Barn i alle aldre blir hver vinter slått ut av RS-virus. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Nedre luftveisinfeksjoner RS-VIRUS - En hyppig kunde på barneavdelingen |
I løpet av vintermånedene er syke barn et vanlig innslag både hjemme, i barnehagen, på skolen - og på barneavdelingen på sykehuset. Mange av disse barna har luftveisinfeksjoner, og en av de vanligste infeksjonene er infeksjon med det såkalte RS-viruset. I denne artikkelen kan du lese mer om denne vinterlige landeplagen.
RS-virus står for "respiratorisk-syncytialt virus". Dette er et virus som forårsaker epidemier av syke barn hver vinter, og man regner med at majoriteten av alle barn under to år har gjennomgått en slik infeksjon. Viruset er den vanligste årsaken til nedre luftveisinfeksjoner i det første leveåret. I løpet av en slik vinterlig epidemi vil opp til én til to prosent av alle barn under ett år innlegges med RS-infeksjon, og omtrent 50 prosent av disse er under tre måneder gamle. Også større barn og voksne kan bli smittet av viruset, men disse får som regel kun en lettere forkjølelse. Det er de minste barna som blir sykest, og spesielt utsatt er for tidlig fødte barn og barn med luftveissykdom fra før. Et luftveisvirus Viruset består av to undertyper, som kalles A og B. Viruset slår seg ned i luftveiene og formerer seg i luftveienes slimhinneceller. Det påvirker ikke andre celler i kroppen, men forårsaker at slimhinnecellene i luftveiene dør og flyter sammen. Dette gjør igjen at det blir hevelse i luftveisveggen, flimmerhårene klarer ikke å frakte bort slim og luftveiene fylles med døde celler, slim, virus og betennelsesceller. Smittemåten er hovedsakelig via direkte kontakt med viruset og via dråpesmitte, for eksempel fordi noen hoster eller nyser og sprer smitte. Viruset kan spre seg fra hender, eller leker i barnehagen, eller via doktorens stetoskop eller felles håndklær. Det er derfor viktig å begrense spredningen, spesielt på sykehusavdelinger eller i barnehager. Viruset kan leve i opptil syv timer på overflater! Noen enkle regler kan begrense spredningen: I gjennomsnitt utskilles virus i ni dager fra smittetidspunktet, men virus kan gjenfinnes i så mye som tre uker etter at symptomene startet. Det tar tre til seks dager fra barnet blir smittet til det blir sykt. Er det RS-virus? Det er selvfølgelig vanskelig å skille RS-infeksjoner fra andre virusinfeksjoner i vinterhalvåret. Til å begynne med er symptomene ganske uspesifikke; barnet har litt feber og rennende nese, og noen har symptomer på øreinfeksjon. Etter hvert som viruset sprer seg kan de nedre luftveiene også affiseres i løpet av tre til fem dager. Barnet har nå hoste, høyere feber og pusteproblemer. Pusten er rask, dyp og pipende. Hosten kan produsere slim, og et barn med pusteproblemer blir urolig, kan ha brekninger, redusert appetitt og eventuelt bli blålig under negler og rundt munnen. Fordi barnet puster dypt og hurtig og har feber kan det miste en del væske og tillegg ha symptomer på uttørring/dehydrering. Er barnet alvorlig sykt med pustebesvær må det vurderes av lege og eventuelt legges inn på barneavdelingen. 20 prosent av barna med RS-infeksjon får i tillegg ørebetennelse, og barnet kan få en bakterieinfeksjon i tilegg til virusinfeksjonen, for eksempel en bakteriell lungebetennelse. Finnes det behandling? Svaret på det er både ja og nei. Det finnes ingen kur for RS-virus; infeksjonen må gå over av seg selv. Imidlertid må barnet selvfølgelig behandles for sine symptomer, og på barneavdelingen vil det får ekstra oksygen, medisiner som demper hevelsen i luftveiene og som utvider dem, intravenøs væske og eventuelt respiratorbehandling til infeksjonen går tilbake. I noen tilfeller kan behandlingen vare i ukevis, men vanlig tid på sykehuset er to til fem dager. Etter en kraftig infeksjon med RS-virus vet vi at et stort antall av barna får kroniske lungeproblemer, som for eksempel astma. Risikoen for dette øker hvis det er astma eller atopisk eksem i nær familie. Andre mener at det er disposisjonen for astma som gjør barnet ekstra syk av RS-infeksjonen. Har man først hatt en RS-infeksjon er man delvis immun mot senere infeksjon, men helt immun blir man ikke. Den første infeksjonen er heldigvis den verste, og senere infeksjoner med viruset blir som regel ikke så ille som den første. Det finnes en forebyggende medisin med spesifikke antistoffer, Synagis, som gis i sprøyte, og som kan gis til barn som er spesielt utsatte. Dette gjelder spesielt for tidlig fødte barn eller barn med lungesykdommer eller hjertesykdommer. Beskyttelsen er ikke helt sikker, og får man infeksjon blir man sannsynligvis like syk som om man ikke hadde fått denne behandlingen. Antistoffene hjelper heller ikke når man først har blitt syk. Denne forebyggende behandlingen er kostbar, og nytten har vært uklar. Sprøyten må gis fem ganger i løpet av sesongen; hver 30. dag. Oppdatert 18.04.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilde: |
|
Oppdatert:
24. February 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
