| KOLS KOLS - en økende dødsårsak |
 Alle kjenner noen som røyker. Sjansen for at du kjenner en med KOLS er derfor også stor. KOLS?, sier du, det har jeg aldri hørt om før. Les mer om denne sykdommen her.
Relaterte artikler:  Øk sjansen for å lykkes med røykesluttSprukket igjen?Forskriften som dreperMed KOLS i arbeidslivetHjelp til KOLS-pasienterAstma og røykingFjerning av slim ved kolsTreningstips for kolspasienter - utholdenhetstreningKombinasjonsbehandlingKronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)Behandling av KOLSEn mystisk forkortelse Det er ikke like lett å forstå alle medisinske ord og forkortelser. I avsnittet over fikk du vite hva forkortelsen står for. Men hva betyr det egentlig? Hvordan arter denne sykdommen seg? Symptomene på KOLS er i hovedsak: Årsaken til disse symptomene er at det er en langvarig forsnevring eller tranghet i luftveiene som aldri går helt tilbake til normaltilstand igjen. Denne hindringen av luftstrøm øker gradvis på og henger sammen med en betennelsestilstand i slimhinner og luftveier på grunn av giftige gasser og partikler, hvorav den mest vanlige er tobakksrøyk. Kronisk bronkitt er en annen tilstand hos røykere som ikke nødvendigvis henger sammen med trange luftveier. Denne sykdommen består av hoste og oppspytt i minst 3 måneder i strekk i 2 påfølgende år. Emfysem er en diagnose man gjerne stiller ved undersøkelse av lungevevet, hvor man ser at de små lufblærene i lungene er ødelagt. Denne diagnosen brukes noen ganger på pasienter, men dette er altså ingen egen definert sykdom men mer en patologisk forandring i lungene. Astma er definert som tranghet i luftveiene som går helt tilbake til normaltilstanden f eks ved bruk av medikamenter. Hvorfor får man KOLS? I praksis er det kun et enkelt svar; Ved å røyke! Sigarettrøyking øker risikoen betraktelig, men også pipe, sigar og andre tobakksformer øker risikoen for KOLS. Blir man utsatt for giftige gasser, partikler, støv og luftforurensing kan man også utvikle KOLS. Selv passiv røyking kan føre til KOLS. Hyppige lungeinfeksjoner i barneårene og astma er også mulige risikofaktorer for KOLS. Den beste veien for å unngå KOLS er altså ; Slutt å røyke! Slik stilles diagnosen Når du går til legen din med symptomer fra luftveiene bør han eller hun mistenke KOLS hvis du har hoste, økt slimproduksjon og tung pust og i tillegg røyker. Hosten kan komme i perioder eller hver dag, ofte tilstede hele dagen. Gjentatte episoder med akutt bronkitt, økende tung pust som blir verre ved anstrengelse og tilstedeværelse av risikofaktorer er nesten nok til å stille diagnosen. For å kunne måle graden av KOLS og stille diagnosen objektivt, utføres det først en spirometri. Dette er en undersøkelse hvor du puster i en slange og hvor graden av luftstrøm og trykk måles. Ved KOLS blir det karakteristiske endringer i de grafene som kommer ut av spirometriapparatet, spesielt blir det slik at mengden luft du klarer å puste ut i løpet av kort tid går kraftig ned på grunn av de trange forholdene i luftveiene. Resultatene på spirometritesten reflekterer ofte hvor påvirket du som pasient er, men symptomer og testresultater kan være litt forskjellig fra hverandre. Dessverre kan sykdommmen KOLS utvikle seg en tid før man opplever symptomer eller før man konsulterer lege. På dette tidspunkt er forandringene i lungene allerede irreversible. Hva kan gjøres? KOLS er en sykdom som gradvis forverrer seg, spesielt hvis man ikke slutter å røyke. Mange lider veldig under lungesymptomene og i verste fall kan man dø av denne økende lungefunksjonssvikten. Derfor er det viktig å oppdage og behandle sykdommen, lindre symptomer og øke kondisjonen og lungekapasiteten. Dette vil bedre livskvaliteten og forhindre komplikasjoner, samt redusere dødeligheten. Røykeslutt er den aller viktigste behandlingen av KOLS. Dette kan oppnås ved røykesluttkurs, samtaler, medikamenter og nikotinerstatninger. Medisiner Legen din bør gi deg grundig informasjon om sykdommen før du får medisiner. Jo mer du kan om lidelsen din, jo mer motivert blir du for å slutte å røyke og for å ta medisinene på en optimal måte. Det er flere aktuelle medikamenter mot KOLS: Medisiner som utvider bronkiene (bronkodilatatorer) - disse gis ved behov når symptomene øker på eller i fast daglig dosering for å forebygge plager. Det finnes flere grupper av slike bronkodilatatorer, og de har forskjellig effekt på forskjellige pasienter og forskjellige grader av sykdom. Det finnes også kombinasjonspreparater som er enkle og effektive i bruk. Kortison som inhalasjon - noen pasienter reagerer godt på fast behandling med kortison, og noen av de mest plagede bør få slik behandling. Imidlertid bør slik behandling ikke foregå over lang tid fordi det har en del potensielle bivirkninger og fordi sykdommen vil fortsette å øke på tross av at symptomene blir lettere i en periode. Antibiotika- skal kun brukes ved forverrelser i form av luftveisinfeksjoner. Slimløsende og hostedempende medisiner har liten eller ingen plass i behandlingen av KOLS. I tillegg viser det seg at lungerehabiliteringskurs som gir råd om øvelser/trening, kostråd og informasjon om sykdommen har positiv effekt på pasientene. Noen har dessuten behov for langtidsbehandling med oksygen og i noen sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med kirurgiske lungeoperasjoner eller lungetransplantasjon. Får man akutte forverrelser med forverring av tungpust og bakterielle infeksjoner kan det være aktuelt med innleggelse på sykehus for akutt behandling. KOLS er en svært alvorlig lungesykdom som forårsakes først og fremst av røyking. Trange luftveier, tung pust, hoste og slim gjør hverdagen tøff for de som har denne sykdommen i alvorlig grad, men gir også symptomer lenge før den blir akutt behandlingstrengende. Legen din kan hjelpe deg med medisiner, det er flere medisiner å velge imellom som utvider bronkiene og gir deg bedre pust. Imidlertid er den viktigste behandlingen røykeslutt!! Kilde: Veileder til diagnose, behandling og forebygging av KOLS, Den norske lægeforening Oppdatert 28.05.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilde: Global Initiative for Obstructive Lung Disease. Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease. Updated 2006. |
Oppdatert:
28. May 2007 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
