| Prostata Test for prostatakreft? |
 Bør menn over 50 år ta en såkallt PSA-test? Uenigheten råder i fagmiljøet og blant helsebyråkratene.
Det er en pågående diskusjon blant publikum og i fagmiljøet om alle menn bør tilbys mulighet til å få tatt prøven PSA (prostata-spesifikt antigen). Forhøyet PSA kan være et tegn på prostatakreft. Noen land tilbyr slik screening, for eksempel USA, i Norge har helsemyndighetene til nå frarådet dette. Begrunnelse Helsemyndighetenes begrunnelse til at du ikke uten videre bør ta PSA-testen har vært flere: 1. Testen er upålitelig og ingen ren kreftmarkør. Mange symptomfrie menn har moderat økt PSA uten å ha prostatakreft. 2. Prostatakreft gir ofte ikke plager. Mange vil aldri få problemer med sykdommen i sin livstid. Testen skiller ikke mellom prostatakreft som ikke fører til plager, og en mer ondartet form for prostatakreft. Når det gjelder prostatakreft kan det være meningsfullt å snakke om "å leve i lykkelig uvitenhet." 3. Det finnes ingen god behandling. Det har så langt vært vanskelig å vise at operasjon eller strålebehandling av prostatakreft gir forlenget levetid sammeliknet med dem som ikke får kreftbehandling. Derimot gir disse behandlingene bivirkninger, særlig i form av impotens og urinlekkasje. Tester likevel Det kan synes som om avstanden mellom klinikerne (urologer og fastleger) og helsebyråkratene er stor. PSA-testene tas, og flere og flere får sin prostatakreft-diagnose i et tidligere stadium enn før. Hvis en PSA-test er forhøyet, eller den øker fra et år til et annet selv innenfor normalområdet, blir man henvist videre til urolog for å få tatt en vevsprøve. Det er vevsprøven som avgjør om det foreligger kreftceller i prostata. Mer aktiv behandling En av grunnene til at menn tar PSA-testen, er at behandlingen er blitt mer pågående. Flere menn blir operert, eller bestrålt, mens kreften fortsatt bare befinner seg inne i prostatakjertelen. Dessverre er det slik at en del av dem som får helbredende behandling, også får tilbakefall av kreftsykdommen. Så hva bør man gjøre? Slik det fremstår i dag, må man kanskje bare erkjenne at det ikke finnes noe klart svar på om menn bør la seg teste eller ikke. Den som tar testen, må være inneforstått med følgene hvis PSA er forhøyet (henvisning til vevsprøve, muligheten for en kreftdiagnose, eventuell behandling). Fordi det først i de senere årene er blitt vanligere med helbredende behandling av prostatakreft i tidlig stadium, er det også tenkelig at dokumentasjonen av hvor god denne behandlingen er først kommer nå og fremover, og at helsemyndighetenes anbefalinger fra tidligere år baserer seg på en annen klinisk situasjon. Flere behandlingsformer er under utprøving, blant annet frysebehandling og varmebehandling av prostata, og også her venter vi på resultater som har betydning for fremtidige retningslinjer. Fagmiljøet (spesialister i urologi og i kreftbehandling) anbefaler stort sett at menn med prostatakreft i slekten tar PSA-test hvert år fra fylte 50. I praksis ser vi at urologene er offensive når det gjelder å tilby PSA-testing av menn uten slik arv også. Kanskje gjenspeiler dette noe i vår natur? Det synes vanskelig å forholde seg passivt og avventende både til PSA-testen og til forsøk på kurerende behandling. Lekfolk, leger og forskere vil gjerne gjøre noe aktivt med situasjonen, for den enkelte - og for å drive utviklingen fremover. Kilder: -Wæhre H. Prostatakreft. Oncolex.no (091007) |
Oppdatert:
14. oktober 2007 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
