Det vi eier og har betalt for blir som regel tatt godt vare på. Bolig, bil og sportsutstyr blir pusset og stelt etter alle kunstens regler. Men hva med vår egen kropp som vi har fått gratis i gave? Vi eier jo den også, men er vi flinke nok til å ta vare på den?
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
I vår ugjestmilde natur har det vært nødvendig med hardt arbeid for å overleve. Å arbeide hardt har blitt sett på som et hedersmerke. Kroppen ble tidligere brukt mer fysisk, men fikk også mer naturlig variasjon og hvile gjennom døgnet. Som et produksjonsredskap i det moderne arbeidslivet trenger kroppen service og vedlikehold, påfyll og stell. Dette skjer ikke naturlig gjennom den hektiske arbeidsdagen. For mange som er oppdratt til hardt arbeid kan vedlikehold og stell av kroppen fortone seg som ren luksus. Da er det lett å skyve kroppens behov til side, og ignorere de signalene som kan peke mot belastningslidelser.
Arbeidsrelaterte belastningslidelser
Når vi gjør de samme arbeidsoperasjonene om og om igjen, uten særlig avveksling eller pause, oppstår ofte det vi kaller arbeidsrelaterte belastningslidelser. Disse er et av de store problemområdene i dagens arbeidsliv, og medfører både langtidssykemeldinger og uføretrygding for store beløp hvert år. Ensidige arbeidsoperasjoner medfører ofte mye statisk arbeid og ensidige arbeidsstillinger, noe som fører til nedsatt blodsirkulasjon og dårligere ernæring til cellene.
Fysiske eksempler
Typiske eksempler på belastningslidelser kan være nakke- og skuldersmerter, senebetennelse i skulderleddets muskulatur og smerter eller stivhet i ryggen. Utstrakt bruk av datamaskin kan gi musearm som forplanter seg til nakken, snekkerarbeid betyr at man må holde armene en del over hodet. Dette stiller store krav til statisk arbeid i skuldermuskulaturen. Gulvlegging krever utstrakt bruk av uhensiktsmessige arbeidsstillinger, og er belastende for ryggen. Hos anleggsarbeidere som bruker tunge boremaskiner i årevis kan man finne slitasjeforandringer i form av forkalkninger i skulderbuens ledd.
Når strikken er strukket for langt
Belastningslidelser kan også opptre som diffuse smerter og plager i hele kroppen, eller slå ut i trøtthet og utmattethet. Man kan sammenligne kroppen med en strikk: Strikken er strukket for langt og elastikkens tåleevne er overskredet. Slik er det med kroppens tåleevne også. Ingen muskel er så utholdende at den kan utføre den samme bevegelsen i det uendelige og ingen arbeidsstilling er så god at den bør opprettholdes hele arbeidsdagen. Verken kropp eller sjel tåler kronisk forstrekning over lang tid. Vi trenger å få brukt hele kroppen, og det er viktig med variasjon i arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger, slik at belastningen på kroppen blir dynamisk i stedet for statisk.
Hva er normalt?
Belastninger som kroppen gjennomgår mens vi lever livet fører til normal slitasje på alle typer vev, særlig fra 25-årsalderen og oppover. I skjelettet i nakke og rygg kan vi få lave og tørrere mellomvirvelskiver, forkalkninger på skjelettdelene, fortykkede leddbånd og skiveskader som kan medføre skiveprolaps. Leddbrusken kan bli slitt i de store vektbærende leddene, som ved hofteleddslitasje, slik at leddflatene må byttes ut. Sener kan bli tynne eller forkalkede, og det kan oppstå feilstillinger i ledd. Alt dette er varianter av naturlig slitasje som ikke trenger å ha sammenheng med det arbeidet vi har hatt.
Bruker du kroppen lurt?
Naturlige slitasjeforandringer kan imidlertid også føre til at kroppen ikke tåler den samme belastningen i arbeid og fritid som før. Da må vi finne på lurere måter å bruke kroppen på, måter som ikke gir irritasjon eller plager. Enkle hjelpemidler som innleggsåle i hele eller deler av skoen, riktig fottøy, høyt stativ til vaskebøtten eller spesialkonstruert nakkepute kan minske belastningene betraktelig. Det er også av uvurderlig betydning å lære seg riktige og hensiktsmessige arbeidsstillinger. Vi skal for all del ikke slutte å bruke kroppen!
Aktivitet er god service for kroppen
Alle typer vev som kroppen er bygd opp av, er avhengige av at blodsirkulasjonen er god, for blodet fører næringen rundt til alle cellene og fjerner avfallstoff som blir liggende igjen etter at cellene har gjort seg nytte av næringen. Derfor er aktivitet helt nødvendig for alle deler av kroppen vår. I denne sammenhengen kan det også være lurt å tenke over hva vi tilbyr kroppen vår i form av ernæring, altså hvilken oktan vi tanker opp med selv! Når det gjelder biler er det svært viktig med både riktig type drivstoff og regelmessig service. Slik er det også for kroppen vår. God ernæring og trening på et nivå som vi liker bidrar til at kroppen vår fungerer maksimalt.
Kroppen liker variasjon
De forskjellige vevene i kroppen vår trenger også avveksling mellom arbeid, rekreasjon og hvile for å kunne fungere optimalt. Vi lever i en hektisk tid der tidsklemma er blitt et begrep, noe som gjør det vanskelig for de fleste å oppnå harmoni mellom disse tre faktorene. Bare selve navnet gir assosiasjoner av ubehag! Det er vel ikke særlig mange som liker å være i klem over lang tid? Arbeidslivet er krevende og altoppslukende med krav om effektivitet og lønnsomhet i alle bransjer. Uten knallharde prioriteringer blir livet bestående mest av arbeid, og bortfall av rekreasjon og hvile kan medføre at kroppens maskineri går stadig mer i stå.
Prioriter kroppens behov
På bakgrunn av dette er det utrolig viktig å sette av tid til aktiviteter man trives med. En tommelfingerregel kan være å dele døgnets 24 timer inn i tre åtte- timers bolker, en til arbeid, en til rekreasjon og en til hvile. Altfor ofte blir fritidsaktiviteter, hobbyer eller mosjon saldert bort i den daglige kampen om tiden. Dette er dårlig for både kroppen og sjelen. I det lange løp kan mangel på variasjon føre til at man møter veggen og blir utbrent. Da kan det ta lang tid å hente seg inn og bli arbeidsdyktig igjen. Så ta godt vare på og stell pent med deg selv og den kroppen du har. I motsetning til en bil kan ikke kroppen byttes ut i en nyere modell når den gamle er utslitt!
