header
ds-gs-sokknapp ds-gs-gslogo
 
 

 Hovedmeny:
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status
 Diskusjon
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Mobil helse
 Helsebøker
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Ereksjonssvikt
Det var en ting til....
Ikke sjelden oppdager jeg som lege at pasientene mine ikke alltid sier rett ut hva de egentlig vil. I en travel hverdag kan det være vanskelig å legge merke til de små signalene fra personen du har på kontoret, men i dag var det tydelig.

Av: Roar Pedersen, lege

Det er ikke alt som er like lett å ta opp med legen. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Erik på 62 år var en relativt ny pasient hos meg, og jeg kjente ikke bakgrunnen og familien hans noe særlig fra før. I dag hadde han kommet for en generell "sjekk", som han selv sa, og jeg hadde hatt god tid og undersøkt det meste. Nå skulle han ut og ta blodprøver, men i det han var på vei ut snudde han og ville si noe mer.

"Ja, doktor, jeg må plage deg med en liten filleting til. Du skjønner - jeg har så stor fart i senga til vanlig - og nå er samboeren misfornøyd!"

"Javel, hva er problemet?"

"Du skjønner - vi pleier å ha samleie fem ganger om dagen - og nå orker jeg bare en eller to ganger!"

Man skal jo tro på det pasienten sier, men fem om dagen... I mitt stille sinn tenkte jeg at dette måtte da vel være en kraftig overdrivelse, men Erik insisterte på at han vanligvis var en racer i senga, og hvis han ikke presterte som samboeren ønsket ble det krise hjemme.

Jeg visste ut fra undersøkelsen at det neppe kunne være noe alvorlig fysisk galt med Erik, og litt motstrebende lot jeg ham få en resept på et ereksjonsmiddel slik at han kunne komme opp på sitt gamle nivå igjen. Jeg var litt motstrebende fordi jeg nok ikke syntes så veldig synd på ham, og fordi han ikke var villig til å gå noe inn på hvorfor han hadde trøbbel med å opprettholde farten på soverommet. Vi avtalte imidlertid en ny time innen kort tid for å snakke sammen om eventuelle blodprøveresultater og om hvordan tablettene hadde hjulpet.

Erik var såvidt jeg kunne forstå fysisk frisk på alle måter, og bortsett fra problemene i sexlivet hadde han ingen symptomer på sykdom. Imidlertid er problemer med sexlivet alvorlig nok for de det rammer, og hos menn er det gjerne to svært målbare tegn på at sexlivet ikke fungerer slik man vanligvis vil; utløsning og ereksjon.

I Eriks aldersgruppe har oppmot 25 prosent av alle menn problemer med ereksjonen, og blant diabetikere er prosenten enda høyere, kanskje opp mot 50 prosent. For at man skal definere potenssvikten som et problem sier man gjerne at potensen skal svikte i en fjerdedel av tilfellene hvor man ønsker ereksjon.

I mange tilfeller er problemet psykisk betinget. Prestasjonsangst, redsel for å gjøre noe galt, dårlig selvtillit og selvbilde, samt tidligere opplevelser med sviktende potens kan føre til at det er vanskelig å få penis til å stå eller få ereksjonen til å vare lenge nok til at man får gjennomført et samleie. En depresjon kan føre til generelt nedsatt lyst og derved også evne.

I andre tilfeller skyldes ereksjonssvikten dårlig funksjon i nervene og hjernesentrene som styrer ereksjonen, for eksempel etter kirurgi eller på grunn av nevrologisk lidelse. Enda vanligere er forandringer i blodårene som forsyner penis med blod. Disse årene kan bli mer eller mindre tette, som andre årer i kroppen, og de viktigste årsakene til dette er røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Svikt i hormonproduksjonen og hormonforstyrrelser kan også gi ereksjonssvikt. Enkelte medikamenter har dessuten en negativ effekt på ereksjonsevnen. Enkelte blodtrykksmedisiner, anabole steroider, antidepressiva og enkelte syredempende medikamenter er eksempler på slike.

Etter at Erik var gått, fikk jeg krysset ut flere analyser på blodprøveskjemaet hans, inkludert hormonprøver, blodsukker, nyre- og leverprøver. I en vanlig kroppslig undersøkelse pleier jeg ikke å undersøke penis, men hadde jeg visst om plagene hans på forhånd, ville jeg også undersøkt testikler og penis, samt kjent på kraften i knipemuskelen i endetarmen. Det var ingen holdepunkter for nevrologisk sykdom eller høyt blodtrykk.

Etter noen få dager fikk jeg svar på blodprøvene, og som ventet var alle normale.

Da Erik kom tilbake til samtale hadde jeg bestemt meg for å være mer pågående rundt det som sannsynligvis var hans viktigste, og kanskje eneste problem. Jeg spurte ham direkte om sexlivet var bedre, om det virkelig var sant at de vanligvis hadde fem samleier daglig og om hva som egentlig var problemet nå.

Litt flau var han nok, for han innrømte at dette hadde vært vanskelig, og han hadde hatt dårlig samvittighet fordi han overdrev til meg. Samleiefrekvensen var nok mer vanlig, men han syntes hele problemet var så vanskelig, så han hadde tatt en litt bråkjekk tone for å være sikker på å få medikamenter av meg.

Tablettene hadde nok hjulpet, men fortsatt var det vanskelig å få ereksjonen til å bli sterk nok og til å vare samleiet ut. Han hadde vanlig morgenereksjon og ingen problemer når han onanerte selv. Problemet hadde kommet ganske akutt etter at faren hans døde i vinter, og han hadde følt seg mye nedfor. Det verste var at han ikke følte at han kunne snakke med samboeren om alle de tunge tankene; han hadde alltid vært en sterk person som ikke viste følelser.

Eriks tilfelle er ganske vanlig og illustrerer hvordan psykiske problemer kan slå ut på kroppslige funksjoner. Etter noen støttesamtaler hos meg tok han mot til seg og snakket med samboeren sin om depresjonen sin og alle de vanskelige tingene han hadde slitt med i løpet av vinteren. Til sin overraskelse fant han ut at hun hadde merket alle disse problemene, men hun hadde selv ikke turt å ta inititativ til å snakke. Hun trodde det var henne det var noe galt med og at han ville gå fra henne.

Etter dette fikk Erik og samboeren selvtilliten tilbake, og sakte, men sikkert kunne de bygge opp god tillit til hverandre og dyrke et godt seksualliv igjen.

Hadde jeg funnet tegn til kroppslig sykdom hos Erik kunne det være aktuelt å henvise til nevrolog, urolog eller endokrinolog (spesialist på hormonforstyrrelser). Noen med psykiske plager har nytte av samtaler med psykiater, men ofte kan psykiske årsaker løses med støttesamtaler hos lege samt et godt samarbeid med partneren sin. I noen slike tilfeller kan medikamenter bedre ereksjonen og gi nødvendig selvtillit slik at man etterhvert kan ha ereksjon og samleie uten hjelpemidler.
Les mer om: roar pedersen, penis, høyt blodtrykk, depresjon, blodtrykk, lege


Oppdatert: 22. August 2008

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   





 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
-Om oss
-Kontakt oss
-Ønsker du å annonsere?
-Vilkår for tjenesten
-Feilmelding
-Bruk av helseinfo på nett
-Reklame og sponsing på Lommelegen
-Dine kommentarer
-Forslag til innhold
-Tips noen om Lommelegen
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller