header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Prevensjon
P-plaster
p-plasterDet finnes røykeplaster, morfinplaster og østrogenplaster. Det finnes også et prevensjons-plasteret.

Av: Roar Pedersen, lege

teaser

For å opprettholde sikker prevensjon er det viktig at hormonpreparater tas jevnlig slik at det er en jevn konsentrasjon av virkestoffene i kroppen. I verste fall kan slurving med pillene føre til uønsket graviditet. P-plasteret kan kanskje hjelpe deg som vil slippe å tenke på pillen hver dag?

Sikkert og enkelt
P-plasteret (Evra) har like god sikkerhet som p-piller hvis det brukes korrekt - med en Pearl Index på 0.6. Pearl Index er et mål på antall graviditeter pr 100 kvinneår - altså; hvis 100 kvinner bruker middelet i 1 år vil 0.6 av disse bli gravide, statistisk sett. Dette er jevngodt med P-piller og P-sprøyte. Plasteret skiftes kun en gang i uken, og glemmer du å skifte plaster er det såpass mye virkestoff i det at det gir beskyttelse i to dager ekstra likevel. Du bruker plaster i 3 uker og så er den 4. uken plasterfri. Plasteret gir en jevn konsentrasjon i blodet av hormoner, men gir ingen vektøkning og er gunstig for dem som er plaget med kviser.

4 steder
Plasteret er tynt og mykt og sitter godt fast i huden, produsenten lover at det skal sitte under alle forhold, både dusjing, bading, badstu og trening. Det kan plasseres på setet, magen, øvre del av rygg/brystkasse (men aldri på selve brystet) eller på utsiden av overarmene, og alle plasseringer er like sikre. Hormonene i plasteret absorberes jevnt via huden og går over i sirkulasjonen på denne måten. Det er også en fordel at hormonene ikke går via leveren når de suges opp fra huden i stedet for gjennom tarmen. Det første plasteret settes på den første dagen i menstruasjonen. Du kan også starte en annen dag, men da har du ikke full beskyttelse den første uken og bør unngå sex eller bruke kondom i tillegg. Det gjelder kun den første syklusen.

Du kan snakke med legen din om dette er et fornuftig prevensjonsmiddel for deg hvis du er i tvil. Ved skifte fra "minipillen" eller andre prevensjonsmiddel som bare inneholder progestagener (implantater, injeksjoner) må lege konsulteres.

Ingen ulemper?
Som ved andre hormonpreprater er det potensielle bivirkninger. Det viktigste er å avklare på forhånd om det er økt risiko for blodpropp hos deg, er det arvelige blodproppsykdommer i familien bør du og legen din vurdere nøye om dette er riktig prevensjon for deg. Noen bivirkninger som ble rapportert under utprøving av medikamentet var hodepine, brystsymptomer, kvalme og hudreaksjoner. Andre reaksjoner var enten sjeldne eller ikke sikkert relatert til plasterbruken.

P-plaster (Evra) kom til Norge i 2003. Foreløpig foreligger det få kunnskaper om sjeldne, alvorlige bivirkninger (blodpropp, brystkreft). Innholdstoffene likner på dem i p-piller, og fordeler og ulemper kan best sammenliknes med p-pillenes. Det har vært diskutert om p-plaster fører til høyere østrogeninnhold i blodet enn det p-pillebrukere får, men dette er ennå usikkert.

Pris:
9 stk. kr 298,40, 18 stk. kr 509,80

Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilder:
-Produktinformasjon fra produsenten.
-Felleskatalogen.no
-Statens Legemiddelverk. Gir p-plaster økt risiko for å dø av blodpropp?

 


Les mer om: apotek, kvinnehelse, prevensjon, sex


Oppdatert: 30. January 2004

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege