Har du opplevd at helsevesenet ikke svarer til forventningene dine? Synes du at du har blitt behandlet godt og forsvarlig på sykehus, med god informasjon og god behandling?
Av: Roar Pedersen, lege
Erfaringene med helsevesenet og helsepersonell er nok svært forskjellig, både gode og dårlige. Heldigvis finnes det et lovverk som helsepersonell skal forholde seg til, og som sikrer deg visse rettigheter når du er syk.
Kan jeg kreve hva jeg vil fra legen min?
Nei, selvfølgelig kan du ikke det. Legen din har rett til å vurdere hva som er den riktige behandlingen for deg og rett til å vurdere hvordan saken skal gripes an. Men likevel har du rettigheter som legen ikke kan fravike med mindre det er helt spesielle grunner som foreligger.
Ved norsk lov er du sikret forsvarlig helsehjelp når du er alvorlig syk, og du skal oppleve møtet med norsk helsevesen som en tillitssak og fylt av respekt og omsorg. Hvis du mener du ikke har blitt behandlet slik du skal, har du anledning til å klage. I de neste avsnittene kan du lære om dine rettigheter, både hos fastlege og på sykehus.
Rett til nødvendig helsehjelp
Grunnsteinen i norsk helsevesen er at du har rett til å få helsehjelp. Dette kan høres enkelt ut, men det er ikke alltid like lett å definere hva som er nødvendig helsehjelp. Først og fremst har du rett til å få helsehjelp i den kommunen du bor i eller oppholder deg i. Akutte medisinske tilstander skal du få hjelp til uansett hvor du er og hvem du er. Akutt kan bety at det kan føre til alvorlig skade, eller at liv og helse kan gå tapt ved å utsette behandlingen. I de fleste tilfeller er det lett å skille mellom hva som er akutt og ikke akutt, men noen ganger kan det være uenighet mellom fagpersonell eller mellom helsevesen og pasient om hva som er akutt. Fordi det er begrenset kapasitet for eksempel på et sykehus eller en legevakt, må helsepersonell gjøre prioriteringer og avgjøre hva som kan vente litt og hva som ikke kan vente. Er du uenig i denne prioriteringen har du rett til å si i fra eller klage.
Rettigheten innebærer også at den helsehjelpen du ønsker skal være dokumentert virksom. Det betyr at du ikke har rett til utprøvende eller eksperimentell behandling. Dessuten skal kostnadene stå i rimelig forhold til den effekten du forventes å ha av behandlingen. Dette kan være vanskelig å avgjøre.
Når du henvises til spesialist på sykehus skal saken din vurderes innen 30 dager, deretter vil du få beskjed om når du kan få konsultasjon. Hvis du etter en undersøkelse og vurdering er uenig i det legen sier om din tilstand, har du rett til å få en ny vurdering hos en annen lege. Denne henvisningen skal fastlegen din skrive.
Rett til fastlege
Siden juni 2001 har Norge hatt et fastlegesystem. Dette innebærer at du har rett til å være knyttet til en fast, navngitt lege eller en legepraksis med flere leger. Når du står på en leges fastlegeliste skal du prioriteres foran pasienter som ikke står på den listen.
Du kan stå utenfor ordningen, men da må du betale mer når du går til lege. Du har rett til å skifte fastlege to ganger i året, og også her har du rett til en ny vurdering hos en annen fastlege hvis du ikke er fornøyd med vurderingen fra din faste lege.
Rett til fritt sykehusvalg
Hvis du får et hjerteinfarkt på torget i Sandefjord har du ikke rett til å bli fløyet til Hammerfest fordi du har hørt at de er flinke på hjerteinfarkt der. Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke ved akutte tilstander, men kun hvis du henvises til vurdering eller behandling av tilstander som ikke er akutte. Fordelen med denne rettigheten er at du kan velge det sykehuset som har kortest ventetid. Dette bør du koordinere med fastlegen din og du kan be ham om å innhente ventetider fra forskjellige sykehus. Du kan også ringe informasjonstelefonen 80041004 eller se på Internett www.sykehusvalg.net
Ordningen innebærer at du kun skal betale en egenandel på 400 kroner for reiseutgifter frem og tilbake, resten dekkes av trygdekontoret. Du kan ikke velge hvilket nivå du skal behandles på. Det vil si at du ikke kan kreve å bli behandlet på et universitetsykehus hvis behandlingen er tilgjengelig på lokalsykehus.
Rett til medvirkning og informasjon
En viktig rettighet er din rett til å få vite hva som skjer. Dette er kanskje det punktet hvor helsepersonell er dårligst og hvor du kan ha nytte av å stå på din rett.
Du har rett til:
- Å få vite hva som feiler deg og hvilken behandling du får eller skal få. Du har rett til å få vite om behandlingsalternativer, hvor lenge behandlingen varer og mulige bivirkninger.
- Å få en forklaring på hva din diagnose innebærer.
- Å få si din mening om hvilken behandling som bør gis. Imidlertid er det legen som skal bestemme dette og avgjøre om behandlingen er forsvarlig.
- Å ha med deg andre under undersøkelse eller behandling. Du kan også bestemme at andre enn helsepersonell som gir behandlingen ikke skal delta (for eksempel studenter).
Pårørende har ikke rett til informasjon med mindre du samtykker til det.
Barn skal også informeres, men denne informasjonen må tilpasses barnets evner. Foreldre skal informeres hvis barnet er under 16 år. Imidlertid skal barnas mening høres, og hvis et barn mellom 12 og 16 år ikke ønsker at foreldrene skal informeres om alt skal helsepersonell ta hensyn til det. Legen må vurdere om ditt ønske er hensiktsmessig eller om det må fravikes av spesielle grunner.
Rett til å si ja eller nei
Du skal ikke ha behandling hvis du ikke ønsker det selv. Forutsetningen for at dette skal respekteres er at du har fått all nødvendig informasjon, og at du er mentalt i stand til å gjøre en slik vurdering. Du kan trekke deg fra behandling selv om den er oppstartet. Da skal du også informeres om konsekvensen av dette. I visse akuttsituasjoner og i psykiatrien har helsepersonell rett til å behandle uten at du har gitt ditt samtykke. Dette kan være en vanskelig vurdering for de som velger å behandle mot din vilje eller uten at du har gitt samtykke. Foreldre avgjør om barn skal ha behandling, men er du over 12 år skal din mening høres.
En døende pasient kan nekte livsforlengende behandling, du kan også nekte å motta blodprodukter eller behandling når du sultestreiker av overbevisningsgrunner.
Rett til at taushetsplikten opprettholdes
Helsepersonell har taushetsplikt. Denne er svært streng og det er ikke tillatt å spre noen form for opplysning om deg med mindre du har gitt ditt samtykke. Du kan selv velge å oppheve taushetsplikten, for eksempel overfor pårørende. Taushetsplikten kan fravikes overfor barnevernet hvis det er mistanke om at barn blir mishandlet, misbrukt eller utsatt for omsorgssvikt. Dessuten kan helsepersonell fravike taushetsplikten for å unngå at en alvorlig forbrytelse blir begått.
Rett til å se i journalen
Helsepersonell har plikt til å skrive en journal hver gang du har kontakt med helsevesenet. Dette er en slags loggbok over din helse. Du har rett til å se hva som står i denne journalen. I noen tilfeller kan helsepersonellet vurdere at det ikke er bra for deg å lese hele eller deler av journalen. Da har du rett til å oppnevne en advokat eller en annen lege som kan lese journalen din. Du kan kreve opplysninger i journalen rettet eller slettet hvis du mener det som står der er feilaktig. Etter at noen er død har som regel pårørende rett til å lese journalen.
Barns rettigheter på sykehus
Barn har rett til å få være sammen med foreldrene sine når de er innlagt på sykehus. Foreldrene skal få tilbud om overnatting og å spise sammen med barna. Sykehuset skal dekke maten til en av foreldrene. Barna har også rett til undervisning som de ellers mister når de ligger på sykehuset.
Rett til å klage
Du har rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått den helsehjelp du har krav på eller mener at du ikke er blitt informert tilstrekkelig. Du kan klage direkte til det helsepersonellet det gjelder, til avdelingen, til sykehuset, til pasientombudet eller til fylkeslegen. Klage til fylkeslegen må være skriftlig (og for ordens skyld bør de andre klagene også være det), og du må saklig beskrive forholdet du vil klage på. Du må selv undertegne eller den må undertegnes av en som representerer deg.
Lykke til!
Kilder:
Lov om pasientrettigheter
Lov om helsetjenesten i kommunene
