Av: Anna Stella Kyed, sykepleier

Relaterte artikler:

Nevrologi
Pregabalin når epilepsimedisinene ikke virker

En stund etter det første anfallet som 17-åring, fikk hun nye anfall. Det økte på med anfall slik at hun til slutt hadde 2-3 generaliserte anfall med kramper og bevisstløshet per dag. Strømsø Larsen fikk diagnosen epilepsi, noen piller og lovord om å bli bra av legen. Hun skulle komme til kontroll et halvt år senere. Men Strømsø Larsen ble ikke anfallsfri.

Lang vei å gå
Hun har prøvd det meste av medisiner. Nå har hun anfall cirka en gang i måneden. I 6 år fikk hun behandling ved Haukeland Sykehus. Det var først da loven åpnet for fritt sykehusvalg at hun kom til Spesialsykehuset for epilepsi HF, utenfor Oslo. - Der er alt bygget opp for å gi en mest mulig helhetlig behandling. Man blir godt tatt vare på, sier Strømsø Larsen.

Strømsø Larsen har flere typer anfall. For omgivelsene er det de generaliserte toniske og kloniske anfallene som er de mest skremmende fordi man faller om bevisstløs og får kramper. Hun opplevde likevel at hennes omgivelser tok det bra. - Foreldrene mine var selvsagt bekymret men jo lenger jeg kom, jo lenger kom de i mestringen av det at jeg hadde epilepsi.

Fra diagnose til hverdag
- Jeg har visst fått epilepsi, det var meldingen hun ga en venninne rett etter at diagnosen ble stilt. - Hæ, hva er det, svarte venninnen. Og det er et godt spørsmål. Strømsø Larsen forteller at det er over 2.000 forskjellige typer epilepsianfall.

Først var hun lettet over å få en diagnose. - Men det var irriterende å være 17 år å plutselig få vite at drømmen om lappen ble knust. Hun endret ikke på livsførselen og fortalte ikke at hun hadde fått epilepsi. - Jeg var redd for å bli en som var syk og måtte ha hjelp. Hun begynte i steden å lese om epilepsi og likte dårlig det hun fant. - Jeg ble skuffet og redd når jeg leste. Det var mye skremmende informasjon. Samtidig informerte ikke legene om hvor greit det faktisk kunne være å leve med epilepsi. Alle var veldig problemorienterte.

En periode fikk hun venner til å fortelle om diagnosen sin når hun traff nye mennesker. Det ble for tøft å fortelle om det selv. - Og det var en periode der livet ikke føltes som det var mye vits å leve. Strømsø Larsen grøsser litt. Selv valgte hun å bearbeide det å få epilepsi med venner. Hun har takket nei til profesjonell hjelp på spesialsykehuset. - Det var litt sent for meg.

En begrenset hverdag?
- For meg var det viktig å få alle fakta på bordet. Da kunne jeg forholde meg til det å ha epilepsi og til å leve med den diagnosen, forteller Strømsø Larsen. Og diagnosen har satt begrensninger på livet hennes. Hun kan ikke kjøre bil og er avhengig av medisiner som hun må huske å ta med hvis hun skal reise. Mer betydningsfullt er det kanskje at yrkesvalget har blitt til mye på grunn av epilepsien.

- Jeg ville egentlig bli lege, smiler hun. En stund vurderte hun også sykepleien. Men for henne var det uaktuelt å jobbe med pasienter så lenge hun hadde krampeanfall. - Jeg valgte læreryrket blant annet på grunn av sikkerhet. Dessuten tror jeg at elever har godt av å se syke lærere.

Strømsø Larsen har problemer med å se at det er noen forskjell på en epileptiker og en som ikke har diagnosen. - Jeg lever jo med epilepsien, det er en del av meg. Men det er ikke alt som er lett å forklare med en diagnose som oftest er usynlig. Skal jeg fortelle folk at jeg får attføring for eksempel, spør hun.

Strømsø Larsen forklarer at å få epilepsi har gitt henne mye. - Nå går det veldig greit. Jeg har fått mange venner og hatt opplevelser jeg ikke ville hatt ellers. Og det er spennende å jobbe med mennesker som har samme problemer som en selv, avslutter Strømsø Larsen med et smil.

Forbund for epileptikere
Norsk Epilepsiforbund (NEF) er moderorganisasjonen til Norsk Epilepsiforbunds ungdom (NEFU). Det er ganske vanlig å få epilepsi i barne eller ungdomsårene, derfor er det mange henvendelser som kommer til Norsk Epilepsiforbunds ungdom. Dessuten er mange som ønsker å delta på kurs, seminarer og leirer i regi av NEFU.

De fleste henvender seg til forbundet fordi de føler at de har fått for lite informasjon av legene om diagnosen. Noen ganger har de spørsmål de tror NEFU kan svare bedre på enn det legen kan. - Og vi kan mer om epilepsi enn mange allmennleger. Det vi i alle fall kan bedre er det å leve med epilepsi, sier nestlederen for NEFU til Lommelegen.no. Hun presiserer at de kan avkrefte en del usannheter, men at de for eksempel sender spørsmål om medisiner videre til leger.

Det er ofte foreldre som tar kontakt med NEFU. Spørsmålene de stiller handler ofte om: Hva gjør vi med-¦? Og vi kan for eksempel hjelpe til med å finne ut hvilke støtteordninger de kan ha rett til.
Hva gjør du
Dersom du opplever at noen får et epileptisk krampeanfall er det greit å vite hva du skal gjøre. Strømsø Larsen gir deg denne oppskriften:

1. Vær rolig, det går over.
2. Ikke putt noe i munnen, verken drikke, pinner eller annet.
3. Ikke prøv å hold igjen krampene, men legg gjerne noe mykt under hodet.
4. Hold vekk unødvendig nysgjerrige tilskuere om mulig.
5. Hvis det varer mer enn 2-5 minutter og du ikke kjenner personen og vet hvor lenge anfallene pleier å vare, ring 113. Ring også 113 dersom personen er skadet.

Ulike typer epilepsi Epilepsi er ikke en sykdom men et symptom.  Gjennom historien har tilstanden vært svært myteomspunnet.  Det kan være mange ulike årsaker til disse symptomene og i over 50% av tilfellene finner man ikke årsaken til anfallene.  I teorien kan alle mennesker få et epileptisk anfall men terskelen for å få et anfall er mye lavere for en person med epilepsi. Man deler anfallene grovt inn i to grupper. Generaliserte anfall starter over hele hjernen samtidig, mens de partielle starter i et bestemt område. I praksis betyr det at et epilepsianfall har mange ansikter. Ved et generalisert anfall vil personen bli bevisstløshet og få kramper. Partielle anfall kan ha mange uttrykk, slik som en rykning i en arm, repeterte bevegelser i en hånd og i ansiktet, sug i magen, eller oppovervent blikk. Under et partielt anfall kan personen være fraværende - uten å falle om bevisstløs. Et partielt anfall kan også gå over i et generalisert anfall.

Har jeg stor prolaps?

Hva skjer i foten?

Plager i bena

Fingrene lystrer ikke