Denne artikkelen ønsker å gi deg gode råd dersom dykking skal være en del av ferien din. Videre vil artikkelen fortelle deg det du trenger å vite om dykkesyke (trykkfallsyke), nitrogennarkose, trykkutlikningsproblemer, barotraumer og farlige dyr i havet.
Spennende hobby!
Dykking er noe av det mest spennende du kan gjøre når du er ute og reiser til varmere strøk og det har blitt ganske vanlig å kombinere ferien med dykkekurs. Kvaliteten på dykkerkursene er svært varierende og det kan gå utover sikkerheten. Tar du et anerkjent dykkekurs i Norge, får du vite om alle farene ved å dykke. Ikke alle dykkekurs i utlandet tar for seg dem.
Vær frisk når du dykker! Når du skal dykke er det viktig at du er i psykisk balanse og at du er fysisk helt frisk. Selv en lett forkjølelse kan få konsekvenser under høyt trykk.
Dykking og medikamenter
Dersom du dykker i områder der det er malaria er det viktig at du er oppmerksom på at tablettene som forebygge malaria, særlig lariam, kan gi bivirkninger som for eksempel; svimmelhet og endret romoppfattelse. Får du slike bivirkninger, skal du avstå fra å dykke helt til bivirkningene har forsvunnet. Enkelte dykkesentre tillater ikke reisende som går på Lariam å dykke.
Dykking er høyrisikosport Dykking er klassifisert som høyrisikosport. Risikoen er sterkt knyttet til at de som dykker ikke gjør som de skal. I følge tall fra USA er det 3-9 dødsfall per 100 000 dykkere per år. Om man dykker med pålitelig utstyr og følger alle regler for sikkerhet, er dykking lite farlig. Ca 60 % av alle dødsfall i forbindelse med dykking skyldes rett og slett drukning, ofte i forbindelse med at man får panikk. Mennesker med psykiske problemer, særlig de med tendens til angst eller klaustrofobi, skal kort og godt ikke drive med dykking.
Hvorfor får man dykkesyke?
Dersom du dykker ned til 10 meters dyp, vil trykket på kroppen din være dobbelt så stort som ved overflaten. Ved 20 meter er trykket tre ganger så stort. Etter et langvarig dykk kan vi litt enkelt tenke oss at blodet står under trykk akkurat som innholdet i en brusflaske. Dersom vi stiger for fort, vil vi få samme effekten som når vi åpner brusflasken - bobler. Disse boblene kan være livsfarlige, fordi de kan sette seg fast og stoppe til små blodårer, i verste fall i hjernen eller hjertet.
Dykkesyke- også i fly
Alle som dykker vet at dykkesyke (trykkfallsyke) kan oppstå dersom man stiger til overflaten for fort etter et dypt eller langvarig dykk. Det mange ikke er klar over, er at trykket fortsetter å synke dersom vi setter oss i et fly etter å ha dykket. Jo høyere vi kommer, jo lavere blir trykket. Det finnes flere eksempler på at dykkere som har utført dykk uten å merke noe, får symptomer på dykkersyke under flyreisen hjem fra ferie. Det er viktig å understreke at dette kun er et problem dersom du flyr etter at du nettopp har dykket. Vanlige flypassasjerer får ikke trykkfallsyke.
Vanlige rutefly har trykkabin som gjør at trykket aldri vil bli lavere en tilsvarende 2400m (som på toppen av Galdhøpiggen). Skal du dykke før du skal ut å fly med rutefly, gir følgende regel retningslinjer for hvor lenge du må vente:
Dykking uten dekompresjonsstopp - 12 timer
Dykking med dekompresjonsstopp - 24 timer
Faktorer som høy alder, overvekt og alkoholinntak vil øke tendensen til trykkfallsyke.
Hva er dykkersyke?
Synonymer: trykkfallsyke, bends.
Dykkersyke opptrer ved for rask oppstigning etter et dypt eller langvarig dykk. Under oppstigningen faller trykket rundt deg for hver meter du beveger deg oppover. Dette kan få fysikalsk oppløst gass til å gå over i gassform og danne bobler, på samme måten som innholdet i en seltersflaske danner bobler når korken vippes av (og trykket faller). Gassboblene kan sette seg i forskjellige organer i kroppen, eller i blodårer. Hvis det sitter en gassboble i en blodåre, kan blodet i blodåren stanse opp. Gassboblen fungerer akkurat som en blodpropp.
For å unngå dykkersyke er det viktig at du alltid holder deg innenfor gjeldende dybde- og tidsbegrensninger. Du må også gjøre dekompresjonsstopp etter tabell ved dype eller langvarige dykk.
Symptomer på dykkersyke
Symptomene kan begynne like etter dykket ble avsluttet, eller i løpet av de neste 24 timene. I sjeldne tilfeller kan de begynne enda senere. Hvor alvorlig dykkersyken er, avhenger av hvor i kroppen gassboblene sitter. Gassbobler i huden er for eksempel mindre alvorlig enn gassbobler i hjernen. Symptomene ved dykkersyke kalles bends, og de deles inn i type 1 og type 2.
Type 1-bends. Dette er de symptomene på trykkfallsyke som er vanligst. Symptomene blir gradvis verre. Leddbends. Smerter i store ledd, det er vanskelig å bevege leddene. Hudbends. Kløe og rødprikket utslett. Lymfebends. Hevelser.
Type 2-bends. Dette er alvorlige og livstruende symptomer på dykkersyke. Symptomene kan opptre alene eller sammen med type 1-bends. Hjernebends. Trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Lammelser. Eventuelt synsforstyrrelser. Ryggmargbends. Nedsatt følelse i områder av huden, lammelser, gangvansker, manglende kontroll på vannlating og avføring. Bends i balanseorganet. Svimmelhet og hørselstap. Chokes (kvelning). Tung pust, hoste, brystsmerter, blå hudfarge, tiltagende sløvhet, puste- og hjertestans.
Behandling av dykkersyke
Kontakt lege hvis du har overskredet dybde- og tidsbegrensninger uten tilstrekkelig dekompresjonsstopp. I Norge har Haukeland sykehus, avdeling for hyperbarmedisin vaktordning for dykkersyke: I tilfelle ulykker kan de nåes på telefon 55 32 30 03.
Medisinsk behandling. Alle som utvikler bends, må behandles i trykkammer. Dykkere som har overskredet dykkertabellene mye, bør behandles på samme måte selv om de (ennå) ikke har fått symptomer. Det finnes flere trykkamre flere steder i verden. I Norge finnes det flere trykkamre i Bergen, Horten, Tromsø, Ramsund, Oslo og Kristiansand. Før og under transport vil behandling med oksygen, glukokortikoid og spesielle intravenøse væsker (dekstran) være aktuelt. Fly- eller helikoptertransport til nærmeste trykkammer må foregå i fly med trykkabin eller i lav flyhøyde, helst under 300 meter.
Nitrogenrus Når man dykker på mer enn 15 m dyp vil dømmekraften kunne reduseres på grunn av den store nitrogenmengden man får i blodet. Dette følger "Martinis lov": 15 dybdemeter tilsvarer én Martini, 30 meter tilsvarer to Martini osv. Rusen er i seg selv ikke farlig, men den kan føre til at man blir uforsiktig, og at man mister orienteringsevnen, så man ikke vet hva som er opp eller ned.
Nitrogennarkose
Forvirrings og sløvhetstilstand som oppstår når gasstrykket i hjernen blir for høyt. Forekommer hos dykkere som går dypere enn 30 meter når de puster komprimert luft (på flasker), men er vanligere på dykk dypere enn 50 meter. Dykkere som merker nitrogennarkose må så fort som mulig stige opp og puste inn nitrogenfattig luft, men husk at en for rask oppstigning kan være farlig! Faren for nitrogennarkose reduseres dersom nitrogen byttes ut med en annen gass, for eksempel helium.
Barotraumer - trykk i øret
Under nedstigningen må trykket i mellomøret utlignes. Dersom man går for fort ned får man squeeze, som gir smerter, og i verste fall, kan trommehinnen sprekke. Dette kan være farlig, da kaldt vann i mellomøret kan føre til akutt svimmelhet og brekninger. Utligningen foregår ved at man holder for nesen mens man blåser ut og svelger. En sjelden kan man få utblåsning av membranene mellom det indre øre og mellomøret, om man presser på for hardt under forsøk på utligning. Dette skjer fordi man får høyre trykk i det indre øre enn det er i vannet på det dypet man er, mens man har trykk som ved overflaten inne i mellomøret. Dette er en alvorlig tilstand. Om man får vondt i øret under neddykking, skal man stige litt opp og utligne trykket forsiktig. Om man har brukt slimhinneavsvellende nesedråper for å unngå øreproblemer, og effekten av disse har gått ut mens man er nede, kan man få omvendt blokkering ved oppstigning. Trommehinnen kan da sprekke fordi den buler utover.
Luftemboli i lungene Noe av det farligste som kan skje under dykking er at lungeblærene sprenges fordi man holder pusten ved oppstigning. Det kan da komme luft inn i lungevenene, og denne luften går via hjertet til pulsårene, og man får såkalt luftemboli. Dessuten kan man få pneumothorax, som betyr at det samler seg luft inne i brystkassen, utenpå lungene, slik at lungene ikke kan fungere.
Dykking og medikamenter
Dykkere skal ifølge produsenten ikke bruke Lariam (mot malaria), da Lariam hos noen personer kan nedsette dømmekraften. Alle medisiner med "varseltrekant" (sterke smertestillende medisiner og sovemedisiner) mot bilkjøring skal selvfølgelig unngås av dykkere. Man må absolutt ikke drikke alkohol før dykking.
Farlige dyr i havet
Risikoen for å bli angrepet av hai er svært liten. De fleste dykkere synes at det å få se hai er en stor opplevelse. Det er hovedsakelig de store pelagiske artene, som hvithai og tigerhai som er farlige. Harpunjakt under vannet fører til at det flyter blod, og det tiltrekker og opphisser haiene, og øker risikoen for haiangrep. Noen av fiskene i korallrev er territorielle, som murener og avtrekkerfisk, og kan angripe kraftig om man kommer for nær. Det finnes mange giftige dyr i havet, både fisk med stikkende pigger: kalkunfisk, skorpionfisk, piggskater, steinfisk, fjesing, livsfarlige maneter (maneter skal man holde seg langt unna i tropene),ildkoraller, vakre conussnegler med en giftharpun som er like farlig som et slangebitt, og kråkeboller. Fellesnevneren er "bare se, men ikke røre".
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Denne artikkelen ønsker å gi deg gode råd dersom dykking skal være en del av ferien din. Videre vil artikkelen fortelle deg det du trenger å vite om dykkesyke (trykkfallsyke), nitrogennarkose, trykkutlikningsproblemer, barotraumer og farlige dyr i havet.
