Diabetikere må leve med å sette sprøyter på seg selv med jevne mellomrom. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Diabetes For søt - å leve med diabetes type 1 |
|
Tror du at det å leve med sukkersyke er et liv konsentrert omkring det å sette sprøyter, hvor man må avstå fra sjokolade? Stian Fladby (26), lever med diabetes type 1, og koser seg med snop. - Jeg setter insulinsprøyter overalt uten at det plager meg. Men det hender nok at noen tror jeg er narkoman når jeg setter sprøyter på T-banen, sier Fladby.
Av: Anna Stella Kyed, sykepleier
Relaterte artikler:  Kanel mot diabetesHva er diabetes?Yrkesvalg og diabetesDiabetes og flyreiseØyeskade hos diabetikereRettigheter for diabetikereHvis du har diabetesBlodsukkerType 1 eller 2?Hva er insulin?Når barnet ditt har diabetesBehandling ved diabetes type 1Kroppen angriper!Attpåklatter har økt risiko for sukkersykeEldre mødre gir mer diabetesHva er diabetes type1?Fladby viser seg etter hvert å være minst like engasjert som jeg ville ha tippet ut fra førsteinntrykket. Han jobber som selger, og er avtroppende leder for Sentralt Ungdomsstyre (SU), ungdomsorganisasjonen til Norges Diabetesforbund. Da skidagen gikk skeis - Jeg hadde alltid vært god på ski. Denne gangen kom jeg sist, fordi jeg måtte drikke og tisse så mye underveis, forteller Fladby. Det var da mammaen hans skjønte at noe var galt. Og det var ikke bare lett for en fireåring å få diabetes. Stian tilbrakte en uke på sykehuset uten å skjønne hva som skjedde. - Hvorfor måtte jeg sette insulinsprøyter når ingen av kompisene mine måtte? Stian syntes at det gjorde vondt. Fram til han var ti-elleve år var det moren hans som satte sprøyter på ham. Men selv om moren hadde oversikten over blodsukkeret hans, var han ikke et isolert barn. Stian forteller at han var med på like mye som andre barn. Komplisert med mat - En gang, da jeg var fem år gammel og hadde fått mine to brødskiver som var veid på vekt, var jeg mer sulten. Jeg hylte og var fortvilet. Mamma ringte til legen, som sa at jeg kunne prøve å spise så mye jeg klarte, og se hvordan jeg følte meg senere. Jeg spiste 29 brødskiver. Dette ga meg et blodsukker på 56. Normalt skal det ligge mellom 4 og 9. Jeg ble sendt rett på sykehuset, og fikk insulin rett inn i blodåren, forteller Fladby. Det var ikke før han var ni år gammel at han opplevde å spise alt han orket av godterier. - Og så begynte jeg å sette insulin for å kunne spise snop. Jeg trodde det var mamma og pappa jeg lurte. I virkeligheten var det jo meg selv, reflekterer Fladby. Fødselsdagsfeiringer med de andre barna var et leit kapittel. - Det var trist å spise den tørre bollen uten sukker når de andre fråtset i deilige kaker. Stian skynder seg å legge til at diabetes var en matsykdom før, mens det er en insulinsykdom nå. På få år er perspektivet snudd på hodet. Naturlig Først da Stian var 13 år begynte han å styre sykdommen sin selv. Da var han lei av å bli passet på. - For meg er dette like naturlig som å gå på do, presiserer han. Og for deg som lurer - han har blitt "immun" mot stikksmerter når han setter sprøyter. - I ungdomsårene ga nok sykdommen min litt ekstra bekymringer hjemme når jeg kom sent hjem eller overnattet borte. Og det er ikke en dans på roser å leve med diabetes. Men det går greit når jeg tar mine forholdsregler. Hvis jeg får lavt blodsukker merker jeg det veldig raskt. Da blir jeg apatisk, sier Fladby. Han oppfordrer kjente til å tilby ham brus eller sjokolade hvis han sitter i et hjørne og ser sløv ut. Bekymringer og utfordringer Det Fladby har hørt om senkomplikasjonene man kan få ved å ha høyt blodsukker over tid, for eksempel det å miste et bein eller å bli blind, har skremt ham mest med sykdommen. Han husker at det var en stor utfordring å begynne å sette sprøyter ved hvert måltid. - Særlig i ungdomstida var det vanskelig å regulere, med alle hormonforandringene. Jeg må alltid tenke to timer bakover og fire timer framover når jeg setter insulinet. Det er ikke mye som ser problematisk ut for denne livlige mannen, der vi sitter i ly for høstregnet på en brun kafé og prater om å leve med diabetes. - Det er nok mange diabetikere som har problemer både fysisk og psykisk. Jeg tar denne sykdommen som en utfordring. Den har blitt som en god venn. Siden den vil følge meg resten av livet, er det like greit å spille på lag, avslutter Fladby. Organisasjonen I Norge har omtrent 375.000 personer diabetes. - De aller fleste av disse har type to, eller såkalt aldersdiabetes, forteller Fladby. Diabetikere har et eget forbund der de kan få støtte og hjelp, Norges Diabetesforbund, som har 40.000 medlemmer. Sentralt Ungdomsstyre (SU) fanger opp mange av dem som blir født med eller får diabetes tidlig i livet. - Men vi ønsker å fange opp enda flere, sier avtroppende leder Fladby. Han forteller at det ikke bare pasienter og pårørende, men også helsepersonell, må opplyses om at det finnes et forbund. - De som kontakter oss har ofte spørsmål knyttet til sykdommen, sier Fladby. Han forteller at de gjerne svarer på spørsmål om rettigheter eller spørsmål mer knyttet til det sosiale. Fladby har en oppfordring til diabetikere: - Meld deg inn og engasjer deg! Det gir styrke og større tyngde i samfunnet. Fladby forteller at de har ulike prosjekter på gang. - "En god start" er ett eksempel. Her gir vi foreldre og barn opplæring på sykehus rundt i landet. Ellers har forbundet "foreldre og barn"-grupper og ungdomsgrupper i alle fylker. Hva er diabetes? Verdens diabetesdag Lørdag 14. november er Verdens diabetesdag. Her kan du lese mer om hva man gjør for å markere dagen i ditt fylke. Denne artikkelen ble publisert for første gang i mars 2003. |
Oppdatert:
9. november 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
