva er elektrostimulering?

- Elektrostimulering er en metode som stimulerer nervebanene i bekkenbunnsregionen ved å gi dempede impulser på en kunstig, men fysiologisk riktig måte. Elektrostimulering kan dermed bidra til å sette igang de normale refleksmekanismene, slik at en kan oppnå varig bedring av symptomene. På samme måte kan muskelfibrene i bekkenbunnen og rundt urinrøret stimuleres via sin refleksbane. Dette kan bidra til økt styrke og bedre funksjon av lukkemuskelen i urinrøret, forklarer sykepleier Berget.

Apparatet
Elektrostimulering utføres på ulike måter ved hjelp av et lite apparat. Sensorene plasseres i skjeden og (eller) endetarmsåpningen, eller en fester elektrodene på huden. Strømstyrken reguleres individuelt.

-Behandlingen skal ikke være smertefull, men kan oppleves litt ubehagelig. Berget anbefaler 10-20 behandlinger før effekten blir vurdert. Behandling 20 minutter pr. dag. Dersom behandlingen har gitt positiv effekt anbefaler hun å gjenta behandlingsserien. Og dersom pasientene får tilbakefall kan behandlingen gjenopptas. -Det er viktig at pasientene får informasjon, tett oppfølging og blir motivert i behandlingsfasen, sier hun.

Behandlingen kan utføres poliklinisk ved sykehus. Men det er også mulig å få veiledning i bruk, og deretter låne apparatene hjem. Men en spesialist i allmennmedisin må rekvirere elektrostimulering. Utgiftene dekkes av helseforetaket du sogner til.

Mange fornøyde brukere
Uroterapeut Kjersti Lund Olsen ved St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal, har jobbet med elektrostimulering siden 1996. -Mange pasienter er svært positive til behandlingen men vi mangler bedre dokumentasjon, sier hun. Lund Olsen er opptatt av at pasienter med urininkontinens skal få et bredt spekter av tilbud, slik at de selv kan prøve seg fram til hva som virker.

Lund Olsen og Berget er samstemte når de begge sier at metoden virker best mot urgeinkontinens (hastverks-inkontinens). Lund Olsen har dessuten erfart at pasienter med lett stressinkontinens kan bli helt tette etter bruk av elektrostimulering. -For de med større grad av stressinkontinens, kan behandlingen ofte være et godt hjelpemiddel for å kjenne bekkenbunnsmuskulaturen og dermed lettere trene selv, sier hun.

-Av de som har effekt av metoden er det mange som får tilbakefall og låner apparatet på nytt. Berget påpeker at effekten av metoden er ulik fra menneske til menneske. - Og noen synes det er uvant og rart å føre elektrodene inn i skjeden. Derfor er kunnskap og trygghet omkring behandlingen avgjørende. Berget presiserer at behandlingen er ufarlig og helt uten bivirkninger. Men gravide og pasienter med pacemaker skal ikke behandles med elektrostimulering.

En god løsning for Kari
Kari er svært fornøyd med elektrostimuleringsmetoden. -Før rant det rett ut av meg. Alt etter første runde med 20 behandlinger ble jeg mye bedre. Kari fikk senere tilbakefall og måtte få en ny rekvisisjon. Og nok en gang fikk hun hjelp.

-Personlig synes jeg ikke det har vært vanskelig å venne meg til å bruke metoden. Jeg bruker behandlingstiden på 20 minutter til å slappe av eller lese til apparatet piper ved behandlingsslutt. Ved siden av elektrostimulering har Kari gått på knipekurs for å styrke bekkenbunnsmuskulaturen. Dette er noe både Berget og Lund Olsen anbefaler å gjøre parallelt med elektrostimuleringen.

 


Les mer om: inkontinens, urinlekkasje


Oppdatert: 8. July 2005

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege