header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Angst
Dette er angst
dette er angstVi lider av noe, og leter etter informasjon. Kunnskapen blir et verktøy til å skaffe oversikt, til å ta kontroll. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning har blant mye laget "Minilex", et minileksikon om psykiske sykdommer. Denne artikkelen om angst er hentet derfra.

Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

teaser

Forekomst 
Ca. 10 % av befolkningen lider av angstlidelse. De ulike formene kan debutere fra tenårene og like opp til 40-års alderen. Lidelsen kan starte snikende eller komme plutselig. Vi deler angst opp i enkle fobier, agorafobi, sosial fobi, generalisert angst og panikklidelse.

Årsak 
Vi tror at det er en sammensatt årsaksforklaring til angstlidelser. Både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller inn. Vi vet at det er opphoping av angstlidelser i enkelte familier, og at angst kan oppstå etter store påkjenninger og traumer. Angst kan være et symptom i en utviklingsfase og det kan være en reaksjon på et ugunstig oppvekstmiljø.

Fobier

Enkel fobi er redsel for ting eller situasjoner som slanger, edderkopper, å ta buss e.l.

Agorafobi er redsel for å bli "låst" på steder eller i situasjoner der det kan være vanskelig å finne en utvei til et trygt sted (f eks hjem). Det kan dreie seg om frykt for å gå i butikken, frykt for folkemengder og offentlige steder, eller for å reise alene med tog, buss eller fly.

Sosial fobi er redsel for å bli ydmyket eller dumme seg ut, en tør ikke snakke høyt i grupper, spise sammen med andre, skrive på tavlen eller liknende.

Symptomer ved fobier kan være hjertebank, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, hyperventilering og besvimelsestendenser når man stilles overfor den tingen eller den situasjonen man er redd for. Dersom pasienten ikke er redd for å bli utsatt for angstframkallende hendelser er han symptomfri.

Generalisert angst
Generalisert angst betyr at personen har en urealistisk og overdreven engstelse nesten hele tiden og en følelse av uro for at noe vondt skal skje. En kan ha en rekke symptomer som f.eks muskelspenninger, skjelvinger, ristinger, rastløshet, tretthet, hjertebank, svette, munntørrhet, svimmelhet, kvalme og klump i halsen. Man kan og føle seg «i helspenn», ha konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og være irritabel. Angsten er ikke utløst av en konkret hendelse eller situasjon.

Panikklidelse
Panikklidelse opptrer plutselig, som et anfall, uten at pasienten befinner seg i en angstframkallende situasjon. Vanlige symptomer er:
- Hjertebank
- Skjelving
- Svette
- Følelse av å miste pusten
- Svimmelhet
- Kvalme
- Uvirkelighetsfølelse
- Smerter i brystet
- Redsel for å dø
- Redsel for å miste forstanden

Anfallet varer fra 10 til 60 minutter og kan minne om hjerteanfall.

Behandling
Trygghet er en forutsetning for vellykket behandling. Det er viktig å få oversikt over personens ressurser, og bekrefte og ivareta pasienten. Behandlingen kan bestå av undervisning om sykdommen, angstmestring og kognitiv atferdsterapi, dvs. bruke tanke og resonnement sammen med trening.

Undervisning er viktig. Pasienten må lære hva som utløser angstanfall, lære om kroppens reaksjoner og mestring av disse.

Hvis medisiner brukes bør de i hovedsak være ikke-vanedannende angstdempende medisiner, for eksempel medisiner med kombinert angstdempende og antidepressiv virkning eller angstmedisiner av forebyggende karakter.

Samtalebehandling, individuelt eller i grupper, gjerne av kognitiv karakter, som tar sikte på å avdekke uheldige tankemønstre, kan være aktuelt. Andre former for behandling kan være:

-Kroppsrelaterte tilnærminger som fysioterapi med pusteøvelser, kroppsbevissthetsøvelser og fysisk trening.
-Kreative terapiformer i form av billedterapi og musikkterapi, for å bearbeide følelser og øke mestringsopplevelser.

Prognose 
Man regner at omtrent halvparten av angsttilfellene blir bra av seg selv, eller forbedres. Ubehandlet vil en del komme inn i et uheldig spor, preget av angst, negativ selvfølelse, alkohol/pillemisbruk, nedsatt prestasjonsevne, sosial mistilpasning og økende angst.

Behandlingsmessig har sykdommen god prognose dersom man kommer relativt tidlig til, og pasienten selv er innstilt på en betydelig egeninnsats.

Konklusjon 
Angst er en av våre største folkesykdommer, og en av hovedårsakene til sykmelding og uføretrygd. Det går ikke an å blir kvitt angsten uten å utsette seg for og holde ut symptomer, helst i en trygg planmessig ramme.


Oppdatert 10.06.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilde: WHO: ICD-10. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Gyldendal Akademisk, 1. utg., 13. opplag, 2008
Les mer om: psykisk helse, angst


Oppdatert: 10. June 2009

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege