Av: Anna Stella Kyed, sykepleier

Relaterte artikler:

Mat til glede - og besvær
Metabolsk syndrom
Myndighetenes svar til Lindberg og Morken
Sykehusets kostholdsråd
Spis rett

Relaterte temasentre:

Kolesterol
Spiseproblem
Overvekt
Kreft
Ernæring
Blodtrykk

Foto: www.drlindberg.com

- Det vi kan spise er et resultat av en lang evolusjonsprosess og de siste 40 000 årene har genene våre vært uendret. Korn har bare vært en del av et mangfold, forteller Lindberg overbevisende. Mennesket måtte spise maten i sin naturlige ubearbeidete form. - Det kan ikke være riktig å endre kostholdet så drastisk som vi har gjort i moderne tid. Nå spiser vi for mye sukker, poteter, mais, ris og hvete. Vi har fått et veldig stivelsesrikt kosthold. Kornvarer kan vi egentlig ikke spise rått, og ingen andre dyr valser, maler, koker eller steker maten sin sier kostholdsguruen.

Lindberg mener at vi får for mye korn gjennom brød. - Hvordan få plass til fem om dagen da, spør han og sikter til rådet om å spise fem sorter frukt og grønnsaker daglig.

Et kosthold styrt av gale krefter?
- Kostholdsråd i Norge er styrt av historie, politikk og kultur, slår Lindberg fast. Han synes det er lite heldig at det ofte er de samme menneskene som sitter i både Statens råd for ernæring og ved Ernæringsinstituttet som hører under Universitetet i Oslo. - Jeg tror ikke norske myndigheter har ønsket å villede, men jeg mener at de kostholdsrådene som har vært gitt, har handlet mye om tilgjengelighet av matvarer, kultur og tradisjon. Han gir et eksempel: - Det hjelper selvsagt lite å anbefale folk å spise auberginer dersom de ikke finnes i butikken. Men nå gjør de det!

Lindberg er ikke ensidig negativ til myndighetenes råd. - Det ville vært bedre om folk faktisk fulgte rådene fra myndighetene, men det gjør de ikke. Han stiller spørsmål ved måten informasjon formidles på, siden folk ikke lytter. Lindberg mener likevel at det gir en dårlig signaleffekt når poteter og korn befinner seg nederst i kostpyramiden sammen med grønnsaker.

Kostholdsprofet som provoserer
Lommelegen spør Lindberg om hvorfor han tror så mange etablerte kostholdseksperter lar seg provosere av hans råd? - Noen kan ha problemer fordi de føler at deres autoritet blir truet. Hvis de har stått for noe i lang tid, har de kanskje problemer med å endre retning. Men det burde ikke være en skam å snu, mener Lindberg.

- Skal man være troverdig i sin kritikk, må man forske på det man tror er feil, kommenterer dr. Lindberg, og sikter til at myndighetene burde forske på det synet han representerer. Han hevder dessuten at myndighetene ikke har testet sine egne anbefalinger.

Lindberg forteller at de rådene han står for, er rimelig godt dokumentert. Han viser til store studier utført på 70-120 000 mennesker i USA. Willett ved Harvard universitetet står bak den største. Studien viser at en høyglykemisk belastning gjennom kostholdet øker forekomsten av hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, risiko for å utvikle diabetes type 2 og ulike typer kreft, forteller Fedon A. Lindberg. Det finnes også andre, mindre studier på området, fastslår han.

Biologer og veterinærer
Indremedisineren slår fast at 98% av genmaterialet vårt er likt sjimpansens og hele 94% er likt grisens. - Biologer og veterinærer vet ofte mer om riktig kosthold enn de som driver med ernæring for mennesker. Dr. Lindberg refererer til det store genetiske likheten mellom mennesker og for eksempel grisen. Han mener det er enklere å gjøre gode studier på dyr enn mennesker fordi man lettere kan kontrollere hva dyrene spiser. - De rådene jeg gir er basert på en biologisk sammenheng, ikke bare tradisjon og kultur.

To sider, samme sak
Dr. Fedon Lindberg har jobbet i 12 år med insulinresistens og forsket på diabetes type 2. Han mener at overvekt og diabetes type 2 er to sider av samme sak. Bakgrunnen for dette er at feil kosthold, for lite mosjon og overvekt kan forverre insulinresistens. Insulin er det hormonet som skilles ut ved inntak av karbohydrater. Hormonet skal regulere opptaket og forbrenningen av glukose. Hvis kroppen ikke reagerer på insulinet som den skal, det vil si utvikler insulinresistens, vil man istedenfor ha et problem med blodsukkerreguleringen. Dette kan på sikt føre til at man utvikler diabetes type 2. Samtidig vil kroppen reagere med økt insulinproduksjon for å overvinne denne dårligere insulinvirkning. Insulin er et hormon som øker fettlagringen og dermed bidrar til vektøkning, altså en ond sirkel.

Fedon peker på at eskimoene har klart seg veldig bra på et kosthold basert på fett og proteiner, mens andre urbefolkninger har klart seg med mindre fett og mye uraffinerte karbohydrater (grønnsaker, frukt, bær, røtter osv). Men ingen urbefolkninger har levd på cola og pizza.

Dr. Lindberg presenterer i sine bøker et kosthold som består av mat med mindre karbohydrater, og kun karbohydrater som kroppen nyttiggjør seg langsomt. Ellers råder han folk til å spise mer protein og mer enumettet fett enn det som er anbefalt av ernæringsmyndighetene. Lindberg bruker ikke kalorier som måleinstrument på matinntaket - men blant annet glykemisk indeks (GI) i forhold til valg av type karbohydrat og kost i balanse-prinsippet. Prinsippet bruker en tallerkenmodell og håndflatemodell for å bestemme mengder av ulike matvarer. Han har fjernet fint brød og poteter fra bunnen i matpyramiden og plassert disse øverst. Lindberg er særlig opptatt av sammensetningen av maten. Lindberg mener det vesentlige er å balansere proteiner og karbohydrater slik at kroppens forbrenning fungerer optimalt.

Ulike behov
- Det finnes ikke to like mennesker. Noen tåler for eksempel ikke linser, og må styre unna dette. Det som står i boken min er bare et eksempel. Men kostholdsrådene åpner for individuell tilpasning. Det gjelder å finne sin egen stil, og sin balanse.

Det er ikke farlig å skeie ut innimellom, forklarer Lindberg. - Det er feil å få dårlig samvittighet for å spise litt søtsaker på en lørdag. Men det å redusere på brus, fin brødmat, poteter, ris og pasta i det daglige og spise mer grovt, er viktig avslutter han.

Faktaboks
Dette er dr. Lindbergs ernæringsråd:

• Sukker, raffinerte kornprodukter, pasta, ris og poteter bør ikke være det man spiser mye av til daglig
• Du bør vurdere glykemisk indeks og balansere karbohydrater, proteiner og fett ved matinntak og ikke telle kalorier
• Spis mer grønnsaker, belgfrukter og lav GI-frukt
• Balanser inntaket av proteiner og karbohydrater
• Spis mer fisk, kylling, kjøtt og egg, samt magre/syrnede meieriprodukter som yoghurt, kulturmelk og cottage cheese
• Spis nok fet fisk og rå nøtter daglig

Er kulen kreft?

Spiser barna variert nok?

Sliten etter brystkreft

Kan brus føre til kreft?