Av: Anna Stella Kyed, sykepleier

Relaterte artikler:

Mat til glede - og besvær
Matekspert eller kostholdsprovokatør?
Sykehusets kostholdsråd
Spis rett

Relaterte temasentre:

Kolesterol
Spiseproblem
Overvekt
Kreft
Ernæring
Blodtrykk

Knut-Inge Klepp ønsker å bidra til å løse opp i forvirringen. - Stort sett er vi enige, sier han. Han bryter dermed straks oppfatningen om at det er en kamp mellom myndighetenes råd og blant annet dr. Lindbergs kostholdsråd.

- Vi synes det er positivt at det er så stor interesse for kosthold og ernæring blant folk. Da er det bra at det er flere aktører på banen. Samtidig er Klepp opptatt av at de ulike aktørene må være tydelige på hvem de henvender seg til. - Det er ikke alltid lett å vite hvem de ønsker å henvende seg til, og dette kan være avgjørende for om kostholdet de anbefaler er riktig eller ikke.

- Ernæringsfysiolog Morkens råd er veldig i tråd med det vi står for. Men igjen er jeg usikker på hvem som er målgruppen for kostholdsrådene hennes. Det er imidlertid ikke noe av det hun uttaler som vi er uenige i. Derfor er det i første rekke Lindbergs råd Klepp kommenterer til Lommelegen.

Ingen pyramider
- Vi bruker ikke kostholdspyramiden hos oss. Vi ser ikke på den som viktig. Når det gjelder GI, er ikke dette noe en normalt frisk person trenger å ta hensyn til, ifølge professoren. Han synes ikke man trenger å telle verken GI eller kalorier.

Fagrådet for ernæring legger vekt på at karbohydrater er en nyttig basis i kostholdet. - Vi ønsker at mesteparten av energien (55-60%) skal komme fra karbohydrater. Grønnsaker, grove kornprodukter og poteter bør fungere som en basis, mener Klepp.

Bare tøys
- At man ikke skal spise poteter, er bare tøys, utbryter professoren som selv mener kokte poteter er et godt næringsmiddel. Når det gjelder pasta har vi ingen klar oppfatning, men poteten har fordeler fremfor pasta fordi den er mer næringsrik.

Klepp står sammen med både Morken og Lindberg når han anbefaler mye grove kornprodukter som har en veldig positiv effekt på helsen. - Blant annet har slik kost vist seg å være bra i forhold til forebygging av flere former for kreft. Klepp mener at dr. Lindberg kan ha bidratt positivt for å få flere til å spise mer grove kornprodukter. Alle tre er også enige i at vi bør spise mindre sukker. Imidlertid er det noe uenighet i hvor man skal stoppe sukkerinntaket. - Vi synes det er irrelevant å vurdere GI når det gjelder frukt og bær, kommenterer Klepp.

Lederen i Fagrådet for ernæring synes det er et godt forslag at vi bør spise mer fisk. - Men folk har aldri spist mer kjøtt enn de gjør nå. Så jeg er uenig i at vi har godt av mer kjøtt. Da får man også gjerne mer mettet fett i seg og blir mer utsatt for hjerte- og karsykdommer, sier han. Han mener derfor det er viktig å velge magre kjøttslag.

Hvem er Fagrådet for ernæring
Fagrådet for ernæring har i dag 12 medlemmer. Kun tre av disse er ansatt ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo. Klepp tar ikke imot kritikken fra Lindberg om at det er et for lite miljø i Norge, der aktørene fyller flere posisjoner. - Det hadde vært mer kritikkverdig om vi ikke hadde hatt med representanter fra det som er Europas største institutt for human ernæring ved et medisinsk fakultet.

Lindberg mener det er enklere å forske på dyr fordi en lettere kan regulere hva de spiser. Til dette svarer professor Klepp at mange dyreforsøk er helt nødvendige og høyst relevante. Han forteller at dyr også brukes fra deres hold. - Imidlertid er det også klare begrensninger ved dyreforsøk fordi mennesker har et annet samspill med miljøet enn dyrene. Skal vi gi faglig begrunnede kostråd til befolkningen, må vi også kunne vise til dokumentert effekt hos mennesker, ikke bare hos dyr.

Dokumentasjon for sitt arbeid
Knut-Inge Klepp sier til Lommelegen.no at dr. Lindberg ikke har grunnlag  for å si at de ikke kan dokumentere de rådene de gir. - Det er nettopp internasjonal dokumentasjon, faglitteratur og de nordiske anbefalingene vi legger til grunn. Vi har et fagråd som består av uavhengige fageksperter, til forskjell fra mange såkalte ernæringseksperter som ofte kan ha næringsinteresser knyttet til sin rådgiving.

Klepp sier at fagrådet ønsker å kommunisere når det er faglig uenighet. - Vi ønsker en dialog med dem som kritiserer oss. Og når det gjelder Lindbergs råd, lurer jeg på hvem som er målgruppen for hans råd. Ønsker han å nå overvektige og andre som er utsatt for diabetes type 2? Dersom dette er generelle råd til hele befolkningen er jeg skeptisk, kommenterer Klepp. Fagrådet for ernæring legger spesielt vekt på å gi kostholdsråd som gjelder for befolkningen generelt. I tillegg har de informasjonsmateriell og kostråd som retter seg mot spesielt utsatte grupper og ulike pasientgrupper. Men de henviser også til behovet for individuell kostveiledning.

Rask suksess
Professoren tror nøkkelen bak dr. Lindbergs suksess stammer fra et reelt behov. - Han tar fatt i store folkehelseproblem og kommer med et tilbud for dem som sliter med overvekt og diabetes type 2. Det er få andre tilbud på markedet. Klepp mener det norske helsevesenet generelt har vært dårlig forberedt på å håndtere overvektsproblemet.

- Dessuten, legger Klepp til, er han en dyktig foretningsmann som markedsfører sine råd godt. Den kritikken han fremsetter mot oss og våre råd, skaper oppmerksomhet og blest i media. Det er god markedsføring i dette.

Det er ikke bare Lindberg som får henvendelser fra pressen. Også Klepp får det. - Men våre kostråd har ikke alltid samme nyhetsverdi og vurderes ikke som like spennende som forenklede og tydelige råd. Derfor har vi problemer med å nå fram.

Råd i tråd med WHO
- Våre generelle kostanbefalinger er i tråd med WHOs anbefalinger, uttaler Klepp. Ernæringseksperten mener at protein bør utgjøre omtrent 10-15% av energiinntaket, karbohydrater mellom 55 og 60% og fett bør gi cirka 20-30% av energien. Det bør ikke være mer enn 10% av fettet som er mettet fett.

Når det var matmangel i Norge, var melk i mange år en viktig del av sikringskosten. Klepp forteller at skummet melk er den melken som i dag  regnes som et veldig godt supplement til brød. - Fettet i melken er mettet  fett. For mye slikt fett er ikke bra for hjerte og kar, kommenterer Klepp. Han er samtidig opptatt av at søte drikker ikke må bli det som erstatter melken. Og han understreker at melk er næringsrikt. - Melk inneholder både kalsium og D-vitamin, mens søte drikker ikke har noen næringsverdi og kan bidra til økt overvekt. Osteforbruket har gått kraftig opp de senere årene, og gir oss mye mettet fett. Vi bør ikke spise enda mer ost, sier Klepp.

Opplyst og oppdatert
Fagrådet for ernæring tar konstant opp eksisterende anbefalinger til ny vurdering. GI har ved flere anledninger vært presentert og diskutert i rådet. - Vi diskuterer fordeler og ulemper med bruk av GI. Den dagen vi mener det foreligger overbevisende dokumentasjon som gjør at våre anbefalinger bør endres, gjør vi det, presiserer Klepp.

Klepp runder av med en oppfordring. - Jeg synes folk som gjennom media og på annen måte gir kostråd bør være litt forsiktige med lettvinte råd for å fenge mange.

Følgende syv nøkkelpunkter for god og riktig ernæring mener Fagrådet for ernæring vil bidra til å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen generelt:

• Hold deg i form og bruk kroppen i det daglige.
• Spis mer frukt og grønnsaker, fem om dagen.
• Spis mer fisk, både som pålegg og fisk til middag.
• Spis mer grove brød og grove kornvarer.
• Spis (og drikk) mindre sukker og fett, spesielt mindre mettet fett.
• Spis regelmessig.
• Drikk mye vann, vann skal være din tørstedrikk.
  
  Dette med fem om dagen, er et pedagogisk grep for å få folk til å spise mer frukt og grønnsaker. Ifølge Klepp, vil fem om dagen føre til en dobling i forhold til dagens inntak av frukt og grønnsaker. Og juice teller, men kun som en! 
  

Er kulen kreft?

Spiser barna variert nok?

Sliten etter brystkreft

Kan brus føre til kreft?