| Angst Dette er angst |
 Vi lider av noe, og leter etter informasjon. Kunnskapen blir et verktøy til å skaffe oversikt, til å ta kontroll. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning har blant mye laget "Minilex", et minileksikon om psykiske sykdommer. Denne artikkelen om angst er hentet derfra.
Av: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Forekomst Ca. 10 % av befolkningen lider av angstlidelse. De ulike formene kan debutere fra tenårene og like opp til 40-års alderen. Lidelsen kan starte snikende eller komme plutselig. Vi deler angst opp i enkle fobier, agorafobi, sosial fobi, generalisert angst og panikklidelse. Årsak Vi tror at det er en sammensatt årsaksforklaring til angstlidelser. Både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller inn. Vi vet at det er opphoping av angstlidelser i enkelte familier, og at angst kan oppstå etter store påkjenninger og traumer. Angst kan være et symptom i en utviklingsfase og det kan være en reaksjon på et ugunstig oppvekstmiljø. Fobier Enkel fobi er redsel for ting eller situasjoner som slanger, edderkopper, å ta buss e.l. Agorafobi er redsel for å bli "låst" på steder eller i situasjoner der det kan være vanskelig å finne en utvei til et trygt sted (f eks hjem). Det kan dreie seg om frykt for å gå i butikken, frykt for folkemengder og offentlige steder, eller for å reise alene med tog, buss eller fly. Sosial fobi er redsel for å bli ydmyket eller dumme seg ut, en tør ikke snakke høyt i grupper, spise sammen med andre, skrive på tavlen eller liknende. Symptomer ved fobier kan være hjertebank, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, hyperventilering og besvimelsestendenser når man stilles overfor den tingen eller den situasjonen man er redd for. Dersom pasienten ikke er redd for å bli utsatt for angstframkallende hendelser er han symptomfri. Generalisert angst Generalisert angst betyr at personen har en urealistisk og overdreven engstelse nesten hele tiden og en følelse av uro for at noe vondt skal skje. En kan ha en rekke symptomer som f.eks muskelspenninger, skjelvinger, ristinger, rastløshet, tretthet, hjertebank, svette, munntørrhet, svimmelhet, kvalme og klump i halsen. Man kan og føle seg «i helspenn», ha konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og være irritabel. Angsten er ikke utløst av en konkret hendelse eller situasjon. Panikklidelse Panikklidelse opptrer plutselig, som et anfall, uten at pasienten befinner seg i en angstframkallende situasjon. Vanlige symptomer er: - Hjertebank - Skjelving - Svette - Følelse av å miste pusten - Svimmelhet - Kvalme - Uvirkelighetsfølelse - Smerter i brystet - Redsel for å dø - Redsel for å miste forstanden Anfallet varer fra 10 til 60 minutter og kan minne om hjerteanfall. Behandling Trygghet er en forutsetning for vellykket behandling. Det er viktig å få oversikt over personens ressurser, og bekrefte og ivareta pasienten. Behandlingen kan bestå av undervisning om sykdommen, angstmestring og kognitiv atferdsterapi, dvs. bruke tanke og resonnement sammen med trening. Undervisning er viktig. Pasienten må lære hva som utløser angstanfall, lære om kroppens reaksjoner og mestring av disse. Hvis medisiner brukes bør de i hovedsak være ikke-vanedannende angstdempende medisiner, for eksempel medisiner med kombinert angstdempende og antidepressiv virkning eller angstmedisiner av forebyggende karakter. Samtalebehandling, individuelt eller i grupper, gjerne av kognitiv karakter, som tar sikte på å avdekke uheldige tankemønstre, kan være aktuelt. Andre former for behandling kan være: -Kroppsrelaterte tilnærminger som fysioterapi med pusteøvelser, kroppsbevissthetsøvelser og fysisk trening. -Kreative terapiformer i form av billedterapi og musikkterapi, for å bearbeide følelser og øke mestringsopplevelser. Prognose Man regner at omtrent halvparten av angsttilfellene blir bra av seg selv, eller forbedres. Ubehandlet vil en del komme inn i et uheldig spor, preget av angst, negativ selvfølelse, alkohol/pillemisbruk, nedsatt prestasjonsevne, sosial mistilpasning og økende angst. Behandlingsmessig har sykdommen god prognose dersom man kommer relativt tidlig til, og pasienten selv er innstilt på en betydelig egeninnsats. Konklusjon Angst er en av våre største folkesykdommer, og en av hovedårsakene til sykmelding og uføretrygd. Det går ikke an å blir kvitt angsten uten å utsette seg for og holde ut symptomer, helst i en trygg planmessig ramme. Oppdatert 10.06.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilde: WHO: ICD-10. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Gyldendal Akademisk, 1. utg., 13. opplag, 2008 |
|
Oppdatert:
10. June 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
