| Kosthold og ernæring Jern |
|
Kroppen må ha jern for å kunne lage røde blodlegemer med evne til å transportere oksygen. Jern utgjør en viktig del av hemoglobin, molekylet som oksygen binder seg til i blodet. Uten jern dannes det røde blodceller uten evne til å frakte oksygen.
Alle celler benytter i tillegg jern i energiomsetningen, prosessen der kroppen omdanner mat til energi. Jern lagres i kroppen , spesielt i lever, milt og beinmarg, bundet til egne proteiner, blant annet ferritin. Når man vil finne ut hvor mye jern du har i kroppen, måles ferritin-nivåene i blodet. En rekke faktorer påvirker kroppens opptak av jern. Vitamin C og "kjøttfaktoren", et fordøyelsesprotein som dannes fra kjøtt, fjærkre og fisk, fremmer opptaket av jern, mens te, kaffe, melk og egg kan hemme opptaket av jern. Dette gjelder vel og merke kun for ikke-hemjern (se under). Naturlige kilder Jern foreligger i to former i kosten. Mat fra dyreriket, som for eksempel. kjøtt, fjærkre, blodmat og fisk inneholder mye hemjern. Dette er det man ofte kaller for naturlig jern. Den andre form for jern, ionisk jern eller ikke-hemjern, finner man særlig i mat fra planteriket, som korn, frukt og grønnsaker. Hemjern tas lettere opp i kroppen enn ikke-hemjern. Dagsbehov For kvinner er dagsbehovet for jern 12-18 mg, mens det for menn er 10-12 mg. Gravide trenger ofte et ekstra jerntilskudd. Hvor mye jern du trenger å ta og når du behøver jerntilskudd, bør bestemmes ut i fra en måling av kroppens jerndepot utført tidlig i svangerskapet. Kvinner i overgangsalderen og personer over 60 år Beinskjørhet er vanlig blant eldre kvinner. For å forebygge dette bør kvinner i overgangsalderen og eldre kvinner ta kalsiumtilskudd, med mindre de har et særlig kalsiumrikt kosthold. Eldre oppholder seg ofte lite utendørs. Dette gjør at kroppen ikke danner nok vitamin D. Kroppens evne til å ta opp vitamin D avtar også med alderen. Dersom en ikke tar tran eller spiser lite fet fisk, bør man ta et vitamin D-tilskudd. Det finnes kalsiumtabletter som er tilsatt vitamin D. Mangelsymptomer Jernmangel er en av de mest utbredte mangelsykdommene i verden og forekommer både i rike og fattige land. Personer med lavt kalori-inntak som små barn, eldre og personer som slanker seg er utsatt for jernmangel. Ungdom i vekst, blodgivere og kvinner som har menstruasjon har økt jernbehov og utgjør en annen risikogruppe. Når kroppen har for lite jern, dannes det røde blodlegemer uten evne til å transportere oksygen, og du får blodmangel. Blodmangel gjør deg blant annet blek og slapp. Vær oppmerksom på at du ikke nødvendigvis har jernmangel selv om du føler deg uopplagt over lengre tid. Bivirkninger og overdosering Et problem ved å ta jerntilskudd er bivirkningene. De vanligste er forstoppelse, diaré, kvalme, magesmerter og halsbrann. Bivirkningene vil variere fra preparat til preparat. Plages du av bivirkninger ved jerntilskudd, kan det hjelpe bare å bytte preparat. Tilskudd som inneholder hemjern gir mindre bivirkninger enn preparater med ikke-hemjern, både fordi de inneholder mindre jern, men også fordi de ineholder såkalt "naturlig" jern. Enkelte personer har en arvelig sykdom som resulterer i økt opptak og lagring av jern, primær hemakromatose. Dette kan føre til skader på kroppens organer, for eksempel leveren. Langvarig bruk av høydoserte jernpreparater kan også føre til hemokromatose. For barn kan selv noen få jerntabletter være giftig og potensielt dødelig. Oppbevar derfor jerntablettene din utilgjengelig for barn. |
Oppdatert:
29. april 2003 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
