Et hjerteinfarkt er en potensielt dødelig tilstand. Moderne behandlingsmetoder av risikotilstander har imidlertid ført til at hjerteinfarkt forekommer noe sjeldnere enn før og har relativt god prognose.

Av: Roar Pedersen, lege

Relaterte artikler:

Hjertesykdom hos kvinner
Helseskader ved passiv røyking
Mat til glede - og besvær
Bedre blodtrykksbehandling
Å fly med hjerteproblemer
Brystsmerter - hva kan årsaken være?
Behandling av hjerteinfarkt
Betennelse i hjerteposen

Relaterte senter:

Kolesterol
Røykeslutt
Overvekt
Blodtrykk

Hva er forskjellen på angina og hjerteinfarkt?
Et hjerteinfarkt er en tilstand hvor hjertemuskulaturen får for lite oksygen. Dette vil føre til at den underernærte muskulaturen dør. Som regel skyldes dette at en blodåre i hjertet har gått tett på grunn av en blodpropp, men andre årsaker kan være forstyrrelser i hjerterytmen, for lavt blodtrykk eller for lav blodprosent som fører til utilstrekkelig transport av oksygen.

Angina er en tilstand hvor oksygentilførselen forbigående blir for lav. En person med trange blodårer kan ha nok oksygen i hvile, men idet han skal måke snø eller hugge ved øker hjertemuskelens behov for oksygen og han får smerter på grunn av dette. Setter han seg i sofaen igjen roer hjertet seg ned og oksygenbehovet reduseres. Da går smertene over. Hvis slike anginasmerter varer i over 30 minutter og ikke blir bedre av nitroglyserin foreligger det mest sannsynlig et hjerteinfarkt.

Hvordan arter et infarkt seg?
Et hjerteinfarkt kan ha svært forskjellige symptomer fra person til person og fra gang til gang. Noen ganger er diagnosen ganske opplagt bare ut ifra hvordan symptomene er, men andre ganger kan det være vanskelig å stille diagnosen uten EKG og blodprøver.

Det typiske for et hjerteinfarkt er klemmende brystsmerter, ofte like bak brystbeinet. Noen beskriver smerten som en klo, andre som en stein som trykker på brystet: Smertene er kraftige og kan stråle ned mot magen, opp til halsen eller ut i armene.

Smertene går ikke over selv om pasienten er i hvile eller bruker nitroglyserin. Noen får lett feber. Et hjerteinfarkt kan imidlertid også ha svært svake eller ingen symptomer, særlig kan dette være tilfelle hos eldre. Noen blir kvalme, tungpustet og mange har betydelig angst. Er hjerteinfarktet svært stort kan pasienten være svært medtatt, kaldsvett og kvalm. I verste fall kan personen gå i sjokk (sirkulasjonssvikt), bli bevisstløs og dø.

Er det vanskelig å påvise et hjerteinfarkt?
En lege som mottar en pasient med brystsmerter har mange diagnoser å velge mellom. Det er svært viktig å påvise et hjerteinfarkt så tidlig som mulig, det bedrer sjansen for at man skal overleve, og det reduserer komplikasjonene. Legen vil som regel spørre deg om smertene; hvor de sitter, hvor de eventuelt stråler ut, om det er noe som lindrer, hvor lenge de har vart og hvordan de arter seg. Deretter vil han gjøre en vanlig kroppslig undersøkelse, med blodtrykksmåling, lytting på hjerte og lunger, kjenne på puls og hud. På denne måten kan opplagte årsaker kanskje utelukkes, og mistanken om hjertesykdom svekkes eller styrkes.

De avgjørende undersøkelsene for å påvise et hjerteinfarkt er EKG og blodprøver. EKG er en test som måler elektrisk aktivitet i hjertemuskulaturen. Et infarkt har som regel et helt spesielt mønster på denne prøven. Noen ganger kan imidlertid forandringene være beskjedne eller vanskelige å tolke. 

I blodet får man stigning av spesielle stoffer etter et hjerteinfarkt. Disse stoffene øker i mengde og blir normale igjen på en spesiell måte, og dette stiller i de fleste tilfeller en sikker diagnose. Disse stoffene heter Troponin og CK. Troponin stiger etter bare noen timer, og holder seg forhøyet i over en uke. Hvis troponin er normal 6 timer etter starten av brystsmertene, og EKG er normalt, synker sannsynligheten kraftig for at det er hjertesykdom som er årsaken til smertene.

Er hjerteinfarkt en vanlig sykdom?
Hjerteinfarkt var vanligere før enn nå, men fortsatt er personer som har eller har hatt hjerteinfarkt en stor pasientgruppe, og hjertesyke trenger mye behandling og oppfølging. For samfunnet er hjertesykdom en stor lidelse. 

I år 2000 ble circa 12 000 personer diagnostisert med hjerteinfarkt i Norge, og i 1990 var hjertesykdom på grunn av trange blodårer og for lite oksygen til hjertet den vanligste dødsårsaken i verden, med omtrent 6.3 millioner døde. I u-land og fattige land er diagnosen hyppigere og dødeligheten høyere enn i i-land. Sykdommen er hyppigere hos menn enn hos kvinner, og hyppigheten øker med alderen.

Hvorfor får man hjerteinfarkt?
Det er fortsatt mye man ikke vet om hjerteinfarkt og årsakene til dette. Imidlertid er det opplagt at karsykdom med påleiringer i hjertets små blodårer disponerer for at blodårene kan gå tett og gi infarkt. I andre tilfeller kan blodårene ha mindre påleiringer innvendig, men en plutselig sammentrekning i veggen kan føre til stopp i blodforsyningen. Noen ganger kan små påleiringer andre steder i kroppen rive seg løs og fare videre til hjertet, og disse blodproppene kan plugge igjen de små blodårene på hjertet.

Risikoen for å få slike påleiringer i blodårene (åreforkalkning, arteriosklerose) kan henge sammen med arvelige faktorer. Er det mange med hjertesykdom i familien din øker sjansen for at du selv kan få slik sykdom. Høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, sukkersyke/diabetes og høyt stressnivå kan dessuten øke risiko for hjerteinfarkt. 

Forebygging av hjerteinfarkt dreier seg om å redusere disse faktorene mest mulig. Kvinner som har et sunt kosthold, daglig mosjon og ikke røyker, har liten risiko for å få hjertesykdom. Røykere får infarkt ved lavere alder enn ikke-røykere. Det er også vist at hjertesykdom øker med disse psykiske faktorene: depresjon, angst, irritabilitet og fiendtlighet, isolasjon og kronisk stress.

Et hjerteinfarkt oppleves som en dramatisk tilstand både av pasienten, pårørende og helsepersonell. Heldigvis har vi gode metoder for å behandle denne sykdommen.