header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Søvn
Nattlige skrekkanfall
nattlige skrekkanfallDet er ikke uvanlig at barn våkner opp om natten, og virker forvirret og snakker uforståelig. Dette kalles nattlige skrekkanfall, eller pavor nocturnus som det heter på fagspråket (engelsk: sleep terror). Hyppigheten er på minst 2-3% av alle barn. Det er sannsynlig at hyppigheten er langt høyere, men foreldre feiltolker ofte dette som mareritt.

Av: Bjørn Bjorvatn, lege og professor

teaser

Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 2-3 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni (i likhet med å gå i søvne). Anfallene starter når barnet går fra de dype søvnstadier og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor disse anfallene er vanlige tidlig på natten. De aller fleste nattlige skrekkanfall skjer i løpet av de første tre timene etter sengetid.

Hva skyldes nattlige skrekkanfall?
Arvelige faktorer spiller en rolle. Undersøkelser viser at 90% av personer med nattlige skrekkanfall har slektninger med liknende plager eller søvngjengeri. Man vet ikke hva årsaken er til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng mellom mengden av dyp søvn og slike anfall. Barn sover dypere enn voksne, og det kan forklare hvorfor nattlige skrekkanfall i hovedsak sees hos barn. Symptomene på nattlige skrekkanfall kan være dramatiske, men det er svært sjeldent at tilstanden er koblet til psykiske lidelser, i alle fall hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykisk lidelse.

Hvilke symptomer kjennetegner nattlige skrekkanfall?
Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at nattlige skrekkanfall forekommer i dyp søvn. Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i under 10 minutter. Symptomene kan variere i intensitet. I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles 'confusional arousal') virker barnet mer forvirret enn skremt. Barnet kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer. Barnet gråter og skyver foreldrene vekk, men lar seg ikke vekke. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. Mareritt skjer under REM søvn, og forekommer vanligvis sent på natten. Ved mareritt er det lett å vekke barnet, og barnet kan fortelle om skremmende drømmer (se tabell under).

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles på sykehistorien. Det er sjelden nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil legen ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. Søvnregistrering er ikke nødvendig, men vil vise at anfallene starter i forbindelse med oppvåkning fra de dype søvnstadiene.

Hvordan er behandlingen av nattlige skrekkanfall?
Det er ofte ikke nødvendig med behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg. Jeg vil ikke anbefale å prøve å vekke barnet under slike nattlige skrekkanfall. Snakk beroligende til barnet. Risiko for nattlige skrekkanfall øker ved søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe godt på søvnen. Unngå å la barnet bli overtrett. Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn hver natt, vil sannsynligvis anfallene reduseres. Ved alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling være aktuelt. De aktuelle medikamentene reduserer den dype søvnen, og dette spiller en rolle for effekten. Slike medikamenter kan gi problematiske bivirkninger/ulemper, og det er også fare for avhengighet. Tilbakeholdenhet anbefales derfor.

Hvordan er prognosen?
Nattlige skrekkanfall er vanlig i barnealder. De fleste vokser dette av seg før de er blitt tenåringer.

Tabell som viser viktige forskjeller mellom nattlige skrekkanfall og mareritt.

 






















 


Nattlige skrekkanfall


Mareritt


Tid på natten 


Tidlig (første tre timer)


Sent (mer enn tre timer etter innsovning)


Søvnstadium 


Dyp søvn


REM søvn


Oppvåkning 


Uvanlig


Vanlig


Forvirring etter anfallet 


Vanlig


Uvanlig

 


Les mer om: barn, søvn


Oppdatert: 21. April 2004

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege