Jeg vil her diskutere fordeler og ulemper ved medikamentell behandling av søvnproblemer.
Av: Bjørn Bjorvatn, lege og professor
Når er medikamentell behandling aktuelt?
Det er viktig å skille mellom nylig oppståtte (akutte) søvnproblemer og problemer som har vart i lang tid (over en måned). Sovemidler (hypnotika) er effektive medikamenter, og har få bivirkninger når de gis i en kortere periode. Med kortere periode menes her under 2-3 uker. De fleste søvneksperter mener at pasienter med akutte søvnproblemer bør kunne tilbys en kortvarig hypnotika-kur. Av og til vil en ukes behandling med sovemidler være nok til å snu en vond trend. Hypnotika-bruk gjør imidlertid ikke noe med selve årsaken til søvnproblemene. Det er derfor viktig å finne årsaken, og gjøre noe med denne.
Forsiktig med medisiner ved langvarig insomni
Ved langvarige søvnproblemer (kronisk insomni), det vil si søvnproblemer som har vart i over en måned, bør man være forsiktig med hypnotika. Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk, noe som ofte medfører behov for høyere doser. I tillegg er det fare for avhengighet ved de fleste hypnotika. Den viktigste grunnen til å unngå langvarig bruk av hypnotika er at sovemidler ikke løser søvnproblemene. Ofte har pasientene fremdeles søvnvansker, og nå i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika. Nyere forskningsdata kan faktisk tyde på at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemene. Hvis bruk av hypnotika synes uunngåelig, bør intermitterende behandling tilstrebes, det vil si at tablettene tas annenhver dag eller sjeldnere. Daglig bruk av hypnotika regnes som svært uheldig. Ved langvarige søvnvansker er det viktig med en grundig utredning hos kompetent helsepersonell. Kanskje finnes det en spesifikk årsak til problemene, en årsak som kan behandles effektivt. Hvis utredningen ikke avdekker noen spesiell årsak til søvnvanskene, anbefales ikke-medikamentell behandling.
Ulike typer sovemidler
I Norge benyttes ulike medikamenter som hjelp til å sove. Blant de spesifikke sovemidlene (= hypnotika) finnes to hovedgrupper:
- benzodiazepiner (slik som apodorm, mogadon, flunipam, rohypnol)
- benzodiazepinliknende preparater (slik som imovane, zopiklone, stilnoct).
I tillegg benyttes av og til andre preparater, men som ikke klassifiseres som hypnotika, slik som:
- antidepressiva (slik som tolvon, remeron, surmontil, sinequan)
- antihistaminer (slik som vallergan, phenergan)
- antipsykotika (slik som nozinan)
Har hypnotika bivirkninger?
Ingen av medikamentene regnes som ideelle. Selv om de kan bedre søvnen, løser de ikke årsaken til søvnproblemet. De vanligste og mest omtalte ulempene ved hypnotika-bruk er:
- 'hangover', det vil si tretthet dagen etter inntak av sovemedisinen
- utvikling av toleranse, det vil si at medikamentet mister effekt. Flere undersøkelser viser at hypnotika mister effekt på søvn etter noen uker med kontinuerlig bruk
- avhengighet og misbruk
- hukommelsesproblemer
- økt fare for fall, og dermed risiko for brudd, f.eks. lårhalsbrudd (særlig hos eldre)
- at de ikke gir normal søvn, men reduserer mengden av blant annet den dype søvnen
Hvilket preparat anbefales?
Legen bestemmer hvilket preparat han/hun vil gi hver enkelt pasient. Det er flere forhold som kan spille inn. Generelt kan man si at benzodiazepinliknende preparater (imovane, zopiklone, stilnoct) har færre ulemper enn benzodiazepinene. Dette skyldes blant annet at virketiden til disse preparatene er kortere, og dermed slipper man'hangover'. Disse preparatene har også liten innvirkning på den dype søvnen. Det diskuteres også i hvilken grad de benzodiazepinliknende preparatene gir avhengighet. Jeg vil derfor anbefale benzodiazepinliknende sovemidler, hvis medikamentell behandling skal gis. Dette gjelder ikke minst hvis man skal behandle eldre pasienter.
Ikke vanedannende
Når det gjelder de andre preparatene (antidepressiva, antihistaminer og antipsykotika) er dokumentasjonen på søvneffekter mye dårligere. De fleste av disse preparatene gir 'hangover'. Fordelen er at de ikke er vanedannende. Jeg vil imidlertid ikke anbefale disse preparatene til behandling av søvnvansker, hvis ikke det foreligger spesielle grunner til det, som f.eks. depresjoner o.a. Dette vil legen ta stilling til i hvert enkelt tilfelle.
Hvilken medisin?
Ved valg av sovemedisiner er det viktig å se på hvilket problem pasienten har. Hvis problemet er tidlig oppvåkning om morgenen, er det viktig å velge et preparat som har tilstrekkelig lang virketid. Sovemidler med svært kort virketid er dårlig egnet i slike situasjoner.
Generelle betraktninger rundt bruk av hypnotika
Som hovedregel bør man benytte lavest mulig effektive dose i kortest mulig tid. Ved bruk av sovemedisiner over lang tid bør man prøve å redusere/kutte ut tablettene. Ved å kutte sovemedisinene brått, forverres nesten alltid søvnproblemene. Dette fører til at mange pasienter tror at sovemiddelet fremdeles har en gunstig effekt på søvnen. Sannheten er imidlertid at den forverrede søvnen er et resultat av at hjernen er blitt avhengig av preparatet. Sovemiddelet bør derfor reduseres gradvis for å unngå dette problemet. Mange vil da rapportere at de føler søvnen blir bedre etter hvert som dosen reduseres.
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
