Narkolepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse. Lidelsen kan være arvelig, det vil si at det er opphoping av narkolepsi i visse familier. Forekomsten av sykdommen varierer fra undersøkelse til undersøkelse.

Av: Bjørn Bjorvatn, lege og professor

Relaterte senter:

Søvn

Enkelte hevder at mer enn en av 1000 personer har narkolepsi. Det vil bety at det finnes noen tusen personer i Norge med denne sykdommen. Mange er ikke diagnostisert. Symptomene starter vanligvis i ung alder, men det er ikke uvanlig at det går 20 år fra det første symptom opptrer til diagnosen stilles.

Hvilke symptomer sees ved narkolepsi?
Det klassiske narkolepsisyndrom består i hovedsak av fire symptomer: søvnanfall på dagtid, katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse. Jeg vil her beskrive hver enkelt av disse symptomene.

• Pasienter med narkolepsi plages av ekstrem søvnighet på dagtid, og kan plutselig og uten forvarsel sovne. Søvnen kan være kortvarig, eller vare i mange minutter.
• Et annet symptom er katapleksi. Katapleksi er anfall med tap av muskelspenning, i en eller flere muskelgrupper. Anfallet kan arte seg som en liten svikt i knærne eller hakeslepp, eller som et kraftigere anfall hvor pasienten mister all muskelkraft og faller om. Anfallene utløses gjerne i forbindelse med følelsesmessige situasjoner, som for eksempel ved latter.
• Pasientene har ofte hypnagoge hallusinasjoner. Dette er svært livlige drømmer under innsovning eller under oppvåkning. Drømmene er ofte skremmende.
• Søvnparalyse sees også hyppig ved narkolepsi. Pasienten våkner opp etter en søvnperiode, men føler seg helt lammet i alle muskler. Dette oppleves som svært skremmende. Narkolepsi-pasienten kan verken snakke eller bevege seg. Anfallet går over etter maksimum ti minutter.
  Andre symptomer som er vanlige ved narkolepsi er hyppige mareritt og konsentrasjonsvansker. Symptom-bildet varierer imidlertid sterkt fra pasient til pasient.

Hvordan stilles diagnosen narkolepsi?
Ved ekstrem søvnighet/tretthet om dagen bør man mistenke narkolepsi. Ved å spørre ut om de spesifikke symptomene på narkolepsi vil mistanken styrkes eller svekkes. I tillegg til søvnigheten på dagtid kreves minst ett av de andre symptomene (katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner, søvnparalyse). Er det mistanke om narkolepsi skal pasienten henvises til videre utredning ved et søvnsenter eller hos en nevrolog. Det er nødvendig med full søvnregistrering for å utelukke andre årsaker til dagtretthet, som for eksempel søvnapne. Det gjøres også en søvnregistrering på dagtid som heter MSLT (multiple sleep latency test). Ved MSLT undersøker man om pasienten sovner inn, og hvilke søvnstadier som pasienten går inn i. Grunnen til at det er viktig å gjøre en søvnregistrering er at ved narkolepsi sees typiske endringer i søvnmønsteret. Ved normal søvn går det rundt 90 minutter fra innsovning til man går inn i REM søvn. Pasienter med narkolepsi går inn i REM søvn kort tid etter innsovning, og mange av symptomene ved narkolepsi skyldes denne REM søvn forstyrrelsen. Ved narkolepsi kan man ofte påvise en spesiell vevstype, og det er derfor også vanlig å ta en blodprøve ved mistanke om narkolepsi.

Hvordan behandles narkolepsi?
Symptomene varierer fra pasient til pasient. Behandlingen kan derfor også variere etter symptomenes alvorlighetsgrad. Det er viktig å passe på å få mye nattesøvn. Ved mangel på søvn forverres søvnigheten på dagtid, og faren for søvnanfall øker. Nattarbeid bør unngås. Det kan være gunstig å legge inn søvnperioder på dagtid. Alkohol og søtsaker kan forverre søvnigheten, og det kan også visse medikamenter. Kaffe, te og cola inneholder koffein som kan redusere søvnigheten, og pasienter med narkolepsi kan derfor ha nytte av kontrollert inntak av slike drikker.

De fleste pasienter med narkolepsi trenger også medikamentell behandling. Det er vanlig å benytte stimulerende medikamenter (for eksempel modiodal, ritalin, dexamin) mot den ekstreme søvnigheten på dagtid, og medikamenter som hemmer REM søvn mot de andre symptomene ved narkolepsi. Slik behandling er en spesialistoppgave.

Hvordan er prognosen ved narkolepsi?
Dette er en alvorlig sykdom som varer livet ut. Sykdommen har svært plagsomme symptomer, og det er viktig at diagnosen stilles tidlig. Ved adekvat behandling fungerer pasienten mye bedre. Symptomene fører imidlertid til at visse yrker ikke er like aktuelle. Arbeid som krever årvåkenhet, som for eksempel betjening av farlige maskiner kan være risikabelt for narkolepsi-pasienter. Bilkjøring er tillatt hvis pasienten er velregulert på medikamentell behandling. Faren for å sovne bak rattet er stor uten adekvat behandling. Livslengden ser ikke ut til å påvirkes. Pasienter med narkolepsi forventes derfor å oppnå normal levealder.