Mette Helvik Morken er ernæringsfysiolog og avdelingsleder ved avdeling for klinisk ernæring ved Haukeland Universitetssykehus. Hun har veiledet pasienter i kosthold i 21 år ved sykehuset. Morken er kritisk til de populære ernæringsrådene fra dr. Lindberg.

Av: Anna Stella Kyed, sykepleier

Relaterte artikler:

Kosttilskudd – trenger vi det?
Eldre og syke ofte underernært
Når du vil ned i vekt
Krill - liten skapning med mye næring
Mat til glede - og besvær
Sjokolade er sunt
Myndighetenes svar til Lindberg og Morken
Matekspert eller kostholdsprovokatør?

Relaterte temasentre:

Kolesterol
Spiseproblem
Overvekt
Kreft
Ernæring
Blodtrykk

- Vi tror at overvekt, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer kommer av for høyt energiinntak i forhold til den fysiske aktiviteten vi har i dag. For å forebygge dette, tar vi tak i de mest energirike matvarene, de som inneholder mye fett, sukker og alkohol, forklarer Morken.

I opposisjon til Lindberg
- Det er mye vi er enige med Lindberg i. Men vi har grunnleggende ulike oppfatninger av hva som fører til overvekt. Vi mener at for høyt inntak av energi gir overvekt, sier ernæringsfysiologen bestemt. Fedon Lindberg mener det er karbohydrater som er problemet.

- Karbohydrater finnes i mange matvarer som også inneholder andre næringsstoffer som vi trenger. Morken sikter til frukt, brød, poteter og kornprodukter. - Vi har ingen kultur for å spise bønner og linser i Norge og vi spiser bare ett varmt måltid hver dag. For at kostholdet skal være praktisk gjennomførbart, er vi nødt til å bruke brødmat. Det blir helt feil når folk følger Lindbergs ernæringsråd og begynner å spise egg og bacon til frokost. Morken forteller at hun ikke finner noen studier som viser langtidseffekt av et kosthold rikt på fett og proteiner som Lindberg står for.

- Hvis du fortsetter å spise like mye mat, men fjerner karbohydratene, går du ned i vekt. For å hindre vektnedgang må man da øke inntaket av fett og proteiner. I teorien vil dette føre til mer hjerte- og karsykdommer og flere type 2-diabetikere, sier hun.

Morken forteller at studier utført i den vestlige delen av verden, viser at et lavt fettinntak og høyt inntak av karbohydrater, reduserer hjerte- og karsykdommer.

Eskimoer og mat
Når Lindberg sier at eskimoene klarer seg svært bra på mat som er fet og proteinrik, svarer Morken med et spørsmål. - Kan det tenkes at eskimoene er mer fysisk aktive? I tillegg vet vi at et kosthold med mye fisk og dermed mye omega 3-fett er gunstig for hjerte og kar. Derfor mener vi at omega 3-fettsyrer er den type fettsyrer vi bør få i oss mer av.

Lindberg mener at vi skal spise mat med lav glykemisk indeks (GI). - Mat med mye fett og proteiner har lav GI. Selv om denne maten gir lav blodsukkerstigning, vil den kunne bidra med mye energi som er ugunstig for personer som vil ned i vekt. Morken kommer med et eksempel. - Peanøtter har GI på 21, noe som er lavt. Ifølge Lindberg kan man spise peanøtter rimelig fritt, pga dens lave GI. Peanøttenes GI er fastsatt etter inntak av 50 g karbohydrater fra de samme peanøttene. Den mengde peanøtter som skal til for å få i seg 50 g karbohydrater, er åtte desiliter peanøtter. Åtte desiliter peanøtter gir 2925 kalorier og 245 gram fett. Og det er nokså mye! Dette er grunnen til at Morken ikke synes det er greit å fritt spise peanøtter selv om det gir lav GI, slik hun oppfatter at Lindberg synes.

- Jeg tror GI-listen ville sett annerledes ut om det hadde vært brukt reelle matvareporsjoner i utprøvingen. Aller helst ville jeg sett at et balansert, vanlig måltid var testet ut. Vi vet at sukker fra karbohydratrik mat tas opp senere i et blandet måltid der det også er fett og proteiner tilstede, enn det ville gjort om matvaren ble spist alene etter 10-12 timers faste.

- Et sunt kosthold, overvekt og diabetes type 2 handler ikke bare om GI. Jeg er redd for at folk oppfatter hans budskap på en snever måte når han sier at man fritt kan spise mat som har en GI under 35. Eksempelet med peanøtter viser at det ikke er riktig.

Råd til diabetikere
- Når foreldre ringer til oss og spør om de kan bruke Lindbergs kostholdsråd på sine diabetikerbarn, må vi si nei, fordi langtidsvirkningene ikke er dokumentert. Våre råd har en slik dokumentert langtidseffekt. Ernæringsfysiologen erklærer at hun ikke kan redde verden. - Jeg bryr meg ikke om hvilke råd voksne mennesker velger å følge, men jeg bryr meg om den ensidige vinklingen på kosthold fra pressens side. Dersom voksne skal kunne velge fornuftig, må de få en reell valgmulighet. Men jeg ønsker å beskytte barn med diabetes fra et galt kosthold.

Mette Morken tror at det kan ligge ønsker om økonomisk gevinst eller at noen vil fremme seg selv, når det stadig dukker opp nye kostråd som i større eller mindre grad kan dokumenteres.

Når det gjelder de kostholdsrådene og de studiene dr. Lindberg viser til, så er de veiet og funnet for lette i USA, der myndighetenes råd er de samme som i Norge, sier Morken.

For mye snop
- Hva synes ernæringsfysiologen er de store problemene med kostholdet blant nordmenn?
- Folk spiser for mye snop, chips, snacks og for mye pommes frites. Dette gir tomme kalorier som gjøre kostholdet næringsfattig. Vi får for lite vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter. Dermed blir vi lett underernærte samtidig som vi er overvektige, konkluderer Morken.

Faktaboks
Ernæringsfysiologens kosholdsråd:

• Spis ofte, men lite
• Maten bør være minst mulig bearbeidet
• Spis mye frukt og grønnsaker
• Grove kornprodukter og brødvarer er bra
• Ikke spis mye av mat som er rikt på sukker og animalsk fett
• Bruk nøtter og olje i moderate mengder
• Spis mer fisk, fugl og rent kjøtt 

Ny test kan avdekke kreft tidligere

Guide til et sunnere kosthold

Årsaker til impotens

Hvorfor skal jeg trene?